Vannets kretsløp 

Vannets kretsløp er jordas eget gjenbrukssystem. Det er vannets kretsløp som sørger for at elvene hele tiden renner ut i havene. Og for at atmosfæren inneholder skyer og regn. Uten dette kretsløpet ville det ikke vært liv på jorda. 

Slik foregår det

Det regnet som faller i dag har reist gjennom jordas skyer, hav og is i milliarder av år. Hele kretsløpet drives av sola.

Fordamping fra havet

Vannet i havet varmes opp av sola, fordamper og stiger opp i atmosfæren som vanndamp.

Et eksempel på fordamping er hvis du gjør T-skjorta di våt en varm sommerdag for å kjøle deg ned. Du blir kjølt ned fordi vann som fordamper bruker av varmen fra lufta rundt og derfor synker også temperaturen.

Dampen kjøler seg ned etter hvert som den stiger, og på et eller annet tidspunkt kondenserer den. At dampen kondenserer betyr at den blir til dugg og former skyer.

Omtrent 78 prosent av regn, snø eller andre former for vann som faller ut av skyene, blir ført rett tilbake til havet igjen. Resten faller ned over jordas land og øyer.

Noe av dette vannet renner ut i elver og innsjøer, og blir ført tilbake til havet den veien.

Vann føres også tilbake til havene mellom stein og jord langt nede i bakken, som jordas grunnvann.

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Tegning av hvordan vannets kretsløp er

Forskjellige former 

Noen ganger kan vann ligge begravd i millioner av år. Dette skjer når det faller ned som snø over polene. Dette vannet når ofte ikke havet før isbreen det ligger på sakte sklir ut i havet.

Vannet som blir liggende i jordas øverste lag kan fordampe opp i atmosfæren når det blir varmet opp av sola.

Isberg på Jökulsárlón, Island

Vann finnes i tre former

Evapotranspirasjon

Akkurat som mennesker, puster plantene også ut vanndamp. Dette kalles evapotranspirasjon. Plantene suger opp vannet fra jorda med røttene sine, og sender det tilbake ut i lufta gjennom bladene som damp. Når dyr spiser planter, tar de opp vannet i kroppen og puster det ut i lufta igjen.

Menneskelig påvirkning 

Vi mennesker endrer vannets kretsløp på jorda i stadig større grad. Vi bygger byer og demninger, og legger vannet i rør slik at vi kan bruke det i industrien, i landbruket og dessuten som drikkevann.

Demning med fossefall

Når kretsløpet ødelegger 

Flom rammer titusenvis av mennesker hvert år. Monsunflommen i Pakistan i 2010 var resultatet av det voldsomste monsunregnet på flere generasjoner. Det påvirket livet til rundt 20 millioner mennesker.

Den 8. august 2010 gikk elven Indus over sine bredder og dro med seg hele samfunn. Det er normalt for Pakistan å få halvparten av den årlige nedbøren (250–500 mm) i løpet av monsunmånedene juli og august, men dette året fikk landet 300 mm i løpet av én dag – den 29. juli.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Landsby under vann

Flom i Norge 

I 1789 ble Norge rammet av Storofsen og den største flomkatastrofen noensinne.

Vinteren 1788–1789 var tørr og kald, og på senvinteren kom det mengder med snø. Når våren kom ble det det varmt og fuktig, og i juli kom det kraftig tordenvær og mye varme.

Dette uværet satte i gang mange jordras. Jordrasene var ødeleggende for både bygninger og natur i området. Man regner med at rundt 60 personer døde i denne flommen.

Storofsen traff Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Klimaendringer påvirker  

Klimaet på jorda har alltid forandret seg. Gjennom millioner av år har det vært varme og kalde perioder om hverandre. Klimaendringer er derfor ikke noe nytt. Likevel ser vi at været endrer seg fortere enn noen gang i historien.

Når kloden varmes opp, vil steder med mye regn ofte få enda mer regn. Når det er varmere, fordamper det mer vann fra havet og fra land. Fordi varm luft kan holde på mer fuktighet, inneholder skyene mer regn.

Når atmosfæren holder på mer vann vil den også kunne gi kraftigere stormer. Noen tror også at havbølger vokser seg større, og beveger seg raskere, fordi havvannet er blitt varmere.

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Kilder: