Det sårbare demokratiet

Mange tar demokratiet for gitt, men demokratiet er ganske sårbart. Flere land i verden opplever at man går bort fra folkestyret til mer autoritære og diktatoriske styresett. Men finnes det andre måter å skape folkestyre på enn dagens demokrati?

Accessibility icon Det sårbare demokratiet

Blir det færre demokratier?

I det siste har vi sett  økonomiske kriser og misnøye med ledelsen i flere demokratier. 

Flere steder er det enkeltpersoner eller små grupper som har den politiske styringen. Dette kalles autokrati. Folket mister muligheten til å bestemme som i et demokrati.

Liten støtte

Mange bruker ikke stemmeretten sin og engasjerer seg ikke politisk. Nå er støtten til demokratiet på sitt laveste siden andre verdenskrig.

Hva vil styre oss?

Blir demokratiet borte?

Vil det kanskje erstattes av diktatur som i forrige århundre? Da var det noen få som bestemte det aller meste.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
En mann styrer mange mennesker med tråder.
En mann styrer mange mennesker med tråder.

Lærer vi noe av historien?

De fleste ønsker seg et rolig liv der de bestemmer over seg selv. Slik er det mange som ikke har det. 

Vi vet at historien gjentar seg, men har vi egentlig lært noe av historien?

Ulike styreformer

Mange land og områder blir styrt som diktatur, anarki og meritokrati. De som styrer, kalles oligarker, despoter og diktatorer. Felles for dem er at de har makten ganske alene. 

Diktatorer og oligarker

Et diktatur styres oftest av én person. 

I et diktatur har ikke folket noe de skulle ha sagt. En diktator er ofte en brutal og voldelig leder, f.eks. Adolf Hitler.

 Oligarker er en gruppe mennesker som styrer diktaturet sammen.  

Anarki og meritokrati

Noen land blir styrt som et anarki. Da blir samfunnet styrt av folk i samarbeid, og ikke av noen få utvalgte personer. 

Har du spesielle evner og ferdigheter? Da kunne du styrt i den sjeldne styreformen, meritokrati.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En overdimensjonert rød mann ser ned på en stor folkemengde.
En overdimensjonert rød mann ser ned på en stor folkemengde.

Demokratiet i Athen

Demokratiet i Athen liknet mer på en eksklusiv herreklubb. Det var kun 10 prosent av innbyggerne som fikk bestemme, og kvinner og slaver hadde ikke stemmerett. Var dette da et demokrati?

Mennene med stemmerett møttes noen ganger i måneden for å stemme over saker. De stemte ved å putte fargede steiner i en krukke.

Lite kontroll med dem som satt med makta

Politiske partier fantes ikke, og ingen torde å si imot. De som laget lovene, kunne gjøre hva de ville uten å bli straffet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En mann står i et tempel og snakker med en gruppe menn.
En mann står i et tempel og snakker med en gruppe menn.

Den korsikanske grunnloven

Korsika er en øy utenfor Italia. I mange år ble folket der styrt av andre land. Folket ble lei av dette og kjempet for å bli frie. Til slutt klarte de det.

På Korsika ville de at alle kvinner og menn skulle være med og bestemme. Dette styret varte bare i 14 år. 

I 1769 invaderte franskmennene Korsika og fjernet demokratiet.

📷  Havneområde fra Bonifacio på Korsika.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Havneområde på Korsika med mange båter og en festning.
Havneområde på Korsika med mange båter og en festning.

Demokratiene blomstrer

Demokrati ble en mer og mer populær styreform på midten av 1800-tallet. Folk lærte å lese, de utdannet seg og ville være med og bestemme. 

Folket ville ikke holdes utenfor politikken. Når mange velger å bruke stemmeretten sin, blomstrer demokratiet.

Demokratienes utvikling:

  • I 1850-årene fikk nesten alle hvite menn i Amerika stemmerett.
  • I 1962 var det 36 demokratier.
  • Nærmere vår tid forsto flere og flere land at demokrati var det beste.

Etter 2. verdenskrig fikk folk større tro på demokratiet. 

Italia, Tyskland og Japan hadde tapt krigen. De hadde vært styrt av brutale ledere. 

Mange land ønsket ikke slike ledere og opprettet demokrati.  

📷  EU er et eksempel på et demokratisk system.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange mennesker på vei i samme retning.
Mange mennesker på vei i samme retning.

Mange demokratier forsvant

Mange mente at demokratiet var det beste. Likevel var det flere land som gikk tilbake til diktatur. Det betyr at én person bestemmer veldig mye. Etter 1. verdenskrig (1914-1918) forsvant halvparten av demokratiene

📷  Sovjetunionen var et diktatur under Vladimir Lenin (1917-1924) og Josef Stalin (1924-1953). På bildet ses Sovjetunionens flagg som ble brukt mellom 1923-1991.
Sovjetunionens flagg
Sovjetunionens flagg

Hvordan går det med demokratiet i dag?

Færre deltar i demokratiske valg. 

Stoler de ikke lenger på politikerne? Hva kan grunnen være til det? Er det ikke demokrati som skal løse klimaproblemer, stanse krig og hjelpe flyktninger? Er ikke demokrati den beste styringsformen for alle?

En politikonstabel i forgrunnen med en brennende bil og en folkemengde i bakgrunnen.
En politikonstabel i forgrunnen med en brennende bil og en folkemengde i bakgrunnen.

Hvordan får noen makten?

Før i tiden kunne militæret overta makten med et kupp. Statsledere og politikere ble avsatt og fengslet. I dag er ikke dette så vanlig. Overtakelse av makt kan heller skje med intern oppløsning.

Da må den som vil overta makten, overtale folk til å støtte dem. Det følger ofte med trusler, løfter og belønning. Et eksempel på dette er hvordan Adolf Hitler fikk makten på 1930-tallet.

Hitler vant makten

Hitler forsøkte seg på et kupp i Tyskland i 1923. Han mislyktes og forsto at han måtte jobbe annerledes. 

Han skapte et stort og mektig politisk parti. Partiet vokste fordi Hitler lovet folk at han skulle redde dem fra fattigdom og nød. Han hadde funnet en måte å vinne folkets stemme på. Hitler fikk makta gjennom intern oppløsning.

Riksdagsbrannen

Riksdagsbygningen (Stortinget) i Tyskland begynte å brenne i februar 1933. Da var Hitler allerede blitt statsleder. 

Hitlers motstandere fikk skylda for brannen og derfor ble alle partier utenom nazipartiet forbudt. Nå hadde Hitler og hans parti fullstendig kontroll over Tyskland.

📷  Riksdagsbrannen i 1933.

Utnytter et lands økonomiske krise

Flere statsledere har brukt Hitlers måte å få makt på. Politiske ledere i Tyrkia, Russland og Nicaragua har utnyttet situasjonen i landet. De har brukt økonomisk krise, innvandring og misnøye for å vinne valg og skaffe seg makt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Riksdagen i Berlin brenner 1933.
Riksdagen i Berlin brenner 1933.

Veien til makten

Hvordan skaffer slike ledere seg makt gjennom indre oppløsning?

  • De tar makt over domstolene. Velger ut egne dommere. Da kan ingen dømme dem for noe ulovlig.
  • De tar kontroll over mediene. Får dem til å støtte seg selv og skrive negativt om andre. 
  • Endre valgreglene. Lager regler som gjør at deres parti vinner.

Hvorfor velger man slike ledere?

Mange land opplever dårlig økonomi og høy arbeidsledighet. Folk ser ingen fremtid for seg selv eller sin familie. Derfor velger de politiske ledere som sier de skal få landet ut av krisen. 

Vi kaller det å være populistisk. Politikerne lover at alt skal bli bedre hvis folk stemmer på akkurat dem.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann med dress trekker et sceneteppe med godt vær for å dekke over det dårlige været.
Mann med dress trekker et sceneteppe med godt vær for å dekke over det dårlige været.

Kan vi se for oss andre systemer?

Kan teknologi overta for demokratiet? Er det mulig for datamaskiner å styre et helt samfunn?

Kan vi stole på maskinene?

Vi kan ikke stole hundre prosent på teknologi og data. Det skjer feil som kan føre til store konsekvenser. Datamaskiner har heller ingen følelser. De kan derfor ikke avgjøre om noe er moralsk rett eller galt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Podcast: «Kan maskiner ha sjel?»
Robot står og tenker med med høyre hånd på haka og med vektskåler og en dommerhammer i bakgrunnen.
Robot står og tenker med med høyre hånd på haka og med vektskåler og en dommerhammer i bakgrunnen.

Hvordan skal vi få til et reelt folkestyre?

Vi kan delta i et demokrati på flere måter. 

I Norge har vi kommune- og stortingsvalg. Det kalles representativt demokrati. Vi velger hvilke politikere som skal representere våre meninger.

Folkeavstemninger

En annen måte å delta på er ved direkte demokrati. Det er en folkeavstemning der alle kan bestemme om en konkret sak. Et eksempel var da vi i 1972 og 1994 skulle velge om Norge skulle bli medlem av EU.

Direkte demokrati

Tenk deg at du skulle være med og styre samfunnet sammen med alle i Norge. Det kan være vanskelig. Det vil være mange saker å lese og sette seg inn i. Du må være med og ta avgjørelser om mange vanskelige ting. Hadde du klart det? 

Kanskje du da kunne fått hjelp av teknologien. Kanskje kunstig intelligens?

Digital utgave av deg selv

Hva om du fikk en digital utgave av deg selv – en avatar? Avataren kunne være din digitale «stortingsrepresentant» som visste om alle dine holdninger og verdier. 

Alle avgjørelser avataren tok, var basert på dine meninger. Da ville vi sluppet å velge en politiker som skulle avgjøre noe på vegne av veldig mange. 

En slik  avatar virker fristende og rettferdig,  men teknologien har ikke kommet langt nok. Hvem skal programmere og vedlikeholde avataren? Hvem skal sikre den mot angrep utenfra?

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt
Syv avatarer sitter på stoler i en ring og samtaler med hverandre.
Syv avatarer sitter på stoler i en ring og samtaler med hverandre.

Demokratiet som styreform

Til nå i historien har aldri to demokratier kriget mot hverandre. Det viser at demokrati er den beste styreformen vi har så langt. 

Hva annet med demokratiet gjør det verdt å ta vare på, tenker du?

For å bevare demokratiet må folk vise interesse og delta. Det er alles ansvar.

Stortinget
Stortinget

Demokratier i verden

Grafen viser ulike styreformer i verden fra 1789 til 2021.

Liberale demokratier: Demokratiske valg der folket velger hvem som skal styre landet. Et liberalt demokrati handler om at hvert menneske har mange rettigheter.

Valgte demokratier: Det holdes demokratiske valg. Her har ikke folket like mange rettigheter som i liberale demokratier.

Valgte autokratier: Innbyggerne får delta i valg, men får ikke lov til å ha egne meninger. Da kan valget virke meningsløst. 

Lukkede autokratier: Innbyggerne får ikke delta i noen valg på landets politiske ledere.

Kilder:

 

  • Thorsen, Dag Einar: autokrati i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/autokrati
  • Gursli-Berg, Gunhild: Leviathan i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/Leviathan
  • Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/demokrati
  • Holm-Hansen, Jørn; Berg, Ole T.: oligarki i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. august 2022 fra https://snl.no/oligarki
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. OWID