Hjernens respons  

Hva skjer i hodet ditt når du hører på favorittmusikken din? Hjernen er kompleks og det er også musikken, så det å framprovosere den nevrologiske responsen på melodier er litt av en utfordring. Men forskere verden over har arbeidet med å avmystifisere de vitenskapelige sidene ved den. 

Lyden analyseres  

De første av musikkens komponenter som prosesseres i hjernen, er de grunnleggende lydene – tonehøyde, varighet og volum. Deretter henter hjernen ut melodien og skiller mellom de ulike instrumentene. Så sammenliknes denne informasjonen med minnene, slik at det avgjøres om de innkommende lydene er kjente, og de tilkoblede følelsene hentes fram. Alt i alt gir prosessen en respons, enten det er å slå av sangen eller å begynne å danse. Og hvis du beveger deg, mates dette inn i hjernen igjen, noe som påvirker opplevelsen enda mer. 

Nyttig ved hjerneundersøkelse 

Noe av kompleksiteten ved hjernens respons blir tydeligere hos mennesker med skader på hjernen. Ved å undersøke hva som skjer med evnen til å prosessere musikk etter at hjernen er blitt skadet på bestemte steder, og ved å observere hvordan denne bedres når hjernen heles, kan forskere begynne å forstå hvilke deler av hjernen som er involvert. Til dette tar man i bruk avansert bildeteknologi som funksjonelle MRI-skannere (fMRI), som kan overvåke ulike deler av hjernen og deres respons på musikk. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Bearbeides annet sted enn tale  

En viktig oppdagelse etter dette arbeidet har vært at musikken ligger adskilt fra språket. Afasi er den medisinske betegnelsen for en nevrologisk tilstand som forårsaker talevansker. Den kan oppstå etter en hjerneskade, for eksempel et slag, og gjør det vanskelig for de rammede å finne ordene de trenger for å uttrykke seg. Men merkelig nok berører det ikke alltid evnen til å synge. På samme måte kan de som stammer, streve med å snakke, men noen ganger synge en hel sang uten å nøle. 

Tonedøvhet  

Rundt én av 20 personer er tonedøve eller  «umusikalske» og har problemer med å identifisere tonene i en melodi. Med hjerneskanning har man vist at den hvite materien i området som er involvert i lydprosesseringen, er tynnere hos disse personene, noe som antyder at det er svakere koblinger her enn hos musikalske personer. Hørselen utvikler seg derimot under oppveksten, og man bør ikke testes for tonedøvhet før man er ferdig utviklet. 

Hvorfor får du frysninger av musikk?  

Gode sanger kan få hårene til å reise seg, og dette antas å være et resultat av hvordan hjernecellene dine er koblet sammen. Musikk knyttes til de delene av hjernen som har med følelser og belønning å gjøre. Ved lytting til bestemte melodier kan områder i hjernen lyse opp, og det er de samme som når man inntar mat og narkotika. Samtidig ser musikk ut til å minske aktiviteten i hjernens fryktsentre.

Overraskelse 

Å få gåsehud knyttes til stimulering av det autonome nervesystemet, som igjen går hånd i hånd med økt puls og dypere åndedrett. Forskere undersøker nøyaktig hva det er som utløser dette, og mener det har å gjøre med overraskelse. Uventede vendinger i musikken er spesielt godt egnet til å utløse slik respons. 

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Hvorfor tramper vi takten til musikk?  

Trangen til å trampe eller klappe i takt med en kraftig rytme er ofte uimotståelig. Man trodde tidligere at vår reaksjon på musikk reflekterte hvordan vi trodde musikken var blitt skapt, slik at en trampende fot skal etterlikne en trommepedal, for eksempel, eller humøret vårt ved lytting til musikken. Men i henhold til nyere forskning kan tramping med foten påvirke måten du opplever musikken på, slik at du hjelper hjernen med å bearbeide det du hører. 

Hva gjør en sang fengende?  

Forskere har beskrevet dette fenomenet på en interessant måte, noe de kaller «hjernekløe» eller «øreorm». Noen sanger setter seg lettere på hjernen enn andre, men det er ikke én enkelt formel som definerer hva som er fengende. Forskere innenfor dette området har merket seg at fengende sanger ofte har korte, repeterende partier og en eller annen tilknytning til lytteren. En likhet til en sang du allerede kjenner, en kulturell referanse, for eksempel en tekst du kjenner deg igjen i, bidrar til at en melodi setter seg på hjernen din. Men det er også slik at en sang som fenger én person, ikke nødvendigvis fenger en annen. 

Hvorfor låter det bedre når du synger i dusjen?  

Dette handler om akustikk. Hvis du synger i et stort rom med tapetserte vegger, beveger lyden seg langt før den når en hindring, og mye av vibrasjonene absorberes. Badet er gjerne et mindre rom, og fliser og speil reflekterer lyden tilbake i alle retninger. Dette skaper etterklang. Det resulterer i høyere lyd, og de mange refleksjonene bidrar til å jevne ut småfeilene i  stemmebruken. Størrelsen på dusjavlukket spiller også en rolle. Lave frekvenser forsterkes mer enn høye, noe som gjør at stemmen låter fyldigere. 

Når begynte vi å spille musikk?  

Mennesker har skapt musikk i årtusener, og de eldste kjente instrumentene er 42 000 år gamle. Dette er fløyter av bein og elfenbein som ble funnet i en hule i Tyskland sammen med andre tidlige kunstgjenstander og ornamenter. Men man tror at musikken eksisterte lenge før de første instrumentene, ettersom mennesker skapte melodier med stemmen. Det å kunne lage musikk kan ha bidratt til å danne sosiale bånd, en idé som er beskrevet som «vokal bearbeiding». Slike kulturelle framskritt antas å ha gitt våre forfedre et overtak på våre menneskeliknende slektninger, for eksempel neandertalerne. 

Hjernen påvirkes av musikk 

Kilder:

  • Ny vitenskap 04 (2017)
    Orage Forlag AS