Uranus har ett innviklet ringsystem

Uranus er den tredje største og fjerde tyngste av solsystemets planeter, og den sjuende regnet i avstand fra sola. 63 jordkloder ville fått plass i Uranus. Likevel er den bare 14,5 ganger tyngre enn jorda. Det er fordi den består av gass og ikke stein. Denne lyseblå planeten har et innviklet ringsystem og i alt 27 måner som går i bane rundt den gasskula.

På grunn av den store avstanden fra sola er temperaturen 214 kuldegrader i de øverste skylagene

Fordi Uranus også er enormt langt unna jorda, er den vanskelig å se på nattehimmelen.

Uranus er en av solsystemets mest forblåste planeter, med vindhastigheter opptil 900 km/t. Full storm på Jorda er bare rundt 90 km/t.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Uranus
Uranus

Atmosfæren 

Uranus ser blå ut fordi skyene av frossen metan absorberer den røde delen av lyset fra sola. Når ultrafiolette stråler fra sola treffer metangassen, dannes en dis som skjuler de nedre delene av atmosfæren. Derfor ser planeten så rolig ut. Men under den fredelige fasaden raser kolossale skyer av ammoniakk og vann av gårde i 900 kilometer i timen på grunn av planetens rotasjon og voldsomme vinder. Uranus stråler fra seg den svake varmen den får fra sola, og kjernen er usedvanlig kald.

Ringene

Uranus har 11 ringer som står på høykant sett fra jorda. De strekker seg fra 12 500 til 25 600 km fra planeten. De er smale og ligger svært spredt – det er egentlig mer mellomrom enn ringer. Alle ringene, unntatt den innerste og den ytterste, er mellom 1 og 3 km brede. Ingen er mer enn 15 km tykke. De består av støv, stein og svarte biter av et stoff som inneholder mye kull.

Oppbygningen 

Uranus består av tre ulike deler: Ytterst ligger en atmosfære av hydrogen, helium og andre gasser. Under den finner vi et lag av vann, metan og frossen ammoniakk. Innerst ligger en kjerne som består av stein og is. Elektriske strømmer i islaget gir planeten et magnetfelt. Uranus er svært lett i forhold til størrelsen – det skyldes at den stort sett består av lette stoffer.

Banen

Uranus bruker 84 jordår på å kretse rundt sola. Hele tiden ligger den veltet 98 grader på siden. Det skyldes trolig at den kolliderte med noe på størrelse med en planet da den var ung. Fordi den ligger sidelengs, peker hver pol rett mot sola i 21 år av gangen. Da ligger den ene polen i konstant sol, mens den andre ligger i konstant mørke. Men sollysets styrke på Uranus er bare en kvart prosent av det vi er vant til på jorda, så det blir ikke så varmt der. Banen er litt oval, og minsteavstanden til sola er 186 millioner kilometer nærmere enn maksavstand

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av hva Uranus består av
Illustrasjon av hva Uranus består av

Da Voyager 2 (som er en romsonde)passerte Uranus i 1986, observerte sonden ikke bare planeten, men mange av månene også. Miranda, den minste og innerste av Uranus’ fem hovedmåner, liknet ikke noen annen måne i solsystemet. Den var full av sprekker og ujevnheter og så ut til å være klemt sammen av mindre biter som ikke passer helt i hop. Miranda har urgammelt terreng som tydeligvis består av forskjellige mindre biter fra ulike tidsperioder. Den kan ikke være dannet i ett stykke. Astronomene tror at Miranda kan ha blitt knust av en kjempekollisjon for lenge siden, og at tyngdekraften senere har trukket bitene sammen igjen på en skjev og tilfeldig måte.

Miranda, Uranus moon, in the outer space. 3d render
Miranda, Uranus moon, in the outer space. 3d render

Kilder:

  • Universet Junior 2019
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Ukjent
    5. Getty Images