Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Samfunnsfag

Samfunnskunnskap

Core Kjerneelementer

  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Språket som system og mulighet
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Tekst i kontekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Undring og utforsking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Identitet og livsmeistring

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
7. trinn
Samfunnsfag
  • presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet
10. trinn
Norsk
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
10. trinn
Norsk
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
VG1 SF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG1 SF
Norsk
  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
VG2 SF
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG2 YF
Norsk
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
VG2 YF
Norsk
  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
VG3 påbygging
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG3 SF
Norsk
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

Forbrukersamfunnet

Den høye levestandarden vi har i Norge, gjør at vi kjøper mye. Hvis alle i hele verden skulle leve på samme måte som i Norge, måtte vi hatt mer enn tre jordkloder for å få nok ressurser.

Accessibility icon Forbrukersamfunnet

Forbruk og levestandard

Den høye levestandarden vi har i Norge, gjør at vi kjøper mye. Da kaster vi også mye som fortsatt er brukbart. Avfallet skaper miljøproblemer. Søppelbergene vokser for hvert år.

Hvis alle i hele verden skulle leve på samme måte som i Norge, måtte vi hatt mer enn tre jordkloder for å få nok ressurser. Varer blir produsert raskere og rimeligere i dag enn tidligere. Billigere varer fører til at vi kjøper enda mer enn før.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En stappfull handlevogn rullende oppover på en stor rød pil.

Norge har blitt et forbrukersamfunn

En forbruker er en som kjøper varer og tjenester fra andre. I Norge handler vi mye mer enn det vi trenger for å overleve. I stedet for å reparere ting som er ødelagte, blir de ofte kastet. Vi kjøper nye klær bare fordi de andre ikke er moderne lenger. Norge har blitt et bruk-og-kast-samfunn.

Noen typer forbruk er nødvendig forbruk. Vi trenger mat og klær. Andre typer forbruk er unødvendige. Det er ikke alt vi trenger for å overleve. Den type forbruk handler mer om at vi ønsker å ha det behagelig og lettvint.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En stor haug med dataustyr som skal gjenvinnes.

Netthandel

Handel på internett har økt de siste årene, og ikke minst etter at covid-19 stengte ned landet i store deler av 2020. Da måtte vi forholde oss enda mer til internett, siden vi ikke kunne gå fysisk i butikk eller treffe andre mennesker.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at smitteverntiltakene som ble innført for å hindre spredning av koronaviruset, påvirket nordmenns handlemønster i stor grad.

Tallene viser at over halvparten av alle transaksjoner brukt med betalingskort, gikk til netthandel. Året før var det noe over 40 prosent. Til sammen brukte nordmenn 40 milliarder kroner i norske og utenlandske nettbutikker i andre halvdel av 2020.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En miniatyr handlevogn med varer stående oppå et tastatur til en laptop.

Kjøpsvaner

Mange mennesker har de siste årene blitt mer opptatt av å kjøpe varer som er miljøvennlige, fordi de ønsker mindre forurensing. Mange er også opptatt av at maten vi spiser, skal være så naturlig som mulig. Dette kalles økologiske matvarer.

Andre er opptatt av statussymboler. De kjøper den siste mobiltelefonen eller jakka, selv om man har både mobiltelefon og jakke fra før. Da er det prisen og merket som er avgjørende, og ikke hva slags bruksfunksjon den har.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En bil laget av grønne blader stående i et landskap med blå himmel og grønt gress.

Reklamens makt

Vi blir påvirket av reklame rundt oss og av mennesker vi omgås. Vi gjør det om vi vil eller ikke. Vi blir påvirket gjennom reklame som bombarderer oss på sosiale medier. Dette kan føre til kjøpepress.

Kjøpepress betyr at vi føler at vi må kjøpe en bestemt vare eller tjeneste, uten at vi egentlig har behov. De som jobber med reklame, vet ganske mye om hvilke behov vi har som forbrukere. Ikke minst under den årlige Black Friday!

Når du ser på idrett eller film på TV, vil det ganske sikkert dukke opp en reklame om mat, snacks eller drikke. Da vil mange automatisk gå til kjøleskapet for å finne seg noe å spise eller drikke. Noen vil kanskje gå til nærbutikken for å handle.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Reklame for handelsdagen Black Friday.

Influenser

Ordet kommer av det engelske «influence» som betyr ‘påvirke’. En influenser er en person som ytrer seg offentlig i sosiale medier for å påvirke holdninger og handlinger hos sine følgere. Unge influensere har ofte stor troverdighet og påvirkningskraft. De kan lett påvirke målgruppene sine.

Firmaer gjør ofte avtaler med influensere for å få markedsført sine produkter på sosiale medier.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung influenser med rosa hår som viser frem en gullsko foran et kamera.

Kilder:

  • Pihl, Roger: influenser i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. november 2021 fra http://snl.no/influenser
  • Klepp, Ingun Grimstad: forbruk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. november 2021 fra http://snl.no/forbruk
  • Vikøren, Birger M.: netthandel i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. november 2021 fra https://snl.no/netthandel
  • Klepp, Ingun Grimstad: Black Friday i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 26. november 2021 fra https://snl.no/Black_Friday

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images – NRK Skole
Close Icon

Loading...