Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Undring og utforsking

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

Fagforeninger – arbeidernes støttespillere

Norge blir ansett som et av verdens beste land å bo i, mye takket være fagforeningene. Men hva er en fagforening, og hva jobber de med?

Arbeidsgiver med grå dress og arbeidstaker i gul vest gir hverandre et håndtrykk.

Hva er en fagforening?

I Norge er over halvparten av alle yrkesaktive organisert i en fagforening. En fagforening skal sørge for at medlemmenes ønsker og interesser overfor arbeidsgiverne blir hørt.

Demokratiske organisasjoner

Fagforeningene er demokratiske organisasjoner der medlemmene velger de som skal lede organisasjonen. Dersom flere fagforeninger går sammen, kalles dette et fagforbund. Vi har fire store fagforbund i Norge.

Lønn og arbeidstid

Ofte er det lønn og arbeidstid som får mest oppmerksomhet. Dette er viktige saker for hele næringslivet når man skal forhandle om gode arbeidsforhold.

Oppsigelsesvern

Tidligere kunne arbeidsgivere si opp ansatte når de selv ønsket det. I Norge har vi lover mot dette, men slik er det ikke overalt. Det er viktig for fagorganisasjonene å jobbe for oppsigelsesvern. Ansatte skal ikke oppleve usaklige og vilkårlige oppsigelser.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon av en mann med dokumentmappe og briller som blir knipset bort av en stor sort hånd.

Lønn til å leve av

Fagforeninger etablerte seg samtidig med at Norge ble industrialisert. Arbeidere krevde en lønn det gikk an å leve av, regler for arbeidstider og rettigheter. I 1899 ble Arbeidernes faglige landsorganisasjon, senere kalt Landsorganisasjonen i Norge (LO), stiftet.

Kvinner jobber på fabrikk

Politikerne må ta gode valg

I demokratiske land jobber mange fagforeninger med å påvirke staten. Både om hvordan lovene i arbeidslivet skal være, og om hvordan økonomien styres. En fagforening legger press på de ulike politikerne, men skal helst ikke knytte seg direkte til et politisk parti.

Stortinget

Hovedorganisasjon og fagforeninger

Det er forskjell på hovedorganisasjoner og fagforeninger. En hovedorganisasjon jobber for flere fagforeninger som er etablert i fagforbund.

📷   LO-bygget i Oslo. Foto: Hanna Alice Johnsen/LO

Hovedorganisasjoner

I Norge har vi fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden. Tallene er fra 2022.

LO (Landsorganisasjonen i Norge)

Norges største hovedorganisasjon med 25 fagforbund og 970 000 medlemmer.

YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

Organisasjonen består av 12 fagforbund og har 229 000 medlemmer.

Unio (Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede)

Unio består av 14 fagforbund og 389 000 medlemmer.

Akademikerne

Organisasjonen har 245 000 medlemmer fra fagforbund fra høyere utdanning.

Fagforeninger

Ulike yrkesgrupper tilhører ulike fagforeninger. Eksempel på slike fagforeninger kan være:

  • Utdanningsforbundet for blant annet lærere
  • Sykepleierforbundet for sykepleiere
  • Tømrer og Byggfagforeningen for tømrere og snekkere
  • Yrkestrafikkforbundet for yrkessjåfører
  • Norsk journalistlag for blant annet journalister
  • TEKNA for ingeniører og teknologer
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
LO-bygget i Oslo sette fra utsiden med logoen til LO stående ut fra veggen.

Tariffavtale

De fleste arbeidsplasser har det vi kaller tariffavtaler. Dette er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsplass. Avtalen bestemmer blant annet hva slags lønn du har krav på, og hvor lang arbeidstid du har. Det er representanter fra hovedorganisasjonene, på både arbeidsgiver- og arbeidstakersidene, som forhandler om tariffoppgjøret.

To personer skriver under på en kontrakt.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

I offentlig sektor (stat og kommune) foregår lønnsforhandlinger annet hvert år. I dette hovedoppgjøret forhandles det også om andre bestemmelser i tariffavtalene – blant annet arbeidstid, ferie og overtidsbetaling. Det er vanlig at tariffavtalene har to års varighet. Mellom hvert hovedoppgjør forhandles det kun om lønnstillegg. Dette kalles et mellomoppgjør.

Konkurranse om de samme varene

Norge kjøper veldig mye fra utlandet. Ofte er disse varene billigere enn de som produseres i Norge. Det blir en internasjonal konkurranse om å selge samme type varer. Dette betyr at vi må tenke på hva slags lønninger vi skal ha i Norge for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt.

Konkurranseutsatt industri

I Norge er det vanlig at konkurranseutsatt industri, eller frontfaget, er de som forhandler først. Disse forhandlingene styrer hvordan resten av hovedoppgjøret blir.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Lastebil, tog, fly og containerskip som illustrerer hvordan handelsvarer transporteres i verden.

Streik

Et av de sterkeste virkemidlene en fagforening kan bruke, hvis de mener forhandlingene ikke kommer i mål, er å streike. Da kan deler av Norge stoppe helt opp. 

Les mer om streik
Streikende på en fabrikk ser opp på sjefene som står i en trapp over dem.

Mange konkurser

Dersom en bedrift ikke klarer å møte kravene fra hovedorganisasjonene, så kan bedriften slå seg konkurs. Hvert år legges det ned mange bedrifter som ikke er lønnsomme og bærekraftige.

Bedrifter som oppfyller FNs bærekraftsmål, kan få økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, for å klare seg i møte med nasjonal eller utenlandsk konkurranse.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Forretningsmann river seg i håret foran en rød kurve som først peker opp, for deretter å peke rett ned.

Hvem bestemmer lønnen din?

I mange land bestemmes lønnen av arbeidsgiveren. I Norge er det som regel fagforeningenes tariffavtaler med bedriftene som avgjør hvilken lønn du får. Du må ikke være fagorganisert for å få tarifflønn, men bedriften man jobber i, må ha en tariffavtale.

Overleve på én fulltidsjobb

I utlandet kan du se yrker vi ikke har i Norge. Her har vi ingen ansatte som kun fyller poser for kunder i matvarebutikker. Vi har heller ingen vakter på offentlige toaletter. I Norge blir slike jobber for dyre til at det lønner seg å ansette noen til å gjøre jobben.

Om man ser på det generelle lønnsnivået i Norge, skal man kunne leve greit på én fulltidsjobb. I andre land må man kanskje ha flere jobber for å overleve. Noen har det slik i Norge fremdeles, men det er ikke mange, sammenlignet med mange andre steder.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Norske pengesedler stikker opp fra en sort lommebok i skinn.

Gir utdanning automatisk jobb?

At lønningene er såpass høye, og at mange jobber krever forkunnskaper, fører til høyere krav til utdanning og erfaring i samfunnet vårt, sammenlignet med mange andre land. På hvilken måte tror du utdanning kommer til å bli viktigere for å få seg en jobb i Norge i fremtiden?

Bør du organisere deg?

Fremdeles skjer det brudd på norsk arbeidsmiljølov. Derfor er det viktig å ha noen som kan kjempe for dine rettigheter. Et fagforbund står sterkere med mange medlemmer. Mange unge synes det er dyrt å være fagorganisert og tenker at det ikke betyr noe for dem.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung student studerer noe i et mikroskop.

Brudd på arbeidsmiljøloven

Unge er spesielt utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven. Har du en skriftlig arbeidskontrakt? Får du riktig lønn? Føler du deg trygg på jobb? Opplever du at sjefen oppfører seg dårlig mot deg? Du bør ha noen som kan hjelpe deg hvis jobben ikke føles trygg og god.

Sommerpatrulje

LO sin sommerpatrulje besøkte i 2021 over 5000 arbeidsplasser. De opplevde at 58 prosent av unge sommervikarer under 18 år ble utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung jente jobber i en kaffebar.

Medlemsfordeler

Om du melder deg inn i en fagforening, får du mange fordeler. Det kan være billigere forsikring, rimeligere lån, kurs og tilbud på fornøyelsesparker, festivaler, hotell, leiebil, reiser og lignende.

Stående publikum foran en musikkscene med mange lyskastere.

Hvorfor er noen skeptiske?

Selv om stadig flere blir positive til fagforeninger i Norge, er det faktisk færre som organiserer seg. Mange mener at de vil oppnå fordeler uten fagforeninger. Noen mener at foreningene ikke ivaretar deres interesser godt nok. Noen mener også at det er for dyrt å være organisert.

Studiobilde av en skeptisk mann.

Trenger vi fagforeningene?

Takket være fagforeningene har vi høyere lønn, mer fritid, trygt arbeidsmiljø og et økonomisk rikere samfunn, sammenlignet med mange andre land. Fagforeningene er derfor gode hjelpere og støttespillere som skal passe på at arbeidsfolk blir rettferdig behandlet.

En gruppe mennesker hjelper hverandre opp på en fjelltopp.

Kilder:

  • Gisle, Jon; Stokke, Torgeir Aarvaag; Thingsaker, Bjørn: fagforening i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2022 fra https://snl.no/fagforening

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Foto: Hanna Alice Johnsen / LO
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images – YuoTube
    13. Getty Images
    14. Getty Images