USAs demokratiske system

USA er en republikk. Det betyr at USA har en folkevalgt president istedenfor en konge.

USA er også en forbundsstat. Det vil si at landet består av 50 delstater. Disse kan i stor grad vedta egne lover. For eksempel har Texas i sør helt andre lover enn Minnesota i nord.

Samtidig har USA en overordnet sentralmakt som ligger i hovedstaden Washington D.C.

Kongressen vedtar lovene som gjelder for hele USA. Den består av representanter fra alle delstater.

Supreme Court (Høyesteretten) passer på at alle statene følger den amerikanske grunnloven.

Presidenten har ansvar for å ta i bruk lovene som kongressen har vedtatt. Presidenten velges for fire år og kan kun gjenvelges én gang.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Valg november 2020

I USAs kongress er det to store partier som dominerer politikken. Republikanerne, som regnes som konservative (forsiktige med endringer), og Demokratene som er liberale og progressive (endringsvillige).

Donald Trump er representant for Republikanerne. Joe Biden er representant for Demokratene.

3. november 2020 skal det velges ny president i USA. En hel verden venter spent på resultatet. Det er fordi USA fortsatt har verdens største økonomi, og har stor betydning i internasjonal politikk.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Donald Trump

Donald Trump er USAs nåværende president. Han vant presidentvalget i 2016. Da konkurrerte han med demokraten Hillary Clinton. Undersøkelsene før valget ga ham ikke seier, men under valgdagen overrasket han hele verden.

Før Trump ble president for USA var han kjent som en styrtrik finansmann. Han var eiendomsutvikler og hovedperson i et reality-program på TV.

Trump er fra byen New York og kommer fra en rik og velstående familie. Mange av hans familiemedlemmer har fått en viktig plass i Det hvite hus (presidentens bolig og kontor).

Down arrow

1 / 3

Down arrow

«Make America Great Again»

Trump vil få fart på USAs økonomi, og skape flere arbeidsplasser. Han liker ikke at mange fabrikker har flyttet fra USA til Kina de siste 30 årene. Han ønsker derfor å passe på amerikanske arbeidsplasser, selskaper og produkter.

Trump vil også senke skattene, og minske mange av velferdsgodene. Med velferdsgoder menes fordeler som garanterer borgere hjelp hvis de for eksempel mister jobben, eller blir syke.

Trump og Republikanerne mener at hver og en må passe på seg selv, og at det ikke burde være statens ansvar. Derfor ønsker de ikke gratis helsevesen for innbyggerne.

Trump vil også ha en strengere innvandringspolitikk (hvem som slippes inn i landet) og ha mindre samarbeid med andre land. Han har flere ganger truet med å kutte ut pengestøtte til FN (De forente nasjoner).

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Joe Biden

Joe Biden er presidentkandidat for Demokratene. Biden har erfaring som visepresident fra 2009 til 2017 med tidligere president Barack Obama.

Joe Biden er kjent for å være en god forhandler. Tidligere har han fått til avtaler mellom Demokratene og Republikanerne.

«Build Back Better»

Joe Biden ønsker store endringer i USAs sosialpolitikk. Han ønsker blant annet økt hjelp til dem som mister jobben, mer rettferdig lønn og han vil gjøre utdanning billigere.

Biden ønsker å støtte minoriteter i landet, som svarte og LHBT-personer, mot diskriminering. Han ønsker også å jobbe mer med andre land, og å få et godt forhold til EU og land i Latin-Amerika.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Slik velges USAs president

Se bort ifra at denne videoen er fra forrige presidentvalget for åtte år siden.

Den politiske situasjonen

Noen mener at USAs folk aldri før har vært så delt i to, som under denne valgkampen. Trump og Biden er svært uenige om hva som bør skje videre i USA.

Dette var veldig tydelig i debatten 30. september 2020. Isteden for å fokusere på de politiske standpunktene til hver kandidat, gikk mye av tiden til stygge personangrep. Ord som «klovn», «rasist» og «hold kjeft» ble brukt. I tillegg fikk Trump mye oppmerksomhet fordi han ikke ville fordømme (uttrykke motstand til) høyreekstreme.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0) 
    3. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0) 
    4. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0) 
    5. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)
    6. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0) 
    7. NRK Skole
    8. NRK Skole