Hva er «fake news»?
«Fake news» kan være tilsynelatende ufarlige løgner. Men i ytterste konsekvens kan de ende opp med å utfordre demokratiet og bidra til dannelsen av voldelige bevegelser.
Hva er «fake news»?
«Fake news», eller falske nyheter, er informasjon som noen bare har funnet på. Falske nyheter blir gjerne laget av useriøse nettsider, og de spres raskt i sosiale medier.
Fake News-logo
Hvorfor lager noen falske nyheter?
Det er to hovedgrunner til at folk ønsker å spre falske nyheter. Noen gjør det fordi de ønsker å påvirke meninger om samfunnet. Andre ønsker å tjene penger.
Mørk bakgrunn
Eksempel 1:
Vaksinemotstandere
Noen mennesker er imot vaksiner, blant annet fordi de tror at vaksinering kan føre til autisme. Dette har ingen kunnet bevise. Likevel har den falske informasjonen nådd frem til mange gjennom sosiale medier. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at vaksinemotstandere er en stor fare for verden.
Vaksine
Eksempel 2:
«China virus»
Donald Trump og flere andre har sagt at de tror koronaviruset var laget av kinesere for å skade USA. Dette ble delt i sosiale medier og spredte seg raskt. Det motsatte skjedde i Kina. Der var det noen som mente at viruset ble plantet i Wuhan av amerikanske soldater.
Donald Trump på talerstolen
Politiske bevegelser
Falske nyheter tar ofte utgangspunkt i påstander det ikke finnes bevis for. Målet er gjerne å få mer makt eller å endre politikken. Slike konspirasjoner kan ende opp med å ødelegge for demokratiet og skape mer vold.
Knyttede never
Eksempel 3:
Holocaust
Nazistene i Tyskland overbeviste mange om at jødene hadde skylden for at det gikk dårlig med landet på 1930-tallet. Det startet en forfølgelse av jøder som endte i det vi i dag kaller Holocaust; folkemordet på mer enn 6 millioner jøder.
Mørk bakgrunn
Eksempel 4:
QAnon
QAnon er en konspirasjonsteori som er skapt for å øke Donald Trumps popularitet. Teorien går ut på at verden styres av noen få mektige og onde mennesker. Disse består liksom av blant annet politikere fra det demokratiske partiet, som er Trumps motstandere. Tilhengerne av denne teorien tyr lett til vold. Det var mange av dem som stormet kongressen i Washington D.C. 6. januar 2021.
Stormingen av kongressen i USA
«Fake news spread fast»
Den største utfordringen i kampen mot falske nyheter i dag, er at de kan spre seg så raskt. De kan deles på internett og sosiale medier av alle som ønsker det. På den måten får veldig mange se nyhetene på kort tid, og folk må selv finne ut hva som er sant og ikke sant. Det klarer ikke alle. I verste fall tror leserne på de oppdiktede nyhetene, og deler de videre i egne kanaler.
Forstørrelsesglass
Kilder:
- Medietilsynet (09.01.2021): Slik avslører du desinformasjon og falske nyheter https://www.medietilsynet.no/mediebildet/slik-avslorer-du-falske-nyheter/
- Kildekompasset (09.01.2021): Hva er kildekritikk?
https://kildekompasset.no/kildekritikk/
- Orgeret, Kristin Skare: kildekritikk i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/kildekritikk
- Banik, Vibeke Kieding: Holocaust i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/Holocaust
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Faktisk – YouTube
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Gage Skidmore (CC BY-SA 2.0)
-
Getty Images
-
Bundesarchiv (CC BY-SA 3.0)
-
Tyler Merbler (CC BY 2.0)
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-