Læreplantilkobling

Fag

Norsk

Engelsk

Samfunnsfag

Core Kjerneelementer

  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap
  • Kommunikasjon
  • Møte med engelskspråklige tekster
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Muntlig kommunikasjon

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

VG1 SF
Norsk
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG1 YF
Norsk
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
VG1 YF
Norsk
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
VG1 YF
Norsk
  • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster
VG2 SF
Norsk
  • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG2 YF
Norsk
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG3 påbygging
Norsk
  • orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner
VG3 SF
Norsk
  • orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner
VG3 SF
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
VG3 SF
Samfunnsfag
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
VG3 SF
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
VG3 SF
Samfunnsfag
  • gjennomføre ei samfunnsfagleg undersøking og presentere resultata ved hjelp av eigna digitale verktøy
VG3 SF
Samfunnsfag
  • presentere ei aktuell nyheitssak og reflektere over forskjellar mellom fakta, meiningar og kommersiell bodskap i mediebiletet

Hva er «fake news»?

«Fake news» kan være tilsynelatende ufarlige løgner. Men i ytterste konsekvens kan de ende opp med å utfordre demokratiet og bidra til dannelsen av voldelige bevegelser.

Accessibility icon Hva er «fake news»?

Hva er «fake news»?

«Fake news», eller falske nyheter, er informasjon som noen bare har funnet på. Falske nyheter blir gjerne laget av useriøse nettsider, og de spres raskt i sosiale medier.

Fake News-logo

Hvorfor lager noen falske nyheter?

Det er to hovedgrunner til at folk ønsker å spre falske nyheter. Noen gjør det fordi de ønsker å påvirke meninger om samfunnet. Andre ønsker å tjene penger.

Mørk bakgrunn
Eksempel 1:

Vaksinemotstandere

Noen mennesker er imot vaksiner, blant annet fordi de tror at vaksinering kan føre til autisme. Dette har ingen kunnet bevise. Likevel har den falske informasjonen nådd frem til mange gjennom sosiale medier. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at vaksinemotstandere er en stor fare for verden. 

Vaksine
Eksempel 2:

«China virus»

Donald Trump og flere andre har sagt at de tror koronaviruset var laget av kinesere for å skade USA. Dette ble delt i sosiale medier og spredte seg raskt. Det motsatte skjedde i Kina. Der var det noen som mente at viruset ble plantet i Wuhan av amerikanske soldater.

Donald Trump på talerstolen

Politiske bevegelser

Falske nyheter tar ofte utgangspunkt i påstander det ikke finnes bevis for. Målet er gjerne å få mer makt eller å endre politikken. Slike konspirasjoner kan ende opp med å ødelegge for demokratiet og skape mer vold.

Knyttede never
Eksempel 3:

Holocaust

Nazistene i Tyskland overbeviste mange om at jødene hadde skylden for at det gikk dårlig med landet på 1930-tallet. Det startet en forfølgelse av jøder som endte i det vi i dag kaller Holocaust; folkemordet på mer enn 6 millioner jøder.

Tysk propaganda spres i gatene
Mørk bakgrunn
Eksempel 4:

QAnon

QAnon er en konspirasjonsteori som er skapt for å øke Donald Trumps popularitet. Teorien går ut på at verden styres av noen få mektige og onde mennesker. Disse består liksom av blant annet politikere fra det demokratiske partiet, som er Trumps motstandere. Tilhengerne av denne teorien tyr lett til vold. Det var mange av dem som stormet kongressen i Washington D.C. 6. januar 2021.

Stormingen av kongressen i USA

«Fake news spread fast»

Den største utfordringen i kampen mot falske nyheter i dag, er at de kan spre seg så raskt. De kan deles på internett og sosiale medier av alle som ønsker det. På den måten får veldig mange se nyhetene på kort tid, og folk må selv finne ut hva som er sant og ikke sant. Det klarer ikke alle. I verste fall tror leserne på de oppdiktede nyhetene, og deler de videre i egne kanaler.

Hvorfor er det vanskelig å skille falske nyheter fra ekte nyheter?

Falske nyheter kan se ut som ekte nyheter. Derfor er det lett å bli lurt. Men de følger ikke de samme reglene som seriøse aviser.

Sosiale medier har gjort det vanskeligere å skille ekte nyheter fra falske. Falske nyheter fanger oppmerksomheten vår lettere, og deles derfor raskere. De som lager falske nyheter tjener penger på at mange klikker seg inn på deres saker. Inntektene de får, gjør at de kan lage enda flere falske nyheter. Da blir det enda vanskeligere å skille dem fra det som er ekte.

Mange mennesker har heller aldri lært om hvordan man oppdager falske nyheter, eller hvordan sosiale medier fungerer. Dermed er det mange som blir lurt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Forstørrelsesglass

Hvordan oppdage falske nyheter?

Medietilsynet har kommet med noen tips om hvordan man kan oppdage falske nyheter:

STOPP – TENK – SJEKK
  • Virker det for utrolig? Falske nyheter har ofte veldig interessante overskrifter.
  • Hvem står bak? Sjekk adresselinjen til nettsiden. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde.
  • Hvem har skrevet saken?
  • Finner du saken andre steder? En ekte nyhet nevnes ofte i mange forskjellige aviser.
  • Blir du sint? Falske nyheter får deg ofte til å føle noe.
  • Tror du på bildet? Et bilde kan også være falskt.
  • Undersøk språket. Inneholder saken mange skrivefeil?
  • Undersøk grafer og tall. Undersøk kilden til grafene og om det er snakk om prosentpoeng eller prosent.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Forstørrelsesglass på gul bakgrunn

Kilder:

  • Banik, Vibeke Kieding: Holocaust i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/Holocaust

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Faktisk – YouTube
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)
    6. Getty Images
    7. Bundesarchiv (CC BY-SA 3.0)
    8. Tyler Merbler (CC BY 2.0)
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images