Internasjonal terrorisme 

Terrorisme er en stor trussel over hele verden. De siste 20 årene har de fleste terrorangrep foregått i Sør-Asia, Midtøsten og Afrika sør for Sahara. Det har også vært mange terrorangrep i Europa. Også i Norge, senest i august 2019.

Hva er egentlig terrorisme? For å forklare det må vi også forstå begrepene «ekstremisme» og «radikalisering». Hvorfor er det noen som utfører terrorangrep, og hva kan samfunnet gjøre for å bekjempe det? 

Terrorangrepet på World Trade Center i New York 9/11

Hva er ekstremisme? 

En ekstremist er villig til å bruke vold og terror for å bekjempe demokratiet. Det kalles også radikalisering. Anti-demokratiske grupper ønsker å oppnå politiske mål, men sjelden gjennom debatt og diskusjon. Hva det politiske målet er, kommer an på hvilken gruppe ekstremisten støtter. I Norge er det to former for ekstremisme som utgjør en sikkerhetstrussel: islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme. 

Eksremister holder opp flagg og demonstrerer

Islamistisk ekstremisme 

Islamistiske ekstremister bruker religionen islam til å rettferdiggjøre sitt politiske syn og sine handlinger. Derfor mistenkes ofte vanlige muslimer for å være ekstremister. Det er derfor viktig å skille mellom religionen islam, og den politiske ideologien islamisme.

Islamisme er at islam ikke bare skal være en religion, men også et politisk system. De bruker Koranens opprinnelige lover (Sharia) for å styre et moderne samfunn. Eksempler på islamistiske ekstremistgrupper er al-Qaida, Boko Haram og Den islamske staten (IS). 

Mange islamister jobber for sine mål med fredelige og demokratiske midler. De som bruker vold for å oppnå et islamistisk samfunn, kalles islamistiske ekstremister. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
IS terrorist holder opp et bluss

Høyre-ekstremisme 

Høyre-ekstremisme kan være fascisme, nazisme og rasisme. De siste årene har det også vokst frem et stort anti-islamsk miljø.

Gruppene knyttes til høyresiden i politikken. Kort fortalt ønsker høyresiden at staten skal ha mindre makt. De ekstreme aktørene er imot demokratiet, og ønsker ikke en sterk stat som styrer enkeltmennesket. De ser også på noen menneskeraser som truende for sitt politiske syn. 

Fascisme og nazisme 

Fascisme og nazisme legger vekt på ekstrem nasjonalisme. Det betyr at nasjonen fremhever seg fremfor andre nasjoner. De ønsker å utvide sine nasjonale grenser for å oppnå større makt.

Italia og Tyskland på 1930- og 1940-tallet ble styrt av en fører som bestemte alt. De utviklet også en politikk som gikk ut på å utrydde visse raser, folkeslag og menneskegrupper.

De som støtter denne politikken i dag kalles nynazister. 

Anti-muslimer

For høyreekstreme grupper i vestlige land, blir muslimer ofte sett på som hovedfienden. De mener de har rett til å bekjempe islam.

Frykten for islam og muslimer kalles islamofobi.

Ku Klux Klan 

Ku Klux Klan ble stiftet i 1865 i USA. Gjennom vold og drap skremte de den svarte befolkningen fra å gjøre bruk av stemmeretten sin. 

Organisasjonens medlemmer skjuler ansiktet under hvite hetter, og har et rasistisk menneskesyn. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Nynazist omringet av politi

Hva er terrorisme? 

Terrorisme er ikke et nytt fenomen. Vi kan lese om det i noen av menneskehetens eldste tekster.

Et terrorangrep vil alltid være motivert av et politisk mål. De som blir rammet, forstår ikke alltid bakgrunnen for angrepet. 

Noen folkegrupper utfører terroraksjoner for å løsrive seg fra et land (separatister).

En islamistisk terrorgruppe vil at staten styres etter deres ekstreme tolkning av islam. 

Terrorisme ønsker å skape mest mulig frykt. Angrepene rammer ofte helt uskyldige mennesker.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

FNs definisjon på terrorisme 

FN har foreløpig ikke kommet frem til en definisjon på begrepet terrorisme. Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, har foreslått en definisjonen. Den støttes blant annet av Norge.

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig, og med vilje, utfører en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom. Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge frem et politisk mål, er dette å regne som terrorisme.»

Sitat er omskrevet for å lettere forstå innholdet.  

Eksempler på terrorisme kan være angrep mot flytrafikkterrorbombing og angrep på sivile.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Radikalisering 

Radikalisering er når en person aksepterer vold for å nå sine politiske mål. Hvorfor skjer dette? Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person radikaliseres.  

Ifølge FN er det flere årsaker til radikalisering: 

1. Søken etter tilhørighet og trygghet

Personer som føler seg utenfor i nærmiljøet, kan søke mot miljøer som er mer imøtekommende. Det å oppleve trygghet og anerkjennelse betyr mye for oss.

Det er ikke sikkert poenget er å bli ekstremist eller rasist. Men det er lett å bli påvirket av de man er sammen med.

2. En følelse av urettferdighet

Innvandring er for mange høyreekstreme årsaken til høy arbeidsledighet. De føler seg dermed urettferdig behandlet. I en slik situasjon kan noen delta i ekstreme miljøer for å hevne seg på samfunnet.  

3. Sosial frustrasjon

Mange ekstremister har en fortid som kriminell med bruk av narkotika og alkohol.

Andre kan ha en sosial frustrasjon på grunn av mobbing, rasisme og arbeidsledighet. Dermed kan vold blir tiltrekkende. De har ofte behov for noen å skylde på. 

4. Søken etter spenning eller mening i livet

Film, TV-serier og dataspill kan kanskje bidra til at noen søker etter voldelig ekstremisme. Mange blir tiltrukket av actionvold, våpen og uniformer. Voldelig ekstremisme er en måte å leve ut fantasien om å være en helt. Det kan bli en kamp mellom den virkelige verden, og ekstremistenes fantasiverden.

Dataspill kan ikke gjøre deg til en terrorist.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Mennesker som går i demonstrasjonstog på kvelden

Frihetskamp eller terrorisme? 

Noen kaller det terrorisme. For andre er det en frigjøringskamp.

Derfor er det så vanskelig for FN å finne en god definisjon. Her er to eksempler på hvorfor dette er så vanskelig å definere:  

Under 2. verdenskrig i Norge drev motstandsfolk med sabotasje og terror mot de tyske okkupantene. For nordmenn var dette en del av den norske frigjøringskampen. Tyskerne så på det som terrorhandlinger.

I konflikten mellom Israel og Palestina mener FN at israelerne okkuperer det som opprinnelig var ment å være palestinsk land. Etter folkeretten gir dette palestinerne rett til væpnet motstand. 

Folkeretten bestemmer hva land kan gjøre, og ikke gjøre.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brennende bil i veien

Terrorisme i Norge 

Norge er ikke beskyttet fra terror. Det har vi sett de siste årene. Noen miljøer i Norge opplever at muslimske innvandrere utgjør en trussel, eller bidrar til økt arbeidsledighet.

I tillegg finnes frykt for islamistisk terrorisme. Dette synet på muslimske innvandrere kan styrke høyreekstreme miljøer. De er også aggressive mot norske myndigheter som bidrar til økt innvandring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Roser lagt ned for å minnes de som gikk bort 22 juli

Terrorisme på norsk jord 

Vi har ikke opplevd mange terrorangrep i Norge etter 2. verdenskrig, men noen hendelser har satt dype spor:

Holmlia-drapet

I 2001 blir Benjamin Hermansen knivdrept på Holmlia. Han hadde norsk mor og ghanesisk far. Gjerningsmennene var medlemmer i den nynazistiske organisasjonen Boot. 

Utøya-massakren

22. juli 2011 blir Regjeringskvartalet bombet, og en massakre finner sted på AUFs sommerleir på Utøya. 77 mennesker blir drept. Gjerningsmannen var høyreekstremisten Anders Behring Breivik.

Angrepet på al-Noor-moskeen

17. august 2019 blir Al-Noor Islamic Centre i Bærum angrepet. Gjerningsmannen er en 21 år gammel hvit, norsk statsborger – en rasist og «hvit makt»-tilhenger født og oppvokst i Bærum.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Minne over alle som mistet livet på Utøya

11. september 2001, USA

Etter at USA ble rammet av terror 11. september 2001 lanserte daværende president, George W. Bush, begrepet «kampen mot terror»Hevnlysten var stor, og det skulle settes inn alle midler for å ta de skyldige.

USA satte inn enorme ressurser i krigen mot terror. Det handlet om å ta knekken på terror en gang for alle. 

📷  En lysinstallasjon i New York til minne om alle som mistet livet under terrorangrepet 11. september 2001.

22. juli 2011, Norge

Da statsminister Jens Stoltenberg skulle tale til det norske folk 25. juli 2011 brukte han ord som åpenhet, demokrati og trygghet. Han fyrte ikke oppunder begreper som hevn og krig. Nå måtte Norge stå sammen, og møte hverandre med respekt, åpenhet og kjærlighet.

Statsminister Stoltenbergs appell i rosetoget på Rådhusplassen 25. juli 2011: 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lysinstalasjon til minne om alle som mistet livet 11 september

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images / NRK Skole