Demokratiets historie: Revolusjonene
Demokratiet har ikke oppstått av seg selv. Tanker om endring har ført til store revolusjoner flere steder i verden, men hvordan skjedde dette?
Andre del
Denne artikkelen er den andre av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan tankene fra opplysningsfilosofene spredte seg til andre land, og var med på å starte flere revolusjoner.
Den amerikanske revolusjonen
Det var ikke bare i Frankrike at folket hadde lite makt. Slik var det i de fleste land i Europa på 1600- og 1700-tallet. Mennesker fra flere europeiske land emigrerte til Nord-Amerika. De reiste fordi de levde i stor fattigdom i sitt eget land, eller fordi de ble forfulgt på grunn av sin religiøse tro.
Kolonisering
Mange emigranter bosatte seg med andre fra samme land. Dette blir kalt en koloni. Det oppsto en del kriger mellom koloniene, særlig mellom engelskmenn og franskmenn. I løpet av 1700-tallet klarte Storbritannia å erobre Canada og deler av Louisiana fra Frankrike. Dette førte til at Storbritannia styrte Nord-Amerika.
1 / 2
Skip med innvandrere på vei inn til New York.
USA blir dannet
Folketallet i de britiske koloniene hadde økt fra 200 000 mennesker i 1690 til nærmere 2,5 millioner mennesker i 1765. Mange av innbyggerne hadde aldri vært i England. De følte seg allikevel britiske. Kongen i England trengte penger til krig og til egen luksus. Han krevde dermed skatt fra koloniene. De syntes det var blodig urettferdig og startet opprør.
De 13 britiske koloniene slo seg sammen og kalte seg USA – United States of America (Amerikas forente stater). Representanter fra de ulike statene gikk sammen og skrev «Uavhengighetserklæringen». Der står det blant annet at koloniene skal være løsrevet fra Storbritannia.
Uavhengighetserklæringen endte med krig mellom koloniene og Storbritannia.
1 / 4
Fjærpenn som ligger på den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Krig i Amerika
Frankrike ble med i krigen på kolonienes side i håp om å få større innflytelse i Nord-Amerika.
George Washington var kolonienes hærfører. Selv om det var vanskelig å kjempe mot britiske soldater, førte Washington de amerikanske koloniene til seier. I 1783 ble koloniene selvstendige, og George Washington ble USAs første president.
Fordele makten
Tankene fra opplysningsfilosofene ble brukt for å organisere USA. Makten ble fordelt slik Montesquieu hadde beskrevet i maktfordelingsprinsippet. De fikk en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.
AI-generert bilde av et slag under frigjøringskrigen i USA.
Ikke full frihet
Likevel var det mange som ikke fikk lov til å være med å bestemme hvordan de forente statene i Amerika skulle styres. Man måtte være hvit mann å ha eiendom og for å få lov til å stemme. Det var derfor mange som ikke hadde stemmerett.
📷 Kart over de første 13 amerikanske statene i 1783 etter frigjøringskrigen.
Bilde av kart over de første statene i USA på murbakgrunn.
Starten på Den franske revolusjon
Krigen mot britene i Amerika hadde kostet mye penger. Den franske kongen mente derfor at bønder og andre fattige måtte betale mer i skatt. Han ønsket støtte fra de ulike stendene. Stendene var ulike grupper i samfunnet. Det fungerte som en stige, der de rikeste var øverst, og de fattige var nederst.
Stendene var ikke enige om hvordan valg skulle foregå. Første- og andrestanden var redde for at tredjestanden skulle få for mye makt, for de var flest. De rikeste var imot alle ordninger der tredjestanden kunne få flertall. Det endte med at tredjestanden utpekte seg selv som landets nasjonalforsamling.
1 / 2
Louis XVI kommer tilbake fra Versailles til Paris
Revolusjon!
Kongen sa at tredjestanden ikke hadde lov til å utpeke seg til nasjonalforsamling. Tredjestanden sa de ikke ville gi seg. De ønsket store forandringer, og de krevde at det skulle skje raskt.
Det hele endte med en stor revolusjon. Innbyggerne i Paris kjempet mot kongens soldater.
1 / 2
AI-generert bilde av kamper under den franske revolusjonen i gatene i Paris.
Frihet, likhet og brorskap
Folket ville ikke at adelen skulle beholde de fordelene og privilegiene de hadde hatt. Alle skulle få frihet til å ta det arbeidet de ønsket, og de skulle ha like muligheter, uansett hvem de var. Kongen skulle få noe makt, men ikke like mye som før.
Slagordet for revolusjonen ble «frihet, likhet og brorskap».
Staten skulle beskytte innbyggerne og sørge for at ingen ble satt i fengsel uten lov og dom. Dette var nytt.
I menneskerettserklæringen stod det at alle var frie og hadde de samme rettighetene. Folket skulle bestemme. Ingen skulle forfølges på grunn av sine meninger, og alle skulle kunne snakke, skrive og utgi dette fritt.
1 / 2
AI-generert bilde av kamper fra gatene i Paris.
Menneskets frihet og måter å fordele makt på ble viktige punkter for både amerikanerne og franskmennene. Samtidig er det ikke alltid at ting blir bra med en gang. Et samfunn bruker gjerne litt tid på å endre seg.
I den tredje delen om demokratiets historie får du lese om hva som skjedde da Napoleon Bonaparte fikk makten i Frankrike.
Kilder:
- Østberg, Kai Peter; Tønnesson, Kåre: Den franske revolusjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/Den_franske_revolusjon
- Sirevåg, Torbjørn: USAs historie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/USAs_historie
- George Washington i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2022 fra https://snl.no/George_Washington
- Sirevåg, Torbjørn: Den amerikanske uavhengighetserklæringen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. oktober 2022 fra https://snl.no/Den_amerikanske_uavhengighetserkl%C3%A6ringen
- Knudsen, Olav Fagelund; Hansen, Ketil Fred; Ryste, Marte Ericsson; Hovde, Kjell-Olav; Steen, Tone; Greve, Tim: kolonialisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. mars 2023 fra http://snl.no/kolonialisme
Bilde- og videorettigheter:
-
Midjourney
-
Getty Images – YouTube
-
Getty Images
-
Midjourney
-
Offentlig eiendom/Pixabay.com
-
Getty Images
-
Midjourney
-
Midjourney
-
Getty Images
-
Midjourney
