Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Engelsk

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Muntlig kommunikasjon
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Språket som system og mulighet
  • Språklig mangfold
  • Undring og utforsking
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
  • Undring og utforsking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
KRLE
  • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
4. trinn
KRLE
  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
4. trinn
KRLE
  • sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
4. trinn
Norsk
  • reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
4. trinn
Norsk
  • følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
4. trinn
Samfunnsfag
  • samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
7. trinn
Norsk
  • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
10. trinn
KRLE
  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
10. trinn
Norsk
  • utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • gjere greie for sosialisering og drøfte korleis identiteten og sjølvkjensla til ungdom blir påverka gjennom sosialisering

Å bli bedre kjent med andre  …

…  er faktisk livsviktig for oss mennesker.

Visste du at allerede som nyfødt begynte du å knytte deg til de nærmeste rundt deg? Først foreldrene dine, så kanskje søsken, besteforeldre, og etter hvert venner, klassekamerater og lærere – eller andre folk du omgås.  

Det å føle at vi kjenner noen andre og at vi ikke er alene, er viktig for absolutt alle mennesker. Men hvorfor er det sånn? Og hvordan kan vi bli bedre kjent med menneskene vi har rundt oss? Det skal du få noen tips om her.

Mor går tur ved en elv på fjellet med baby i bæresele på magen.

Forskning viser

I Norge undersøker Folkehelseinstituttet hvert år hva som gjør at nordmenn har det bra. Det som alltid kommer på toppen av listene, er det å ha gode relasjoner.  

Forskningen viser at nær kontakt med andre mennesker faktisk gjør oss lykkeligere. Grunnen er at hjernen skiller ut hormonene serotonin og dopamin når vi opplever noe positivt. Dette gir oss en glad og rolig følelse i kroppen.

Å ha venner og familie som kjenner deg godt, kan også gi en viktig følelse av trygghet. Det er givende å vite at du betyr noe for andre. Det er også veldig godt å ha steder hvor du kan dele tanker, følelser og opplevelser med andre uten å være redd for å bli avvist.

Gode forhold kan også påvirke selvfølelsen din. Det kan hjelpe deg med å forstå hvem du er fordi identitet også skapes gjennom bekreftelse av menneskene rundt deg.

Hvis du kommer i en vanskelig situasjon, viser forskningen også at de som får støtte fra sine nærmeste, er de som klarer seg best.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To par hender holder et rødt hjerte sammen.

Fellesskap

Du har kanskje hørt at mennesker er flokkdyr? Det betyr at du rent genetisk trenger å føle at du hører til med andre mennesker. Når du blir sett og hørt av mennesker rundt deg, de som er flokken din, oppstår det som kalles samhold og fellesskap.

Fellesskapet kan du se på som den ytterste rammen. Det kan være samfunnet du lever i, skolen du går på, klassen du går i eller familien din – miljøet du lever i, rett og slett.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tegnet multikulturell folkemengde.

Samhold

Samholdet er det som er innenfor felleskapet. Det er de sterke relasjonene i de små gruppene, for eksempel vennskap eller klassen din (hvis skolen er fellesskapet). Det ekstra positive med samhold er at når vi snakker sammen, finner vi ut at vi ikke er alene om å føle og tenke det vi gjør.

Alle kan sikkert noen ganger føle at de er helt alene og at ingen andre har det på samme måte. Da kan det være en stor trøst å forstå at det vi opplever er helt vanlig.

Normaliseringen gjør det tryggere for oss å stå i de vanskelige tingene, og da blir det faktisk lettere for oss å håndtere motgang og utfordringer.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre ungdommer sitter i en park og holder om hverandre.

Ingen er like

Selv om det grunnleggende kontaktbehovet vårt er medfødt, har vi forskjellige måter å være sosiale på. Noen er kjempeskravlete, mens andre liker å tenke mer før de snakker. Noen snakker høyt, andre lavmælt. Noen er ekstroverte (de får energi av å være sammen med andre mennesker), mens andre er introverte (de henter energi ved å være på egenhånd). De fleste mennesker er kanskje en miks av mange ting.

Men uansett hva slags personlighetstrekk du har, er det viktig å bli bedre kjent med andre mennesker.

Nesten alle mennesker kan synes det er vanskelig og skummelt å ta initiativ til å bli bedre kjent. Til og med når du begynner å kjenne noen bedre kan det føles krevende. Ekspertene peker på to ting som er spesielt viktig når du vil komme nærmere en annen. Det ene er å tørre å være åpen. Du bør vise frem alle sidene dine. Det andre er at du må være ordentlig interessert i den andre.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sjenert tenåringsgutt med skolesekk og hette på hodet.

Metoder

Nå vet du litt om hvorfor det er bra å bli bedre kjent med andre. Men …  

  • Hvordan kan du gå frem?  
  • Hva er det viktig at du følger med på?  
  • Og hva skal du gjøre videre?
Tenåringsjente med håndtegnede spørsmålstegn over hodet.

Still spørsmål

Det første som må skje, er at du eller en annen tar et initiativ. Enten ved å spørre om noen har lyst til å leke en spørsmålslek eller ved å bare stille noen spørsmål. Vær ærlig og nysgjerrig. Hva lurer du på om personen(e) du skal snakke med? Spørsmålene bør ikke være vanskeligere enn at du kan svare på dem selv.

I spørsmålsleken er hovedprinsippet nemlig at alle skal bli sett og hørt, og da må alle svare på spørsmålet du/dere stiller. Tenk gjerne igjennom hva slags temaer det passer å snakke om ut ifra situasjonen. Gjør det enkelt.

Hvis dere er på tur i skogen, kan det være en god inngang å spørre om noe som har med tur eller naturen å gjøre. Eller hvis dere er på skolen, kan det første spørsmålet gjerne dreie seg om noe som har med skolen å gjøre. Hvis du vet at dere er interessert i dataspill, kan samtalen gjerne starte der.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mor med tre barn i ulik alder går tur i skogen om sommeren.

Still oppfølgingsspørsmål

Det er kjempeviktig, for det er med oppfølgingsspørsmålene dere kommer videre. Still spørsmål som dukker opp der og da. Da kan dere drive samtalen inn i andre temaer som også viser hvem dere er og hva dere mener og føler. Og så kan dere lett hoppe tilbake til utgangspunktet. Tilbake til spørsmålet dere egentlig var i gang med å snakke om.

Far og sønn har en samtale mens de går tur i parken.

Lytt ordentlig

Ingen liker å prate med en som ikke følger med. Legg vekk mobiltelefonen og fokuser på den som snakker. Se på personen og vis at du følger med. Lytt ordentlig og kjenn etter hva det får deg til å føle eller tenke. Prøv å leve deg inn i det den andre forteller. Det å bygge relasjoner er ikke gjort på en kveld. Det krever tid og oppmerksomhet.

To venninner sitter i en sofa og snakker sammen.

Kilder:

  • Kvam, Kjersti:
    Bedre kjent-boka (2021)
    Oslo. Cappelen Damm.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images