Ytringsfrihet – kan vi si hva vi vil?

Ytringsfriheten gir oss retten til å si hva vi mener. Men kan vi si akkurat hva vi vil?

Accessibility icon Ytringsfrihet – kan vi si hva vi vil?

Hva er ytringsfrihet?

Tenk hvis du ikke fikk lov til å si din mening i klassen. At du kunne bli straffet hvis du la ut noe du synes var viktig på sosiale medier. Tenk om nyhetene var sensurert av staten.

I Norden er ikke dette et stort problem, siden vi har  demokratiske land som tar godt vare på borgernes ytringsfrihet. 

Ytringsfrihet er retten du har til å:

  • Ytre, eller si, din mening – så lenge den ikke er hatefull eller diskriminerende 
  • Motta og gi informasjon

Forklaring

 

Veien til ytringsfrihet

Vi har ikke alltid hatt rett til å si hva vi vil. Ideen om ytringsfrihet kommer fra opplysningstiden på 1700-tallet, men det var først etter 2. verdenskrig at ytringsfriheten ble sett på som en grunnleggende menneskerettighet.

I 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettigheter godkjent og ytringsfrihet var viktig. Denne erklæringen støttes av hele verden.

Artikkel 19

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Før vi fikk Menneskerettighetene var ytringsfriheten begrenset. Journalister og politikere ble ofte sensurert hvis de kritiserte regler eller regjeringen.

I Nazi-Tyskland ble forfattere og journalister som kritiserte nazismen, plassert i konsentrasjonsleirer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Er ytringsfriheten truet?

I mange land blir politikere og journalister sensurert hvis de kritiserer regjeringen. Russland er et eksempel på et land som har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjonen for både sensur og begrensninger i retten til å ytre seg.

I 2012 kom Russland med en anti-propagandalov som hindrer folk og media i å snakke om homofile. Samtidig har flere journalister fra Russland blitt truet fordi de har kritisert president Vladimir Putin. Til og med miljøaktivisten Greta Thunberg har blitt truet fordi hun snakker om klimaendringene.

Je suis Charlie

Ytringsfriheten er også truet i Vest-Europa. Her er det ikke snakk om statlig sensur, men trusler fra politiske eller religiøse grupper som vil skremme folk til å ikke si det de mener.

I 2015 ble tolv mennesker, blant dem journalister, drept i Paris fordi de hadde publisert karikaturtegninger (vitsetegninger) av den muslimske profeten Muhammed i avisen Charlie Hebdo. I sosiale medier vokste #jesuischarlie frem som en måte å vise at man tok avstand fra disse hendelsene.

Hvor går grensen?

Hvor går grensen for hva man kan si?

Dette er et vanskelig spørsmål. Loven forsvarer ytringsfriheten og setter grenser for hatefulle ytringer.

Hatkriminalitet er handlinger som blir gjort basert på hat. Det kan være urettferdig behandling på grunn av seksuell orientering, etnisitet, religion eller lignende. Det kan også være det å publisere en hatefull eller truende melding på sosiale medier, eller å oppfordre til å skade eller diskriminere mennesker som tilhører visse menneskegrupper.

Hatefulle ytringer – Straffeloven § 185

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres 
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, 
b) religion eller livssyn, 
c) homofile orientering, eller 
d) nedsatte funksjonsevne.» 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Religiøst hat og koranbrenning – et dilemma

Da den dansk-svenske Rasmus Paludan brant en koran utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm, blemuslimer over hele verden rasende. 

Er koranbrenning religiøst hat og en handling som bør forbys, eller er dette innenfor ytringsfriheten? Dette er vanskelig å svare på. Det er et dilemma.

I Sverige mener de at man kan si hva man vil, uansett hvem som blir såret eller krenket. Dette er ytringsfrihet. 

Politiet i Sverige har prøvd å stoppe aksjoner der folk vil brenne koranen, men svenske domstoler har likevel gitt folk lov. De sier det er en del av ytringsfriheten. 

Det er ikke forbudt å brenne en bok i Norge, selv om den er viktig og hellig for andre. Likevel har ikke politiet gitt folk lov til dette. De er farlig for «sikkerheten». 

I Finland er det ikke lov å si eller gjøre noe som er støtende eller truende for andre trossamfunn. Brudd på religiøs fred er en straffbar handling. Da er også koranbrenning forbudt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvordan kan vi forsvare ytringsfriheten?

Det er flere måter å forsvare og styrke ytringsfriheten på. Først og fremst bør lederne i alle land jobbe sammen, slik at flere land respekterer menneskerettighetene.

Et annet tiltak er å passe på så journalister alltid kan informere om vanskelige saker, uten at de blir truet. Journalister som ikke blir sensurert av staten eller store selskaper, er viktig for vår informasjonsfrihet. I tillegg er det viktig å anmelde hatefulle ytringer, og aktivt jobbe mot misbruk av ytringsfriheten.

Kilder:

  • Faktisk.no (31.08.2020): SIAN brente ikke Koranen på demonstrasjonen i Oslo i helgen. https://www.faktisk.no/artikler/26l/sian-brente-ikke-koranen-pa-demonstrasjonen-i-oslo-i-helgen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. FN
    5. European Parliament (CC BY 2.0) 
    6. Foto: Sébastien Amiet (CC BY 2.0) 
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images