Hjernen reagerer
Hva skjer i hodet ditt når du hører på favorittmusikken din? Hjernen er et komplekst organ som reagerer på underlige måter når den hører musikk. Forskere har kommet langt med å finne ut hvordan og hvorfor musikk kan få hjernen til å reagere som den gjør.
Hvordan hjernen vår analyserer lyd
Når du hører musikk, så prøver hjernen først å bearbeide hovedtrekkene til lyden. Den finner ut om toner er høye eller lave, hvor lenge de varer, og hvor sterke de er. Så begynner den å forstå melodien, og at ulike instrumenter spiller forskjellige ting. Etterpå sammenlikner den musikken med det som ligger lagret i hukommelsen – er dette noe du har hørt før? Hva følte du sist gang du hørte det? Til slutt får du et resultat. Hvis du ikke liker sangen, skrur du den kanskje av. Hvis du liker den, kan det hende du får lyst til å danse.
Det er nyttig å undersøke hjernen
Hvis hjernen er skadet, er det noen deler av den som fungerer dårligere. Det kan hjelpe oss å lære om hvordan mennesker reagerer når de hører musikk. Hvis man spiller musikk for en person som har en skade på et spesielt sted i hjernen, ser man kanskje at de reagerer på en annen måte. Vi kan se disse reaksjonene på et fMRI-bilde, som man tar ved å skanne hjernen. Hjernen med den skadede biten har problemer med ting som en frisk hjerne klarer fint. Da vet vi hva akkurat den biten av hjernen gjør hos friske mennesker.
1 / 2
En spesiell del av hjernen
En ting vi har funnet ut på denne måten, er at snakking og musikk ikke foregår på samme sted i hjernen. Hvis man får en hjerneskade som gjør at det er vanskelig å snakke, er det ikke alltid sånn at det også er vanskelig å synge en sang. Det virker ganske merkelig for oss, men det er sånn hjernen fungerer. For folk som stammer, kan det ofte være lettere å synge det de har å si.
Å være tonedøv
Du har sikkert hørt noen bli kalt «umusikalsk» eller «tonedøv» som en fornærmelse. Men det er faktisk ganske vanlig å ha problemer med å forstå melodier. Ved å skanne hjernen til folk kan man se at noen har mindre hvit materie der hvor hjernen forstår musikk. Heldigvis betyr ikke det at de ikke kan være like glad i musikk som andre, de har bare lett for å blande tonene. Denne biten av hjernen utvikler seg hele oppveksten. Man kan altså ikke vite om noen er tonedøve før de har blitt voksne.
Hvorfor får du frysninger av musikk?
En skikkelig bra sang kan få hårene til å reise seg på armene dine. Det er ofte deilig, men også litt rart. Det skjer fordi den delen av hjernen som oppfatter musikk, er tett koplet sammen med den delen som gir deg gode følelser. Noen melodier kan aktivere følelsesdelen, og da gir musikken deg en følelse. Man kan også få den samme effekten av å spise skikkelig god mat.
Overraskelse
Vanligvis får vi gåsehud når vi kjenner en kald vind i nakken, eller opplever noe spennende. Forskere er ikke helt sikre på hvorfor, men de mener det er knyttet til overraskelse. Når musikk plutselig tar en helt ny vending og overrasker deg, får du kanskje gåsehud.
1 / 2
Hvorfor tramper vi takten til musikk?
Når man hører en kraftig rytme, hender det at man får en trang til å klappe eller trampe i takt. Før så trodde man at det kom av at man bare etterliknet måten man spiller musikk på. I senere tid har vi oppdaget at det å trampe eller klappe hjelper hjernen med å forstå musikken bedre.
Hva gjør en sang fengende?
I blant kan en sang feste seg på hjernen, og man klarer ikke slutte å synge eller tenke på den. Forskere synes dette er veldig interessant. Noen sanger har lettere for å feste seg enn andre, men det finnes ingen enkel formel som viser oss hva som er fengende. Vi ser allikevel noen mønstre. Fengende sanger har ofte korte vers som går igjen og igjen. Det hjelper også hvis man har knyttet noe spesielt til sangen. For eksempel kan det være den likner på noe annet du har hørt, eller at den har en tekst du kjenner deg igjen i. Derfor er det også sånn at en sang som du synes er fengende, ikke fester seg hos en annen person.
Akustikk
Rommet man står i har en påvirkning på hvordan lyd høres ut. Dette kalles for akustikk. Hvis du synger i et stort rom, beveger lydbølgene seg langt før de spretter tilbake til deg. Da får du en lang etterklang. Hvis veggene er av tre eller dekket med tapet, suger de opp mye av lyden uten å sende den tilbake. Da hører du bare stemmen din akkurat slik du sang, helt uten klang.
Å synge i dusjen
Det høres ofte bedre ut når man synger i dusjen. På badet er du i et mindre rom. Fliser, speil og glass er harde materialer, som reflekterer lyden i alle retninger. Du får en høy, kort etterklang. Denne klangen gjør det vanskelig å høre om du sang feil et sted. I tillegg forsterkes de dype tonene i stemmen din mer enn de høye, noe som får stemmen til å virke fyldig.
1 / 2
Når begynte vi å spille musikk?
Mennesker har skapt musikk i titusenvis av år. De eldste kjente instrumentene er 42 000 år gamle. Dette er fløyter av bein og elfenbein som ble funnet i en hule i Tyskland. Man tror at musikk eksisterte lenge før dette også. Man kan jo lage melodier med stemmen, helt uten instrumenter. Vi antar at det å lage musikk sammen, hjalp de første menneskene å danne sosiale bånd. Det kan ha gitt våre forfedre et overtak på andre arter, som neandertalerne.
Hjernen påvirkes av musikk
Bilder- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Thinkstock Photos
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Thinkstock Photos
-
Getty Images
-
Thinkstock Photos
-
Thinkstock Photos
-
Getty Images
-
NRK
-
