Hva er ytringsfrihet?

Tenk hvis du ikke fikk lov til å si din mening i klassen. Eller at du ikke fikk legge ut noe du synes er viktig på sosiale medier. At du ikke fikk lov til å kritisere det regjeringen gjør. Eller at nyheter ble sensurert av staten.

I Norge er ikke dette et stort problemsiden Norge er et fullt demokratisk land som tar godt vare på borgernes ytringsfrihet. 

Ytringsfrihet er retten du har til å:

  • Ytre, eller sidin mening – så lenge den ikke er hatefull eller diskriminerende (å behandle noen dårligere enn andre) 
  • Motta og gi informasjon

Forklaring

 

Veien til ytringsfrihet

Vi har ikke alltid hatt retten til å si hva vi vil. Ideen om ytringsfrihet kommer fra opplysningstiden (1700-tallet). Men først etter 2. verdenskrig ble ytringsfriheten sett på som en grunnleggende menneskerettighet.
I 1948 ble FNs verdenserklæring om menneskerettigheter godkjent og ytringsfrihet var en sentral artikkel. Denne erklæringen støttes av hele verden.

Artikkel 19

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Før verdenserklæringen om menneskerettigheter var ytringsfriheten begrenset. Journalister og politikere ble ofte sensurert hvis de kritiserte regler eller regjeringen. I Nazi-Tyskland ble forfattere og journalister som kritiserte nazismen plassert i konsentrasjonsleirer (fangeleirer for spesielle grupper mennesker).

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Er ytringsfriheten truet?

I mange land blir politikere og journalister sensurert på grunn av deres kritikk av regjeringen. Russland er et eksempel på et land som har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjonen for både sensur og begrensninger i retten til å ytre seg.
I 2012 kom Russland med en antipropagandalov som hindrer folk og media i å snakke om homofile. Samtidig har flere journalister fra Russland blitt truet fordi de har kritisert president Vladimir Putin. Miljøaktivisten Greta Thunberg har også opplevd trusler for det hun sier om klimaendringene.

Je suis Charlie

Også i Vest-Europa blir ytringsfriheten truet. Her er det ikke snakk om statlig sensur, men trusler fra politiske eller religiøse grupper som vil skremme folk til å ikke si det de mener. I 2015 ble tolv mennesker, blant dem journalister, drept i Paris fordi de hadde publisert karikaturtegninger (vitsetegninger) av den muslimske profeten Muhammed i avisen Charlie Hebdo. I sosiale medier vokste #jesuischarlie frem som en måte å vise at man tok avstand fra disse hendelsene.

Hvor går grensen?

Hvor går grensen for hva man kan si? Dette er et vanskelig spørsmål. Norsk lov forsvarer for ytringsfriheten og  setter grenser for hatefulle ytringer. Hatkriminalitet er handlinger som blir gjort basert på hat. Det kan være urettferdig behandling på grunn av legning, etnisitet, religion eller lignende. Det kan også være det å publisere en hatefull eller truende melding på sosiale medier, eller å oppfordre til å skade eller diskriminere mennesker som tilhører visse menneskegrupper.

Hatefulle ytringer – Straffeloven § 185

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres 
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, 
b) religion eller livssyn, 
c) homofile orientering, eller 
d) nedsatte funksjonsevne.» 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

SIAN – et dilemma

29. august 2020 holdt SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) en demonstrasjon foran Stortinget. SIAN er kjent for å komme med hatefulle ytringer mot islam og innvandrere, og flere av medlemmene har blitt anmeldt til politiet.

Flere ungdommer møtte derfor opp foran Stortinget for å protestere mot demonstrasjonen til SIAN. De fleste som demonstrerte mot SIAN var fredelige, men noen grupper mistet kontrollen og gikk til angrep mot SIANs medlemmer. En årsak til opptøyene var at noen hadde delt på sosiale medier at SIAN hadde brent Koranen foran Stortinget. SIAN hadde ikke brent Koranen, men hadde kommet med stygge kommentarer om islam.

Bruken av vold fra disse ungdommene gjorde at SIAN hevdet at ytringsfriheten ble truet. Dette til tross for at deres egne handlinger ble oppfattet som veldig stygge. Etter dette har det blitt diskutert hvor mye SIAN har rett til å si og ikke. Har ikke alle ytringsfrihet i Norge?

Down arrow

1 / 3

Down arrow

Hvordan kan vi forsvare ytringsfriheten?

Det er flere måter å forsvare og styrke ytringsfriheten på. Først og fremst bør lederne i alle land jobbe sammen, slik at flere land respekterer de ulike menneskerettighetslovene. Et annet tiltak er å passe på så journalister alltid kan informere om vanskelige saker, uten at de blir truet.  Journalister som ikke blir sensurert av staten eller store selskaper, er grunnleggende for vår informasjonsfrihet. I tillegg er det viktig å anmelde hatefulle ytringer, og aktivt jobbe mot misbruk av ytringsfriheten.

Kilder:

  • Faktisk.no (31.08.2020): SIAN brente ikke Koranen på demonstrasjonen i Oslo i helgen. https://www.faktisk.no/artikler/26l/sian-brente-ikke-koranen-pa-demonstrasjonen-i-oslo-i-helgen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. FN
    5. European Parliament (CC BY 2.0) 
    6. Foto: Sébastien Amiet (CC BY 2.0) 
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images