Hvor kommer bunaden fra?

Du tenker kanskje at bunaden som mange i Norge tar frem på 17. mai, er lik som den bondefolk pyntet seg med for mange hundre år siden? Det stemmer ikke helt, selv om bunader er inspirert av klærne som nordmenn gikk med før i tiden. Det at bunaden er et festplagg i dag, må vi antakelig takke ei dame ved navn Hulda Garborg for.

Ved århundreskiftet mellom 18- og 1900-tallet blomstret nasjonalromantikken opp i hele Europa, og nasjonalfølelsen sto sterkt. I 1905 ble Norge fritt fra Sverige, og det førte også til at nordmenn ønsket å skape sin egen nasjonale identitet. Og her kom Hulda på banen. Hun ga ut boka Norsk Klædebunad, og trakk frem bunad som det ypperste av norsk folkebekledning. Nasjonaldrakten var født.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Brudeferd i Hardanger, malt av Adolph Tidemand og Hans Gude

Bunadens mor

Hulda var en trendsetter som fikk byfolk til å interessere seg for norske folkedrakter. Hun ble inspirert av ulike mønstre og snitt i bondedraktene hun hadde sett, og deretter designet hun en helt ny drakt som ble til Valdresbunaden.

Hulda Garborg

Kortreist mote

Bunaden skulle være et alternativ til moten fra Paris, og det var viktig at bunaden var vevd av norske stoff som ull og lin, ikke bomull og silke, som de gamle folkedraktene gjerne hadde. Fargene skulle være laget av norske planter, men ellers var det fritt frem å sette sammen sin egen drakt.

Nærbilde av detaljer på en bunad

Kunst i håndverket

Senere ble det mye strengere regler for hvordan de ulike bunadene skulle se ut. På 1940- og 50-tallet ble det veldig viktig at bunaden var historisk korrekt.

Nå har det såkalte «bunadspolitiet» roet seg ned. I dag finnes det rundt 450 ulike bunader i Norge, hver med sin lokale historie og tilhørighet.

Rosemaling i bunaden

Noen bunader er enkelt utformet, mens andre er vakkert broderte. Utsmykningene er ofte inspirert av forskjellige klær fra det bestemte stedet. Men også annen type kunst ble brukt som inspirasjon, som for eksempel rosemalingen på et skap i Trøgstad. Rosemalingen på skapet ble inspirasjonen til broderiene på Løkendrakten fra Østfold på 40-tallet.

Løkendrakten

Hipp hipp hurra!

17. mai og bunad hører tett sammen. Omtrent halvparten av alle kvinner pynter seg i bunad denne dagen. Derimot er det bare 9 prosent av alle menn som gjør det samme. Men det er stadig flere menn som får bunad, og det viser seg at 18. mai er dagen da mange menn plutselig bestemmer seg for å bestille en nasjonaldrakt.

17. mai i Førde 2006

Kostbar

De dyreste bunadene kan koste så mye som 200 000 kroner! Du kan få kjøpt en ny bil for de samme pengene. Men dette er de mest ekstreme tilfellene. Å sy en bunad er mye arbeid og et imponerende håndverk. Det kan ta mange timer med nål og tråd for å skape de flotte broderiene. Dessuten er bunadssølvet gjerne også laget i Norge. Vanligvis koster en bunad mellom 20 000 og 50 000 kroner, avhengig av hvilken drakt det er og om den er laget i Norge.

Bunad fra Setesdal

Verdifull

Verdien av en bunad er likevel umulig å måle i kun penger. Den betyr ofte veldig mye for eieren, og for det norske samfunnet regnes den som en viktig del av norsk kultur. Foreningen Den Norske Husfliden er sterkt engasjert i å ta vare på bunadstradisjonene. De sørger for at kunnskapen om dem føres videre.

Bunad

En gave som varer livet ut

Bunad er en flott gave å få til konfirmasjonen. Stadig flere jenter får bunad i denne anledningen. Men med tanke på hvor dyrt et slikt festantrekk er, er det lurt å være bevisst på at det kan bli et press om at alle jenter «må» ha bunad til konfirmasjonen.

Bunad

Gutta kommer etter

Så hvorfor er det så få gutter som ønsker seg bunad til konfirmasjonen? De får gjerne bunad senere, som eksamensgave. Noen mener det er fordi gutter modnes senere enn jenter, og dermed ønsker de seg bunad først når de kommer i 25-årsalderen. Bunad har kanskje også tradisjonelt vært en «jentegreie». Men det er heldigvis i ferd med å snu.

Mannlig bunad

Mer enn et festantrekk

Hvert eneste sting i bunaden symboliserer stolthet og kjærlighet til norske tradisjoner. I designet er ingenting tilfeldig. Bunaden symboliserer tilhørighet, og viser hvor familien din kommer fra.

Den symboliserer også samhørighet – vi blir en synlig del av en felles kulturarv når vi bærer en bunad. Bunaden gir plass til alle som hører til i Norge. Den handler både om tradisjon og oppfinnsomhet. Slik er bunaden med på å definere og utvide det norske fellesskapet.

Slik reagerer norsk-amerikanere på å få sin egen bunad:

 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
3 damer og 2 menn i bunad

Fri fantasi

En bunad kan ikke være hva som helst, og det finnes noen som passer på at ingen tuller med søm og farger når nye bunader skal sys. Slik føres tradisjonen videre i sin ekte form. Men noen «rebeller» har kastet bunadsreglene og lager såkalte fantasistakker, og disse har blitt veldig populære de siste årene.

Designerne av fantasistakkene er moderne Huldaer som plukker tekstiler, form og farge fra øverste hylle, og setter det sammen til nye nasjonaldrakter. Men draktene har samtidig solide røtter i kulturarven som bunaden er en del av. Noen rynker på nesen og synes fantasistakken er et forferdelig brudd med «regelboka», mens andre mener at det er et friskt og vakkert tilskudd til bunadstradisjonen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
To forskjellige bunander

Kilder:

  • Noss, Aagot: bunad i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 4.
    febraur 2021 fra https://snl.no/bunad

Bilde- og videorettigheter:

    1. Nasjonalmuseet
    2. Nasjonalbiblioteket
    3. Getty Images
    4. Norsk Flid Husfliden – YouTube
    5. Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
    6. Arild Finne Nybø (CC BY-SA 2.0)
    7. Nasjonalbiblioteket
    8. Shutterstock
    9. Norske Bunader
    10. Norske Bunader
    11. Norske Bunader / discovery plus Norge – YouTube
    12. Foto: Siren Lauvdal – Model: Ingvild K.M. / Team Models