Den kalde krigen

Etter 2. verdenskrig fikk vi en periode i historien som kalles Den kalde krigen. Sovjetunionen og USA hadde stått på samme side under krigen, men etter krigen ble de motstandere. De ønsket å styre verden på sin måte, og de stod mot hverandre med hver sin ideologi. Det ble en stillingskrig mellom øst og vest, der myndighetene spionerte for å finne ut hva de andre gjorde. USA og Sovjetunionen brukte aldri våpen mot hverandre, men det var nære på flere ganger.

Accessibility icon Den kalde krigen

Den kalde krigen

Den kalde krigen mellom stormaktene USA og Sovjetunionen var en ideologisk krig. Hvert land mente at deres politiske system var det beste for verden, og de startet et rustningskappløp. Det betyr at de produserte og kjøpte våpen og militært utstyr for å skremme den andre. Målet var å fremstå som helt overlegen med både soldater og våpen.

Stor russisk kanon foran en blå himmel med hvite skyer.
Stor russisk kanon foran en blå himmel med hvite skyer.

Kommunisme mot kapitalisme

USA og Sovjetunionen mente ulikt om hvordan verden skulle styres. USA og andre vestlige land ønsket demokrati og kapitalisme. Kapitalistene eide mye og ansatte folk for å jobbe for dem. Overskuddet havnet ofte hos eierne. Staten skulle i liten grad styre økonomien. I et slikt samfunn kunne forskjellene mellom eierne og arbeiderne bli store.

Kommunismen var imot kapitalisme. De mente at ingen skulle eie for mye, og at alle skulle ha like muligheter til arbeid. Ingen skulle trenge å slite seg ut for at noen få skulle bli rike. Kommunistiske land ble styrt av ett parti. Ofte ble politiske motstandere forfulgt og undertrykt. Etter 2. verdenskrig begynte Sovjetunionen å spre kommunismen rundt i verden.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En sort silhouette står med ryggen til oss og ser på et amerikansk og et sovjetisk flagg.
En sort silhouette står med ryggen til oss og ser på et amerikansk og et sovjetisk flagg.

Berlinmuren

Noen år etter at 2. verdenskrig var over, ble Tyskland delt i to: Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. I 1961 ble hovedstaden Berlin delt i to med en høy mur. Muren  ble et symbol på Den kalde krigen. Mange mistet livet da de forsøkte å flykte fra øst til vest.

📷  Berlinmuren på 1960-tallet.
Sort hvitt bilde av en person som går langs Berlinmuren
Sort hvitt bilde av en person som går langs Berlinmuren

Terrorbalanse

USA og Sovjetunionen skaffet seg mange våpen, også atombomber. Dette ble kalt en terrorbalanse. Hvert land truet med å utslette det andre. Samtidig forstod de at begge land ville bli utslettet dersom de brukte atomvåpen.

Les mer om atomkappløpet

Jernteppet bres over Europa

For å stå sterkere inngikk USA og Sovjetunionen hver sin pakt med allierte land. De ble kalt Atlanterhavspakten (NATO) og Warszawapakten. Et usynlig jernteppe ble lagt over Europa og delte det i to: øst mot vest.

Kjettinger som henger som et teppe.
Kjettinger som henger som et teppe.

Atlanterhavspakten (NATO)

USA og vestlige land opprettet Atlanterhavspakten (NATO) i 1949. Tre år senere ble Tyrkia medlem. Da kunne NATO stenge den sovjetiske flåten inne i Svartehavet. NATO spiller fortsatt en viktig rolle i verden. Ikke minst etter at Ukraina ble angrepet av Russland i februar 2022.

📷  Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde.
Les mer om NATO
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

Warszawapakten

Warszawapakten var en militær avtale mellom Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa. Dette var motstykket til Atlanterhavspakten (NATO). Warszawapakten ble oppløst i 1991.

Les mer om ideologier
Kart med medlemslandene til Warszawapakten.
Kart med medlemslandene til Warszawapakten.

Koreakrigen

Korea ble delt mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Sovjetunionen skulle styre i nord, og USA i sør.

Frykt for kommunismen

Sovjetunionen ønsket at Nord-Korea skulle bli kommunistisk. Dette mislikte USA sterkt. De ønsket ikke at kommunismen skulle spre seg. Forholdet mellom Nord- og Sør-Korea var derfor veldig spent. Det førte til at diktator i Nord-Korea, Kim Il Sung, fikk hjelp fra Sovjetunionen og Kina til å angripe Sør-Korea. FN støttet Sør-Korea, og USA hjalp til med å drive soldatene fra Nord-Korea tilbake.

Våpenhvile

Koreakrigen varte fra 1950 til 1953. Da ble det våpenhvile. Likevel er det fortsatt svært spent mellom Nord- og Sør-Korea. Nord-Korea er i dag det mest lukkede landet i verden og styres av en diktator.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To soldater står på hvert sitt koreanske flagg og ser på hverandre med kikkert på hver sin side av grensen mellom Nord- og Sør-Korea.
To soldater står på hvert sitt koreanske flagg og ser på hverandre med kikkert på hver sin side av grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

Cubakrisen

Cuba er en øy som ligger nær USA i det karibiske hav. Fidel Castro tok makten på Cuba i 1959. Han var kommunist og sørget for at staten fikk kontroll over det meste av samfunnet. Dette likte ikke USA, og de satte i gang en handelsblokade. Det betyr at ingen fikk selge varer til eller kjøpe varer av Cuba.

Støtte fra Sovjetunionen

På grunn av dette begynte Cuba å samarbeide med Sovjetunionen. USA ble redde for at Sovjetunionen skulle bruke Cuba til å starte krig mot dem.

Nesten atomkrig

Amerikanerne hadde utplassert raketter i Tyrkia og Italia. Da Sovjetunionen oppdaget dette, sendte de atomraketter til Cuba. Den amerikanske presidenten krevde at disse rakettene skulle fjernes. Ellers ville USA gå til krig mot Cuba. Denne konflikten kalles Cubakrisen, og den kunne fort ha utviklet seg til en atomkrig. Hele verden holdt pusten! Til slutt ble rakettene fjernet. Verden pustet lettet ut, enn så lenge …

📷  Amerikansk spionfoto av den sovjetiske rakettbasen på Cuba.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sort hvitt flyfoto av sovjetiske rakettbaser på Cuba på 1960-tallet.
Sort hvitt flyfoto av sovjetiske rakettbaser på Cuba på 1960-tallet.

Vietnamkrigen

Vietnam var en fransk koloni. Da Vietnam ville frigjøre seg fra Frankrike i 1954, ble det krig. Krigen endte med at Vietnam ble delt i to. Frankrike skulle styre i sør, mens Nord-Vietnam ble kommunistisk. USA var redd for at kommunismen skulle spre seg og støttet derfor Sør-Vietnam med soldater og våpen.

Vietnamkrigen ble en av de verste krigene etter andre verdenskrig. USA tapte til slutt, og svært mange mennesker ble drept. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre amerikanske helikoptere flyr over vietnamesisk jungel i solnedgang.
Tre amerikanske helikoptere flyr over vietnamesisk jungel i solnedgang.

Kina

I Kina var det Mao Zedong som var leder. Kina var kommunistisk, og i februar 1950 opprettet de en pakt med Sovjetunionen. Men pakten ble oppløst i 1961. Da ønsket Mao å gjøre Kina til en stor industrinasjon.

Statue av Mao Zedong der han løfter høyre arm opp mot den blå himmelen.
Statue av Mao Zedong der han løfter høyre arm opp mot den blå himmelen.

Nedrustning

Rundt 1980 endret forholdet seg mellom USA og Sovjetunionen. Mikhail Gorbatsjov, som var leder i Sovjetunionen, og den amerikanske presidenten Ronald Reagan ble enige om å redusere antall våpen. Gorbatsjov satte i gang endringer som handlet om glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering).

📷  President Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov signerer INF-avtalen, den første reelle nedrustningsavtalen, i Det hvite hus i 1987.

Mange land løsrev seg fra Sovjetunionen

Berlinmuren ble revet i 1989, og Tyskland ble igjen til ett land. Samtidig ønsket flere av landene i Sovjetunionen å bli selvstendige.  De ville styre selv. Sovjetunionen ble derfor mindre, og landet Russland tok rollen som stormakt.

Er den kalde krigen egentlig over?

Den kalde krigen ble av mange regnet som over i 1990. Men nå er vi kanskje på vei inn i en ny kald krig etter Russlands invasjon av Ukraina? 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Den amerikanske president Ronald Reagen og den sovjetiske generalsekretær Mikhail Gorbatsjov underskriver en nedrustningsavtale i 1987.
Den amerikanske president Ronald Reagen og den sovjetiske generalsekretær Mikhail Gorbatsjov underskriver en nedrustningsavtale i 1987.

Kilder:

  • Tvedt, Knut Are; Tjelmeland, Hallvard: den kalde krigen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/den_kalde_krigen
  • Goplen, Ådne; Tønnesson, Øyvind: Warszawapakten i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/Warszawapakten
  • Stoltz, Gerhard; Thorsen, Dag Einar: kapitalisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/kapitalisme
  • Dypvik, Astrid Sverresdotter: Berlinmuren i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/Berlinmuren
  • Dalen, Marit; Allkunne: jernteppet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2022 fra https://snl.no/jernteppet

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NATO
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Reagan Foundation/White House Photographic Office.