Verdensreligionene:

Jødedommen  

Jødedommen er cirka 3000 år gammel, og vokste fram i Midtøsten. Historien til jødene begynner med Abraham. Han inngikk en pakt mellom Gud og sine etterkommere. De skulle blant annet få sitt eget land.

Abraham regnes som stamfar til både jødedommen, kristendommen og islam. Ordet «jøde» betydde opprinnelig ‘innbygger i Judea’ (nåværende Palestina). 

Utbredelse 

Landet som jødene var lovet av Gud, var plassert mellom flere stormakter. Det førte til kriger og uroligheter. Jødene måtte derfor flykte fra sted til sted. Mange flyttet også frivillig, og slo seg ned andre steder. Jødene har derfor levd som minoritet sammen med andre kulturer og religioner.

Samtidig med at kristendommen vokste, og ble en egen religion, vokste også de kristnes motstand mot jødedommen. Mange kristne hatet jødene. På 1800-tallet utviklet dette seg til antisemittisme i Europa. Adolf Hitler, nazistenes leder, utnyttet jødehatet på 1930-tallet. Det førte til et av historiens mørkeste kapitler – Holocaust – folkemordet på jødene før og under andre verdenskrig. 

På grunn av jødeutryddelsen fikk jødene etter krigen en egen stat, Israel. Den ble opprettet av FN. Nå skulle jødene endelig få det landet Gud hadde lovet dem. Det var bare ett stort problem: Det bodde noen der fra før – palestinerne. Palestina erklærte krig med Israel fra første stund. Krigen førte til at Israel tok mer land enn FN hadde bestemt.

Siden har uro og konflikter preget området. Myndighetene i Israel har forfulgt og undertrykt palestinerne, og mange har flyktet. 

I dag bor det 6 millioner jøder i Israel, og 5 millioner jøder i USA. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
A Jewish boy surrenders in Warsaw

Sentrale skikkelser 

Abraham var den første monoteisten. Han var den første som forkastet alle de gamle gudene for å tjene bare én gud. Han fikk nemlig en åpenbaring fra Gud om at slekten hans skulle være Guds folk – på én betingelse: At alle guttebarn ble omskåret.

Moses har også en viktig rolle i jødedommen. De troende regner ham som det eneste mennesket som har møtt Gud på ordentlig. Mange tror også at Moses selv skrev Mosebøkene i Det gamle testamentet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige steder 

Jerusalem har vært en viktig by for jødedommen i snart 3000 år. De aller fleste jøder regner Jerusalem som sin hellige by, og staten Israel har derfor valgt byen som sin hovedstad. 

Jødenes gudshus kalles synagoge. Her møtes de til bønn, studier og gudstjenester. Noen kaller det også for tempel. De vakre synagogene skal alltid være vendt mot Jerusalem. En jødisk lærer kalles rabbiner, og han holder gjerne preken i synagogen. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hellige skrifter 

Den jødiske bibelen kalles Tanakh. Dette er det samme som Det gamle testamentet i Bibelen. Den helligste delen av Tanakh kalles Toraen. Den er ifølge de troende skrevet av Moses selv, som resultat av en guddommelig åpenbaring. Her finner vi også De ti bud og mange andre lover. Jødene har også en skriftsamling kalt Talmud. Den består av mange visdomsord og fortellinger. 

Høytider 

Jødene har mange helligdager og festdager. Det er gjerne dette som knytter jøder sammen verden over. Sabbaten er blant de viktigste helligdagene. Den varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Da skal kun livsnødvendig arbeid utføres. Sabbaten feires hjemme, ved at kvinnen tenner to lys og velsigner vinen og brødet. Sabbatsmåltidet er viktig. Det varer gjerne lenge, og barna kan delta i religiøse samtaler.

Jødene feirer pesach, som er bakgrunnen for de kristnes påske. Mens de kristne minnes Jesus’ død, feirer jødene at Moses, med Guds hjelp, klarte å frigjøre jødene fra slaveri i Egypt. 

Sabbat

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Symboler 

Det viktigste symbolet for jødedommen er kanskje den spesielle lysestaken. Den kalles menora og er beskrevet i Tanakh. Den skal ha vært brukt i jødenes templer i Jerusalem. 

Den sekskantede davidstjernen er også et gammelt jødisk symbol. 

Ritualer 

Bønneritualet er et av de viktigste ritualene for troende jøder. Bønnene inneholder takknemlighet, bønner om visdom, tilgivelse og helbredelse. Jøder har også ritualer ved livets merkedager. Nyfødte guttebarn blir omskåret, men ikke jenter. I 12-13-årsalderen blir jøder religiøst myndige, og det holdes en stor fest kalt bar mitzva. 

Noen jødiske menn bærer en kipa på hodet, et flatt, rundt hodeplagg. 

Hvor mye ritualene praktiseres, varierer sterkt innen hver jødiske familie, på samme måte som i andre religioner.  

Kunst og bygninger 

Synagogen der jødene møtes til bønn, kan være et hvilket som helst hus eller lokale. Det er de rituelle tingene innenfor som gjør det til et hellig sted. Det finnes likevel vakre synagoger med flott kunst. 

Jødisk kunst er særlig tydelig i illustrasjoner til religiøse bøker og dokumenter. De jødiske gravstedene er ofte svært vakre og kunstneriske. 

Jødedom i Norge 

Jødehat har dessverre også lange tradisjoner i Norge. Da nordmenn vedtok Grunnloven i 1814, inneholdt den en lov som forbød jøder å oppholde seg i Norge. Bakgrunnen var fordommer om at jøder var grådige, og at deres mål var verdensherredømme. Forbudet ble opphevet i 1851, men fordommene forsvant ikke.  

Under andre verdenskrig deltok norsk politi velvillig da nazistene sendte hundrevis av norske jøder til Tyskland og gasskamrene. 

På 1990-tallet fikk norske jøder en offentlig beklagelse fra Stortinget, på grunn av det som skjedde under krigen.

I dag bor det rundt 1500 jøder i Norge. Ikke alle jøder praktiserer religionen sin. For å være jøde trenger man kun å være født av en jødisk mor. 

Hva betyr en jødisk identitet? 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kilder:

  • Groth, Bente: menora i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/menora
  • Groth, Bente: rabbi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 20. april 2021 fra https://snl.no/rabbi
  • Leraand, Dag: Israel i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Israel
  • Leraand, Dag og Jørgen, Jensehaugen: Palestina i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 19. april 2021 fra https://snl.no/Palestina

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Nrk skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Anders Beer Wilse (1865–1949) / Galleri Nor
    11. Nrk skole