Gaming

Som alle andre hobbyer er dataspill en kultur med egne aktiviteter, språk, kjendiser og historie. Ofte handler det om å være en del av et større miljø hvor man lærer, skaper og utveksler informasjon.

I Norge spiller 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene. Siden 2018 har andelen jenter som spiller dataspill økt med 13 prosent. Selv om det fortsatt er flest gutter som bruker dataspill, så nærmer jentene seg.

En jente sitter foran gaming oppsettet hennes, og tar på hodetelefonene.

Gratis er ikke alltid gratis

Det finnes mange ulike typer spill tilgjengelig, og mange av dem er gratis. Men gratis er ikke alltid gratis! Mange spill er laget slik at man kan kjøpe ekstra innhold som gjør det enklere å vinne eller komme videre, eller for å kjøpe annet tilleggsutstyr til sine figurer. Dette kalles in-app-purchases.

Du må derfor være oppmerksom på at det kan koste å spille, og enkelte har opplevd å få regninger på mange tusen kroner for sine kjøp.

Dataspill blant 9 – 18-åringer
(fra Barn og medier 2020)

  • 86 prosent spiller dataspill: 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene.
  • Nesten seks av ti som spiller spill sier seg enig i at gaming er sosialt.
  • Sju av ti som spiller dataspill mener dette gjør dem flinkere i engelsk.
  • 58 prosent som spiller dataspill har kjøpt noe med ekte penger i et spill, enten selv eller ved at foreldrene har kjøpt noe for dem.
  • Nesten fire av ti som har kjøpt noe med ekte penger i et spill, spurte ikke foreldrene sine først.
  • 54 prosent som spiller dataspill har spilt spill med aldersgrense 18 år. Andel øker betydelig med alder og er klart størst blant guttene.
  • Fire av ti mener de bruker mye tid på gaming.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En mann ser ned på telefon sin som det flyr penger fra.

Gaming og foreldre

Utfordringen hjemme er ofte at det er et relativt nytt fenomen og en hobby det er vanskeligere for foreldre å være en aktiv del av.

Selv om majoriteten av norske barn spiller dataspill i dag, viser tall fra Medietilsynet at foreldre engasjerer seg mye mer i andre fritidsaktiviteter enn i gaming.

I regjeringens nye dataspillstrategi skal dataspill løftes opp til å bli en selvstendig og likeverdig fritidsaktivitet.

En gutt sitter å gamer i sengen sin. Storesøsteren hans står bak han å prøver å få kontakt med han, fordi han må gjøre leksene sine.

E-sport

E-sport er dataspilling i organisert form, og det er uenighet om dette kan kalles for en idrett eller ikke. De som driver med e-sport, sier at de må holde seg i form for å kunne delta på et høyt nivå. Det krever individuelle ferdigheter som raske reflekser, øye/hånd-koordinasjon, lagspill, ledelse, utholdenhet og strategi.

Noe av diskusjonen om noe er idrett eller ikke, er om det må være en viss fysisk utfoldelse eller ikke. De som mener at e-sport er en idrett, peker på idretter som dart og biljard. Det kreves ikke alltid mye bevegelse for å kalles idrett.

Idrett handler om konkurranse, og målet er som regel å vinne. Det betyr noe å rykke opp eller ned. Idrett er organisert og blir styrt av et regelsett, ofte forvaltet av en upartisk dommer. Gjelder ikke dette også for e-sport?

Visste du at …?

E-sport er spesielt mye utbredt i Asia, men også i USA og Europa ser man at flere har begynt med dette. Over 380 millioner mennesker så på e-sport i 2016, og det er utøvere som lever av og tjener gode penger på deltakelse.

På noen norske videregående skoler er det innført egne e-sport-linjer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Et team spiller på E-sport

Gaming-avhengighet

Dataspillene gir underholdning, sosiale ferdigheter og kunnskap. Men for noen blir spillingen en altoverskyggende aktivitet. De blir helt avhengige av gaming. De som sliter med dette, ønsker som regel ikke å snakke om det, og det kan være vanskelig å vite hvordan du skal hjelpe.

Faresignaler:

  • Frustrasjon, sinne og humørsvingninger
  • Aggressiv og utagerende reaksjon ved tap av spilletid
  • Mye konflikter i nære relasjoner som familie og venner
  • Melder seg ut av familielivet
  • Fravær fra skole
  • Tap av søvn, vekttap/vektøkning, dårlig hygiene
  • Bruker stadig mer tid på spilling
  • Isolerer seg
  • Ensformig kosthold
  • Stort forbruk av energidrikker
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt som sitter å spiller mens det ser ut som han holder på å sovne

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images