Fra beundrede gudinner til ondskapsfulle hekser

I den antikke verden var magi en viktig del av samfunnet. Det var vanligvis kvinner som utøvet magien som hadde nær sammenheng med helse. I den antikke verden var disse kvinnene gudinner. De ble avbildet sammen med kongen. Armeer kom for å gjennomføre hellige ritualer og blivende mødre oppsøkte dem for å få hjelp til fødselen.

I dag fremstilles vanligvis en heks som en stygg gammel dame, bøyd over en gryte hvor hun koker sammen et brygg som skal skade andre. En heks er en gal og ondskapsfull kvinne som ikke lar seg kontrollere. Hvordan kunne de beundrede kvinnene fra antikkens verden bli forvandlet til det bildet av hekser vi har i dag?

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Mannskulturer overtar

En teori om hvordan ideen om heks oppsto, har sammenheng med perioden da indoeuropeere beveget seg vestover. Deres mannsdominerende kultur, som fokuserte på makt, krigere og mannlige krigsguder, overtok der mer passive kvinnelige gudinner tidligere hadde hersket. Oppfatninger om trolldom og kvinner som utførte det, ble forandret med mer mannsdominerte samfunn og religioner.

Hekser skapes i mytene

Den jødiske myten om Lilith forteller om en løssluppen og demonisert kvinne som kidnappet barn når det ble mørkt. Lilith beskrives også som kvinnen som ledet Adam ut av Edens hage. Myten beskriver henne som en ond skikkelse som brukte sine krefter for å skade andre.

Noen fortellinger har en lykkelig slutt. I gresk mytologi forvandler trollkvinnen Kirke Odyssevs’ menn til griser. Hun anvender trylledrikk og trollstav og kan gjøre seg selv usynlig. Men med en spesiell rot klarer Odyssevs å få kontroll på rebelske Kirke og gjør henne til sin hustru.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Trollkvinnen Lamia spiste barn

En annen fortelling er om Lamia fra gresk mytologi. Lamia var en vakker dronning som ble forvandlet til en grusom kvinne som spiste andres barn. Hun ble en fryktet skikkelse som mødre kunne skremme sine barn med om de var ulydige. Slike historier fikk feste i samfunnet og forandret synet på magi. De ga mannsdominerte religioner støtte. Trolldomslære ble ansett som en hedensk og farlig tradisjon og ble derfor forbudt.

Grekerne tillot offentlig magi

Statskontrollert magi, som ritualer for gudene, ble akseptert, men magi utført av fattige kvinner ble oppfattet som farlig. Grekerne har stor respekt for magiens kraft. Kvinner som var ansvarlige for forheksede medisiner eller uttalte besvergelser, kunne bli dømt til døden.

Romerne fryktet opprør

Den romerske kulturen er sterkt påvirket av den greske mytologien. Magi og trolldom var en del av statsreligionen, og ble sett på som viktig for imperiets fremgang. Religionen ble styrt av de øverste klassene.

Når andre, spesielt kvinner, hevdet å ha magiske krefter ble det oppfattet som truende for den patriarkalske makten i Roma. I frykt for at kvinner i lavere klasser med magiske krefter skulle starte opprør mot myndighetene på en utspekulert måte, ble de bannlyst og forfulgt.

Papirbakgrunn 8

Heksebrenningen starter

Trolldomskyndige ble tillagt svart magi som å tilbakekalle de døde og bryte en skjebne. Dessuten mente man at disse kvinnene (og noen menn) kunne påvirke været, ødelegge avlinger, utvikle gift og spre sykdom. I år 357 ble magi forbudt av den romerske keiseren Constantinus. Han mente at utøvelse av trolldom var en fiende for menneskeslekten. Det ble i Roma også en tradisjon for brenning av hekser, lenge før de kristne. På denne måten kunne de romerske herskerne kvitte seg med uønskede individer, for eksempel de som tilhørte en annen religion.

Isis-kulten

Isis var en egyptisk gudinne. Den romerske keiseren Caligula tilba Isis, og slik ble hun også dyrket i Romerriket. Hun ble sett på som den perfekte mor og hustru, men hun var også trolldommens gudinne. I motsetning til mange andre trolldomskvinner i mytene, var Isis idealet for magiske kvinner. Hun hjalp både fattig og rik, hun brukte sine krefter til det gode. Isis-kulten eksisterte side om side med den tidlige kristendommen, men ble utslettet da kristendommen vokste.

Hekate – heksenes gudinne

I tidlig gresk mytologi fortelles det om Hekate som trolldommens gudinne. Hun avbildes ofte med tre hoder for å vise hennes sammensatte karakter – måne, jord og underjord – jomfru, mor og heks. Et bilde av henne ble ofte plassert i døråpninger eller ved byporter da man trodde at hun kunne holde onde krefter borte. Men om hun var misfornøyd kunne hun slippe onde ånder inn. På 1400-tallet ble Hekates rolle som heksenes gudinne etablert ved at Shakespeare refererer til henne i skuespillet Macbeth.

Hekate – heksenes gudinne (passer best for ungdomstrinnet, på engelsk)

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kristendommen forbyr trolldom

Trolldom og magi var i strid med kristendommen. Man trodde at djevelen var innblandet. Etter hvert som kristendommen spredde seg ble dyrking av Isis og andre hedenske guder forbudt. På 500-tallet ble Isis-templet i Roma, som pilegrimer hadde reist til i tusenvis av år, stengt av den kristne keiseren Justinian. Oppfatningen om at trolldomskyndige kvinner samarbeidet med djevelen og var farlige hekser vokste.

Brent levende på bålet

En oppkonstruert oppfatning om kvinnelige hekser rådet i flere hundre år, og førte til at uskyldige mennesker ble brent levende på bålet. I Norge anslås det at 800 mennesker ble dømt for trolldom i perioden 1575–1670, de fleste kvinner.

Kilder:

  • Haxor, 2020
    Orage Forlag AS 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Shutterstock
    4. John William Waterhouse
    5. Getty Images
    6. Shutterstock
    7. Shutterstock
    8. Getty Images
    9. William Blake og Mythology & Fiction Explained – Youtube
    10. Ralph Gardiner
    11. Getty Images