Dataspilling

Som alle andre hobbyer er dataspill en kultur med egne aktiviteter, språk, kjendiser og historie. Ofte handler det om å være en del av et større miljø hvor man lærer, skaper og deler informasjon.

I Norge spiller 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene. Siden 2018 har flere og flere jenter startet med dataspill. Så selv om det fortsatt er flest gutter som bruker dataspill, så nærmer jentene seg.

En jente sitter foran gaming oppsettet hennes, og tar på hodetelefonene.

Gratis er ikke alltid gratis

Det finnes mange ulike typer spill, og mange av dem er gratis. Men gratis er ikke alltid gratis! Mange spill er laget slik at man kan kjøpe ekstra innhold. Det gjør det enklere å vinne eller komme videre. Dette kalles in-app-purchases.

Enkelte har opplevd å få regninger på mange tusen kroner for sine kjøp.

Dataspill blant 9-18-åringer

  • 86 prosent spiller dataspill.
  • Seks av ti som spiller sier seg enig i at gaming er sosialt.
  • Sju av ti som spiller mener dette gjør dem flinkere i engelsk.
  • 58 prosent som spiller dataspill har kjøpt noe med ekte penger.
  • Nesten fire av ti som har kjøpt noe med ekte penger i et spill, spurte ikke foreldrene sine først.
  • 54 prosent har spilt spill med aldersgrense 18 år. Andel øker betydelig med alder, og er klart størst blant guttene.
  • Fire av ti mener de bruker mye tid på gaming.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En mann ser ned på telefon sin som det flyr penger fra.

Dataspill og foreldre

Utfordringen hjemme er at foreldre blir en liten del av denne hobbyen.

Flertallet av norske barn spiller dataspill i dag. Tall fra Medietilsynet viser at foreldre engasjerer seg mye mer i andre fritidsaktiviteter enn i dataspill.

En gutt sitter å gamer i sengen sin. Storesøsteren hans står bak han å prøver å få kontakt med han, fordi han må gjøre leksene sine.

E-sport

E-sport er dataspilling i organisert form. Det er uenighet om dette kan kalles for en idrett eller ikke. De som driver med e-sport sier at de må holde seg i form for å kunne delta på et høyt nivå. Det krever raske reflekser, øye/hånd-koordinasjon, ledelse, utholdenhet og strategi.

Noe av diskusjonen om noe er idrett eller ikke, er om det må være fysisk bevegelse eller ikke. De som mener at e-sport er en idrett, peker på idretter som dart og biljard. Det kreves ikke alltid mye bevegelse for å kalles idrett.

Idrett handler om konkurranse, og målet er som regel å vinne. Det betyr noe å rykke opp eller ned. Idrett er organisert, og blir styrt av et regelsett, ofte forvaltet av en upartisk dommer. Gjelder ikke dette også for e-sport?

Visste du at:

E-sport er spesielt mye utbredt i Asia, men også i USA og Europa er det mange som spiller dataspill. Over 380 millioner mennesker så på e-sport i 2016. Det er utøvere som lever av og tjener gode penger på deltakelse.

På noen norske videregående skoler er det innført egne e-sport-linjer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Et team spiller på E-sport

Spillavhengighet

Dataspillene gir underholdning, sosiale ferdigheter og kunnskap. Men for noen blir spillingen nærmest en sykdom. De blir spillavhengige.

De som sliter med dette ønsker som regel ikke å snakke om det. Da er det ikke så lett å hjelpe til. Noen er helt utslitt når de kommer på skolen fordi de har sittet oppe hele natta og spilt.

Faresignaler:

  • Frustrasjon, sinne og humørsvingninger
  • Aggressiv reaksjon ved tap av spilletid
  • Konflikter med familie og venner
  • Fravær fra skole
  • Tap av søvn, vekttap/vektøkning, dårlig hygiene
  • Bruker stadig mer tid på spilling
  • Isolerer seg
  • Ensformig kosthold
  • Stort forbruk av energidrikker
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt som sitter å spiller mens det ser ut som han holder på å sovne

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

  1. Getty Images
  2. Getty Images
  3. Getty Images
  4. Getty Images
  5. Getty Images