Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Engelsk

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Kommunikasjon
  • Møte med engelskspråklige tekster
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Muntlig kommunikasjon

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

VG1 SF
Norsk
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG1 YF
Norsk
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
VG1 YF
Norsk
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
VG1 YF
Norsk
  • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster
VG2 SF
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG2 YF
Norsk
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG3 påbygging
Norsk
  • orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner
VG3 SF
Norsk
  • orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner
VG3 SF
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
VG3 SF
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG3 SF
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
VG3 SF
Samfunnsfag
  • gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
VG3 SF
Samfunnsfag
  • presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Hva er «fake news»?

«Fake news» kan være tilsynelatende ufarlige løgner. Men i ytterste konsekvens kan de ende opp med å utfordre demokratiet og bidra til dannelsen av voldelige bevegelser.

Accessibility icon Hva er «fake news»?

Hva er «fake news»?

Kort forklart er «fake news», eller falske nyheter, oppdiktet informasjon. Det kan være løgner, usannheter eller propaganda. Disse blir gjerne laget av useriøse nettsider, og spredd i sosiale medier.

Fake News-logo

Hvorfor lager noen falske nyheter?

Det er to hovedårsaker til at folk ønsker å spre falske nyheter eller desinformasjon. Noen gjør det av politiske interesser, fordi de ønsker å påvirke meninger og holdninger i samfunnet. Andre ønsker å tjene penger.

Mørk bakgrunn
Eksempel 1:

Vaksinemotstandere

Det er en del vaksinemotstandere som mener at vaksinering av barn kan føre til autisme. Denne påstanden finnes det ikke vitenskapelige bevis på, men desinformasjonen har spredt seg gjennom sosiale medier og nådd frem til mange. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er vaksinemotstandere en av verdens største trusler.

Vaksine
Eksempel 2:

«China virus»

I 2020 var det flere amerikanske politikere, blant annet tidligere president Donald Trump, som påstod at koronaviruset var laget i et laboratorium av kinesere for å knuse den amerikanske økonomien. Denne ubekreftede nyheten spredte seg raskt blant Trumps tilhengere på sosiale medier.

Det motsatte skjedde i Kina. Der ble det påstått at viruset ble plantet i Wuhan av amerikanske soldater.

Donald Trump på talerstolen

Politiske bevegelser

Falske nyheter starter ofte med udokumenterte påstander og konspirasjonsteorier. Målet er gjerne å få mer makt eller å skape sosiale og politiske bevegelser. Slike konspirasjoner kan ende opp med å utfordre demokratiet og bidra til økt vold.

Knyttede never
Eksempel 3:

Holocaust

Nazistene i Tyskland under andre verdenskrig laget propaganda om at jødene hadde skylden for at Tyskland slet økonomisk på 1930-tallet. Desinformasjonen var så effektiv at den startet en forfølgelse av jøder som endte i det vi i dag kaller Holocaust; folkemord på mer enn 6 millioner jøder.

Tysk propaganda spres i gatene
Mørk bakgrunn
Eksempel 4:

QAnon

QAnon er en konspirasjonsteori som er skapt for å øke oppslutningen rundt Donald Trump. Teorien går ut på at verden styres av en mektig og djevelsk elite. Denne eliten påstås å bestå av blant annet politikere fra det demokratiske partiet, Trumps motstandere. Tilhengerne av denne teorien tyr lett til vold, og var blant dem som stormet kongressen i Washington D.C. 6. januar 2021.

Stormingen av kongressen i USA

«Fake news spread fast»

Den største utfordringen i bekjempelsen av falske nyheter i dag, er at de kan spre seg så raskt. Desinformasjonen kan deles på internett og sosiale medier av alle som ønsker det. På denne måten får veldig mange se nyhetene på kort tid, og mottakerne utfordres til å filtrere ut den falske informasjonen, noe ikke alle klarer. I verste fall tror leserne på den oppdiktede informasjonen, og deler den videre i egne kanaler.

Hvorfor er det vanskelig å skille falske nyheter fra ekte nyheter?

Falske nyheter kan se ut som ekte nyheter. Derfor er det lett å bli lurt. Men falske nyheter følger ikke de samme presseetiske reglene som seriøse aktører.

Måten sosiale medier fungerer på har gjort det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske. Dette skjer fordi falsk informasjon gjerne fanger oppmerksomheten vår lettere, og derfor deles raskere. De useriøse aktørene tjener penger på at mange klikker seg inn på deres saker. Inntektene de får bidrar til at de kan lage enda flere falske nyheter, og gjøre dem enda vanskeligere å skille fra det som er sant.

En stor del av verdens befolkning har heller aldri lært om kildekritikk, eller hvordan internett fungerer. Dermed er det mange som kan ha lettere for å bli lurt av falske nyheter.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Forstørrelsesglass

Hvordan oppdage falske nyheter?

Medietilsynet har kommet med noen tips til hvordan man kan oppdage falske nyheter:

STOPP – TENK – SJEKK
  • Virker det for utrolig? Falske nyheter har ofte fengende overskrifter.
  • Hvem står bak? Sjekk adresselinjen til nettsiden. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde.
  • Hvem har skrevet saken?
  • Finner du saken andre steder? En ekte nyhet nevnes ofte i mange forskjellige aviser.
  • Blir du sint? Falske nyheter spiller ofte på følelser.
  • Tror du på bildet? Et bilde kan også være falskt.
  • Undersøk språket. Inneholder saken mange skrivefeil?
  • Undersøk grafer og tall. Undersøk kilden til grafene og om det er snakk om prosentpoeng eller prosent.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Forstørrelsesglass på gul bakgrunn

Kilder:

  • Banik, Vibeke Kieding: Holocaust i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/Holocaust

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Faktisk – YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Bundesarchiv (CC BY-SA 3.0)
    8. Tyler Merbler (CC BY 2.0)
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images