Vannets kretsløp 

Vannets kretsløp er jordas eget gjenbrukssystem. Siden vann sjelden forsvinner fra planeten, eller kommer hit fra verdensrommet, er det vannets kretsløp som sørger for at elvene hele tiden renner ut i havene, og at atmosfæren inneholder skyer og regn. Uten dette kretsløpet ville det ikke vært liv på jorda. 

Slik foregår det

Det regnet som faller i dag har reist gjennom jordas skyer, hav og is i milliarder av år. Og hele kretsløpet drives av sola.

Fordamping fra havet

Vannet i havet varmes opp av sola, fordamper og stiger opp i atmosfæren som vanndamp.

Et eksempel på fordamping er hvis du gjør T-skjorta di våt en varm sommerdag for å kjøle deg ned. Du blir kjølt ned fordi vann som fordamper bruker av varmen fra lufta rundt og derfor synker også temperaturen.

Dampen kjøler seg ned etter hvert som den stiger, og på et eller annet tidspunkt kondenserer den, altså dugger og det formes skyer.

Omtrent 78 prosent av regn, snø eller andre former for vann som faller ut av skyene, blir ført rett tilbake til havet igjen. Resten faller ned over jordas kontinenter og øyer.

Noe av dette vannet renner ut i elver og innsjøer langs overflaten, og blir ført tilbake til havet den veien. Dette heter avrenning.

Vann føres også tilbake til havene mellom stein og jord langt nede i bakken, som jordas grunnvann. Dette kalles infiltrasjon.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Forskjellige former 

Vann som faller som snø over polene, kan noen ganger bli begravd i millioner av år, helt til det ender opp i havet i form av en isbre som beveger seg sakte forover.

Vannet som blir liggende i jordas øverste lag kan fordampe opp i atmosfæren når det blir varmet opp av sola.

Evapotranspirasjon

Akkurat som mennesker puster plantene også ut vanndamp – en prosess som kalles evapotranspirasjon. Plantene suger opp vannet fra jorda med røttene sine, og sender det tilbake til atmosfæren gjennom bladene som damp. Når dyr eter planter, tar de opp vannet i kroppen og puster det ut i lufta igjen.

Menneskelig påvirkning 

Vi mennesker endrer vannets kretsløp på jorda i stadig større grad. Vi bygger byer og demninger, og legger vannet i rør slik at vi kan bruke det i industrien, i landbruket og dessuten som drikkevann.

Når kretsløpet ødelegger 

Flom rammer titusenvis av mennesker hvert år, slik som under den ødeleggende monsunflommen i Pakistan i 2010. Denne flommen rammet rundt 20 millioner mennesker og var resultatet av det voldsomste monsunregnet på flere generasjoner.

Den 8. august 2010 gikk elven Indus over sine bredder og dro med seg hele samfunn. Det er normalt for Pakistan å få halvparten av den årlige nedbøren (250 – 500 mm) i løpet av monsunmånedene juli og august, men dette året fikk landet 300 mm i løpet av én dag – den 29. juli.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Flom i Norge 

I 1789 ble Norge rammet av Storofsen og den største flomkatastrofen noen sinne.

Vinteren 1788-1789 var tørr og kald, og på senvinteren kom det mengder med snø. Når våren kom ble det det varmt og fuktig, og i juli kom det kraftig tordenvær og mye varme.

Dette uværet satte i gang mange jordskred, og førte til både tap av menneskeliv, materiell, og naturødeleggelser. Man regner med at rundt 60 personer omkom i denne flommen.

Storofsen traff Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Klimaendringer påvirker  

Klimaet på jorda har alltid forandret seg. Gjennom millioner av år har det vært varme og kalde perioder om hverandre. Klimaendringer er derfor ikke noe nytt. Likevel ser vi at været endrer seg fortere enn noen gang i historien.

Når kloden varmes opp, vil steder med mye regn ofte få enda mer regn. Når det er varmere, fordamper det mer vann fra havet og fra land. Fordi varm luft kan holde på mer fuktighet, inneholder skyene mer regn. I Nordøst-USA er antall dager med regn fordoblet de siste 50 årene.

Når atmosfæren holder på mer vann vil den også kunne gi kraftigere stormer. Forskere tror også at havbølger vokser seg større, og beveger seg raskere,  fordi havvannet er blitt varmere.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Kilder:

Junior vitenskap 2018 © Orage Forlag AS 

Vår fantastiske planet 2017 © Orage Forlag AS 

https://www.yr.no/artikkel/de-storste-flommene-i-norge-1.6233304 

https://no.wikipedia.org/wiki/Flom 

www.nve.no