Følgen er at platene kolliderer, driver fra hverandre eller glir inn over hverandre langs plategrensene slik at det dannes struktur hvor de fleste jordskjelvene skjer.

Plategrensene rundt Stillehavet danner det vi kaller Ildringen, et område hvor 90 prosent av verdens jordskjelv finner sted.

Når vi har påvist disse forkastningene, kan vi avgjøre hvor det er størst risiko for jordskjelv, slik at byene i området får mulighet til å forberede seg. Det som forårsaker mest ødeleggelser under et jordskjelv, er vanligvis at bygninger faller sammen.

Bristen skjer ofte flere kilometer under bakken, og det punktet kalles jordskjelvets fokus eller hyposenter. Punktet som ligger på overflaten rett over hyposenteret, kaller vi episenter. Det er der mesteparten av skadene skjer.

Jordskjelv kan ha forskjellige egenskaper, alt etter forkastningens type. Men når de skjer på havbunnen, kan de av og til utløse tsunamibølger som gjør enorme skader.

Tsunamien har stor bølgelengde og liten bølgehøyde. Det gjør at den skjuler seg blant havets normale bølger. Når bølgene kommer inn på grunnere vann ved kysten, gir den stigende sjøbunnen gnisninger som bremser dem. Når farten minsker, avtar bølgelengden. I stedet vokser tsunamien oppover og kan nå 30 meters høyde. Denne høye bølgen vil kunne nå langt inn på land med enorm kraft og skape store ødeleggelser.

Mer enn 15 000 mennesker mistet livet på grunn av jordskjelvet og tsunamien. Ødeleggelsene var enorme.

3,0–3,9
Ubetydelige skjelv føles av mange mennesker, men gjør ingen skade. Det er 100 000 slike hvert år.

4,0–4,9
Lette skjelv merkes av alle og gjør mindre skader. De skjer 15 000 ganger i året.

5,0–5,9
Et moderat skjelv gjør visse skader på svake bygninger. Det forekommer omkring 1000 slike i året.

6,0–6,9
Over 100 kraftige jordskjelv bryter løs hvert år og gjør moderate skader i befolkede områder.

7,0–7,9
Liv og materielle verdier går tapt over betydelige områder i sterke skjelv som bryter løs omkring ti ganger i året.

8,0 og over
Mindre enn tre skjelv i året faller i den største klassen, men de gir alvorlige ødeleggelser og tap av menneskeliv over vidstrakte områder.

Ved å måle tidlige bølger i jordskjelvet kan man fastslå skjelvets episenter, beregne styrken og varsle befolkningen i området før de mer ødeleggende bølgene kommer frem. Da vil avstanden fra episenteret bestemme hvor mye tid de har til å søke dekning, stoppe trafikk og slå av industrianlegg slik at ødeleggelsene kan minimeres.

Ifølge norske forskere er det liten sannsynlighet for at noe slikt kan skje igjen. Men i Norge måles all jordskjelvaktivitet, for å skaffe oss kunnskap. Dette gjør oss i stand til å sikre bygg og veier, slik at man er best skikket til å håndtere en slik situasjon.