Du er en tidsreisende

Vet du at du reiser i tid? Tiden går absolutt hele tiden, og vi må bare henge med så godt vi kan. Mange drømmer om å reise tilbake i tid. Tror du vi kan det en gang i fremtiden?

Accessibility icon Du er en tidsreisende

Du er en tidsreisende

Har du tenkt over at du er en tidsreisende? Du reiser hele tiden fremover i tid, selv om mange lurer på om det er mulig å reise tilbake i tid også.

Vi måler tiden med sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder, år, hundreår, tusenår – og på mange flere måter.

Albert Einstein skal ha sagt at «tid er det du måler med en klokke».

Måle tiden

Hvis vi skal måle tid i noe som snart skal skje, bruker vi helst klokka. Skal vi måle tid i lengre perspektiv, bruker vi en kalender.

Tid skriver vi som tidspunkt eller dato, eller en kombinasjon av disse to – som å si 4. mars 2022 kl. 12.30.

Den kalenderen som brukes mest i verden i dag er den gregorianske kalenderen. Denne kalenderen tar utgangspunkt i Jesus sin fødsel. Vi sier om noe har skjedd før eller etter Jesus sin fødsel. Vi skriver det f.Kr. eller e.Kr.

En mer religionsnøytral måte å skrive det på er før vår tidsregning (fvt), eller etter vår tidsregning (evt).

Skilt med tid
Ruteark
Ruteark

Dele inn tiden

Jorda har omtrent én omdreining rundt seg selv hvert døgn, og det tar omtrent ett år å gå i bane rundt sola. Vi deler inn dager og år etter denne rotasjonen.

Men det gir ikke helt rett resultat.  Det tar litt lenger tid enn ett år for jorda å gå rundt sola, så hvert fjerde år har vi skuddår.

Når det er skuddår legger vi til en ekstra dag slik at kalenderen igjen blir riktig. Denne dagen legges til februar. Hvert fjerde år består februar derfor av 29 dager og ikke 28 dager. Sist det skjedde var i 2020, og neste gang blir i 2024.

Vi har delt dagen i 24 timer og hver time i 60 minutter. Hvert minutt er igjen inndelt i 60 sekunder.

Ser du likheten med hvordan man deler inn en sirkel i 360 grader? Andre måleenheter er delt inn annerledes. Én meter er 100 centimeter, og ikke 60 centimeter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

De første klokkene

I oldtiden brukte man først solur for å holde rede på tiden. Den enkleste formen er å sette en pinne i jorda. Når pinnen ikke kaster skygge er klokka akkurat 12. Da står nemlig sola midt på himmelen.

Så kan man markere hvor skyggen fra pinnen faller gjennom dagen, og på den måten se hvor mye klokka er. Problemet er at solur ikke virker når det er natt.

Man brukte også vannur. Da fylte man en beholder med vann. Beholderen hadde et hull som vannet kunne renne sakte ut av, og så markerte man hvor mye vann som rant ut i løpet av en time.

Da kan man se hvor lang tid som har gått siden man fylte beholderen. Men man kan ikke fortelle akkurat hva klokka er på et gitt tidspunkt.

Senere fikk vi mekaniske klokker, og i dag er det atomur som måler tiden omtrent helt presist.

Ordene ur og klokke betyr akkurat det samme.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Solur
Solur

Hvorfor er tid viktig?

Hvor ofte må du passe tiden? Tenk litt over alle ting du gjør i hverdagen der tid er viktig. Skolen starter på et tidspunkt, eller kanskje du skal rekke en buss. Da må du vite hva klokka er.

Før i tiden var det viktig å vite tiden når man skulle navigere over havene. Da kunne man regne ut hvor man befant seg.

I dag brukes GPS for å vite hvor man befinner seg, men bruken av GPS er helt avhengig av at vi også har riktig tid. Selv små avvik på tiden kan føre til at man blir plassert et helt annet sted enn der man faktisk er.

GPS
Ruteark
Ruteark

Når tiden flyr

Av og til kan det virke som om tiden går raskere enn vanlig, og andre ganger går tiden veldig sakte.

Når du holder på med noe morsomt, vil du kanskje føle at tiden går veldig fort. Hvis du venter på noe, eller holder på med noe som er kjedelig, synes du kanskje at tiden går saktere.

Men tiden er konstant. Det er bare hvordan vi opplever den som gjør at tid oppfattes ulikt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gutt kjeder seg
Gutt kjeder seg

Kilder:

  • Ringnes, Truls: Tid i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M10 12 fra https://snl.no/tid
  • Sandstad, Jacob: Atomur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 2021 M10 12 fra https://snl.no/atomur

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images