Fest og feiring året rundt!

Vi mennesker har behov for å markere høytider og arrangere fest for å feire livets mange faser. Over hele verden feires og festes det, og det er helt forskjellige tradisjoner i de ulike landene. Det er store forskjeller bare her i Norden. Hver måned har sine markeringer og feiringer et eller annet sted i verden. La oss bli litt kjent med noe av det som skjer fra oktober til desember.

Hva skjer i januar, februar og mars?
Hva skjer i april, mai og juni?
Hva skjer i juli, august og september?
Ei jente prøver å ta et stort jafs av en helstekt kalkun.
Ei jente prøver å ta et stort jafs av en helstekt kalkun.

Ballongfestivalen

I ni dager i oktober hvert år, er det en internasjonal ballongfestival i Albuquerque, New Mexico i USA. Folk som elsker varmluftsballonger fra hele verden kommer hit. Festivalen startet i 1972 med bare 13 varmluftsballonger, men i dag er det verdens største festival for varmluftsballonger. Over 500 personer deltar nå.

Spektakulært syn på himmelen

Under festivalen er det mange forskjellige ting som skjer, som konkurranser og andre arrangementer. Men det mest fantastiske synet er når alle deltakerne flyr opp i sine ballonger samtidig. I løpet av noen få timer fylles himmelen med hundrevis av ballonger, og det er virkelig en spektakulær opplevelse.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Varmluftsballonger i ulike farger svever på himmelen.

Divali

Divali, også kalt dipavali, er en lysfest som feires i oktober – november. Festen er populær i nordlige deler av India og i Nepal. Festen er knyttet til forskjellige religiøse fortellinger og tanker, og det sentrale symbolet for feiringen er at lyset seirer over mørket. Det sies at det bringer ekstra lykke å gifte seg under Divali.

Lykkens gudinne ønskes velkommen

På Divali feires lykkens og rikdommens gudinne Lakshmi med stearinlys, oljelamper og fyrverkeri i tre netter på rad. Hjemmene blir rengjort, og dørene blir holdt åpne for å ønske gudinnen velkommen. Lysene holder også onde ånder borte.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung jente tenner lys og lager en fargerik og sirkelformet dekorasjon for å feire Divali.
Ung jente tenner lys og lager en fargerik og sirkelformet dekorasjon for å feire Divali.

Halloween

Halloween feires på kvelden den 31. oktober. Det er en tradisjon som startet for lenge siden og handler om at dette er kvelden når døde ånder kommer tilbake til verden. For å beskytte seg mot onde ånder tenner folk lykter og bål.

Knask eller knep

I Amerika, hvor tradisjonen ble videreutviklet, er det vanlig for barn og ungdom å kle seg ut i skremmende kostymer og gå fra dør til dør og be om godteri. De sier “trick or treat!” («knask eller knep!») når de banker på døren. Mange pynter også med lykter og gresskar, og det er en spennende og morsom feiring for mange.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om Halloween
En dame åpner døra for en gjeng med barn og voksne som går knask eller knep på Halloween.
En dame åpner døra for en gjeng med barn og voksne som går knask eller knep på Halloween.

Dìa de los Muertos

Den 1. og 2. november feires Dìa de Muertos, som betyr «de dødes dag». Feiringen er en stor festdag i Mexico, Spania og Sentral-Amerika, og den feires også i andre deler av verden. Denne dagen er en blanding av colombiansk og spansk kultur.

De døde er æresgjester

På denne dagen sier gamle historier at grensen mellom de dødes og de levendes verden er åpen. De dødes sjeler kommer tilbake til jorden for å spise, drikke og feste med familiene sine. De levende tar imot de døde som æresgjester til festen.

Ærer den døde med et alter

Mange lager et alter som er pyntet med mat og drikke, leker og bilder av avdøde. Noen steder plasseres det ved gravene deres. Det er vanlig å bruke oransje blomster som kalles magnolia, og gresskar for å pynte. En annen ting som ofte brukes som symbol er hodeskaller, som er laget som masker. Det er også vanlig å bake kaker og annen bakst som ligner et skjelett. Barn går ofte utkledd og ber om godteri.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Jente med flosshatt og langt hår sminket som en fargerik hodeskalle.
Jente med flosshatt og langt hår sminket som en fargerik hodeskalle.

Yi Peng lanternefestival

Yi Peng lanternefestival feires i den nordlige delen av Thailand på fullmånedagen i den tolvte måneden i månekalenderen. Festivalen har røtter i både buddhistiske og hinduistiske tradisjoner. Under feiringen tennes det lys som plasseres ved inngangen til hjem, templer og butikker. En av hovedattraksjonene under festivalen er å slippe opp lysende lanterner mot himmelen. Dette symboliserer å frigjøre negativ energi og å ønske lykke og hell for det nye året. Festivalen markerer også overgangen fra høst til vinter.

Røde og orange lanterner slippes opp i lufta.

Thanksgiving

Thanksgiving er en høsttakkefest som feires i USA den fjerde torsdagen i november, og i Canada den andre mandagen i oktober. Opprinnelig var det en feiring hvor man takket Gud for avlingen og andre gaver i året som hadde gått. I dag har mye av den religiøse betydningen blitt borte.

Stor familiefest

I dag er Thanksgiving en familiefest hvor man spiser kalkun, tranebærsaus og gresskarpai. En av de merkeligste tradisjonene er kanskje at presidenten i USA hvert år «benåder» en kalkun. Dette skjer under en høytidelig seremoni utenfor Det hvite hus i Washington D.C.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mor og datter forbereder en kalkun til Thanksgiving-middag med familien.
Mor og datter forbereder en kalkun til Thanksgiving-middag med familien.

Hanukka

Hanukka er en jødisk feiring som skjer i november eller desember. Datoen bestemmes ut fra den hebraiske kalenderen. Det er en minnefest for gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 165 f.Kr. Noen år før dette hadde tempelet blitt plyndret, og jødene ble nektet adgang til sitt helligste hus. Under innvielsen ble det brukt en olje som bare skulle brenne i én dag, men mirakuløst nok brant den i åtte dager! Derfor feires Hanukka i åtte dager!

Åttearmet lysestake

Hver kveld tennes ett lys i den åttearmede lysestaken, som kalles hanukkia, og man synger sangen Maoz Zur (O, min borg). Dette er litt som adventsstaken der man tenner ett lys hver søndag i adventstiden. Mat og kaker blir tilberedt i olje. Berlinerboller og potetpannekaker er spesielt populære. Det er vanlig at barna får penger eller gaver under feiringen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om jødedommen
Jødisk familie med mor, far og datter tenner en åttearmet lysestake som står på et festpyntet bord.
Jødisk familie med mor, far og datter tenner en åttearmet lysestake som står på et festpyntet bord.

Bodhi-dagen

Bodhi-dagen feires 8. desember hvert år. Buddhister markerer denne dagen med meditasjon, te, kaker og tente lys. Noen besøker templer eller andre hellige steder for å hedre Buddha. En vanlig tradisjon er å pynte et fikentre, også kalt Bodhi-tre, med perler og flerfarget lys. Bodhi-dagen er en dag med stor betydning for buddhister over hele verden, og er til minne om oppvåkningen til den første Buddha.

Bodhi – Buddhas oppvåkning

Buddha er mannen som grunnla buddhismen. Hans lære, kalt dharma, er bevart i buddhistiske tekster og er grunnlaget for alle buddhistiske retninger. Buddha betyr «Den oppvåknede». Dette er ikke hans personnavn, men en ærestittel som ble gitt til den indiske prinsen Siddhattha Gotama etter at han oppnådde oppvåkning, også kalt bodhi, gjennom meditasjon.

Det som skjedde under fikentreet

Mens Buddha satt under et fikentre ved det som nå er Bodh Gaya i delstaten Bihar, fikk han en dyp innsikt i tilværelsens sammenheng og veien til å avslutte lidelsen, Nirvana. Dette var hans oppvåkning. Kort tid etter holdt han sin første preken og fikk gradvis en stor gruppe tilhengere. Med tiden utviklet buddhismen seg til en verdensreligion.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om buddhismen
Fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar der Buddha fikk sin oppvåkning.

Luciadagen

Luciadagen er en helligdag som feires 13. desember for å minnes den hellige Lucia, en martyr fra Sicilia. Opprinnelig var Luciadagen en katolsk tradisjon og har ingen forbindelse med adventstiden. Det finnes mange ulike historier om Lucia, men det man vet med sikkerhet er at hun ble drept rundt år 300. Etter sin død ble hun utnevnt til helgen fordi hun ofret livet for sin tro på Gud. Hun skal blant annet ha nektet å betale skatt til de romerske gudene, og heller ville gi pengene til de fattige for å «behage Gud».

Lysets dag

Luciadagen feires på mange forskjellige steder, som skoler, barnehager og sykehjem. På denne dagen kler barna seg i hvitt og går i Luciatog. Alle har lys i hendene, og den som går først, har også en krans med lys på hodet. Toget går rundt i alle rom mens de synger Luciasangen. På Luciadagen er det vanlig å spise hvetebakst som kalles lussekatter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les om lussekatter
Mange jenter som står ved siden av hverandre med tente lys og synger for å markere Luciadagen.
Mange jenter som står ved siden av hverandre med tente lys og synger for å markere Luciadagen.

Yaldā Night

Yaldā Night er en feiring som foregår i Iran, Afghanistan og andre steder som har blitt påvirket av persisk kultur. Feiringen skjer på natten mellom 20. og 21. desember, som er årets mørkeste natt. Dette kalles også vintersolverv, og er en spesiell tid på året.

Vannmeloner og gaver

Yaldā Night er en feiring der venner og familie kommer sammen for å spise, drikke, danse og lese til langt på natt. Vannmelon, granatepler og nøtter, er viktige deler av feiringen. Det røde fruktkjøttet symboliserer glød i livet. Det er også vanlig å skaffe og pynte et sedertre, som alltid er grønt. Sedertreet er et symbol på udødelighet og frihet, og gaver kan legges under treet. Dette likner på juletradisjonen med juletre og julegaver.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sedertre fra Libanon.

Jul

Den 24. desember er det julaften i Norge. Det er en kristen tradisjon som minnes Jesu fødsel, men jul ble også feiret før Jesus ble født. Da het feiringen jólablót, og det var en fest rundt vintersolverv hvor man ofret til gudene og drakk øl.

Julaften er barnas kveld

Mange tar inn et juletre i stua, eller pynter med grankvister. Grønnfargen symboliserer fruktbarhet og evig liv. På julaften samler man vanligvis familie og venner og spiser en fin middag. Noen går også rundt juletreet og synger julesanger før gavene blir åpnet. Julaften er først og fremst barnas kveld. 1. og 2. juledag er helligdager, og dagene fra 27. til 31. desember kalles romjul.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Les mer om jul
Pyntet juletre og en peis med knitrenede ved.

Boxing Day

Boxing Day er en britisk tradisjon som markeres på 2. juledag, den 26. desember. Dagen feires også i andre land som tidligere var britiske kolonier. En gammel tradisjon var å gi bort en eske med matrester fra julemiddagen til tjenere og tjenestefolk. Denne esken ble kalt «box». Det var også vanlig å gi penger til de som hadde lite i en spesiell boks i kirken. Dette ble også kalt «box».

Fotball og shopping

I dag er Boxing Day en handelsdag. Det er også vanlig å samle venner og familie til spill og moro, og det spilles fotballkamper i Premier League.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Dame med rød nisselua holder mange handleposer i hendene sine foran et opplyst shoppingsenter.
Dame med rød nisselua holder mange handleposer i hendene sine foran et opplyst shoppingsenter.

Kwanzaa

Kwanzaa er en feiring som varer i syv dager, fra 26. desember til 1. januar. Dette er en nyere og ikke-religiøs feiring som først og fremst finner sted i USA. Kwanzaa er en mulighet for afroamerikanere å lære mer om sin afrikanske kultur og feire sin arv. Familier og lokalsamfunn organiserer aktiviteter som dans, musikk og poesi for å markere denne spesielle tiden.

Afrikansk familie med to voksne og to barn feirer Kwanzaa og tenner syvarmet lysestake med røde og grønne lys.
Afrikansk familie med to voksne og to barn feirer Kwanzaa og tenner syvarmet lysestake med røde og grønne lys.

Nyttår

Nyttårsfeiringen er en av de eldste feiringene som finnes og skjer over hele verden. Forskjellige kulturer og religioner kan ha forskjellige datoer for nyttårsfeiring. Det som er felles for alle feiringene er at nyttårsfeiringen markerer overgangen til et nytt år. Venner og familie samles ofte til et festmåltid, og et stort fyrverkeri markerer inngangen til det nye året.

Fyrverkeri

Kilder:

  • Jacobsen, Knut A.: divali i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/divali
  • Kværne, Per; Borgland, Jens Wilhelm: Buddha i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/Buddha
  • Stovner, Ina Louise; Dybdahl, Audun: luciadagen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/luciadagen
  • Stovner, Ina Louise; Bø, Olav; Groth, Bente: jul i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. april 2023 fra https://snl.no/jul
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. University Communications CC BY NC ND 3.0
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Getty Images
    18. Getty Images