Læreplantilkobling

Fag

KRLE

Samfunnsfag

Naturfag

Norsk

Core Kjerneelementer

  • Kropp og helse
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

2. trinn
Naturfag
  • utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
2. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
4. trinn
KRLE
  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Naturfag
  • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar

Tristhet er bra for oss

Tristhet er en følelse vi alle har ganske ofte. Vi kan si at tristhet er en «nedover-følelse». Mange ting går nedover når du er trist. Tristhet er både nyttig og bra for oss.

Kan det stemme?

Du blir trist når du mister noe

Følelsen trist kommer ofte når du mister noe eller noen. Eller når noe blir ødelagt eller når du ikke får det har gledet deg til. Når vi er triste sier vi ofte “Jeg er lei meg”. Mange blir også lei seg om de føler seg utenfor, ikke får lov til noe eller når de savner noen.

Kan du huske en gang du savnet noen og ble lei deg?

Sad Child At Home Sitting On Sofa

Tristhet går nedover

Mange ting går nedover når man kjenner tristhet. Kroppen blir ofte litt bøyd nedover, øynene henger litt og munnen blir nedovermunn. Tristhet gjør at du gråter eller har veldig lyst til å gråte. Noen barn blir sinte når de er lei seg. Noen blir stille og sier nesten ingenting. Når du er trist kan kroppen kjennes tung, som om den beveger seg saktere enn den pleier. Du kan bli urolig, og triste tanker kommer gjerne om igjen og om igjen inni hodet.

Har det skjedd deg?

Speideren og vokteren kan gjøre deg trist

Tristhet kan bety at Speideren leter etter ting du ønsker deg, men kanskje ikke kan få eller har mistet. Vokteren kan også bli for ivrig med å lete etter farer, så den hindrer deg fra å få ting som du ønsker deg. Da kan også den triste følelsen komme. Den kloke kommer i bakgrunnen når noe er trist. Men Den kloke kan hjelpe deg med å lete etter noe som kan trøste deg.

Hva hjalp sist du var trist?

 

Vokteren lytter

Tristhet gir oss trøst

Du tenker kanskje at du aldri vil være trist. Men triste følelser er viktige for at du selv og andre skal oppdage at du trenger støtte og hjelp. Man kan si trøstende ord til deg, holde rundt deg, gi deg en klem eller forsøke å muntre deg opp. Da er det også enklere for Speideren og Vokteren å roe seg og gi like mye plass til Den kloke. Når mennesker trøster hverandre kommer vi tettere sammen.

Hva slags trøst liker du best?

Tristhet er en BLÅ følelse


Blå som når sola har gått ned, og himmelen begynner å bli mørk.

Stor tristhet blir sorg

Noen ganger opplever man ekstra vonde ting som gjør at man blir ekstra trist. Det kan for eksempel være at noen dør, at mamma og pappa skiller seg, at bestevennen din flytter. Da kan vi kalle følelsen for sorg.

Det er vanlig å få sorg når man mister noe eller noen man er veldig glad i. Når man har sorg trenger du ekstra trøst og støtte, og mange føler at det er fint å kjenne på at andre vet hvordan du har det.

Har du opplevd sorg noen gang?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Trist gutt sitter alene i mørket

Å øve seg på å fortelle


Vi mennesker synes ofte det er enklere å fortelle hemmeligheter til en robot. Du kan fortelle roboten Hjernus hva du vil, han sier ingenting.

Vil du Hjernus skal fortelle det du sier til en voksen?

Fortell Hjernus

Nysgjerrig?

Les mer om hvordan vi jobber for barns psykiske helse

 

Tekst: Kjersti Corneliussen / Hjernelæring

Illustrasjoner: Hjernelæring / Getty Images