Hva er «godt vær»?
Hvordan påvirker været naturen og oss mennesker?
Vær og klima
Når vi snakker om været, mener vi gjerne hvordan temperatur, vind og nedbør er akkurat nå. Hvis vi tenker oss hvordan været har vært over en lang tidsperiode, snakker vi om klima.
Men hva er egentlig godt vær?
Det kommer an på hver enkelt av oss. Noen liker regn, mens andre liker sol. Noen elsker snø og minusgrader, mens andre vil ha sol og varme på en badestrand. Uansett hva slags vær vi liker eller ikke, får vi ikke gjort så mye med det.
Temperatur
Tenk om værmeldinga hadde sagt at: I morgen skal det bli sånn passelig varmt? Hvor varmt er det for deg?
Vi oppfatter temperatur forskjellig. For å kunne fortelle hvor varmt eller kaldt det faktisk er, bruker vi et termometer for å måle temperaturen. Hvis du får vite at det skal bli 15 varmegrader, så vet du selv om du synes dette er passe varmt eller egentlig litt kaldt.
Temperaturen varierer veldig på jorda. I noen områder er det veldig varmt, mens det i andre områder er veldig kaldt. Temperaturen varierer også mellom årstidene; det er varmere om sommeren og kaldere om vinteren.
De som bor i områdene rundt ekvator, har det varmere enn de som bor andre steder på jorda. Ekvator går rundt midten av jordkloden.
I Norge er det varmere om sommeren enn om vinteren. Det er fordi vår del av jordkloden er nærmere sola om sommeren enn den er om vinteren
Det er ikke bare sola som avgjør temperaturen på jorda. Skyer er også med på å holde på varmen.
Havstrømmer
Havstrømmer fører med seg vann fra varme områder mot kaldere områder. En slik havstrøm er Golfstrømmen. Den fører med seg varmt vann fra Mexicogolfen opp mot Norge, og dette gjør klimaet vårt mildere enn det ville vært uten Golfstrømmen.
1 / 4
Vind, høytrykk og lavtrykk
Luften rundt jorda beveger seg hele tiden, og det er dette vi kaller vind. Vinden kan være så sterk at den river tak av hus og flytter biler. Den aller sterkeste vinden kaller vi orkan. Vinden kan også være så svak at knapt et strå beveger seg. Da sier vi at det er vindstille.
Lufta veier noe
Varm luft er lettere enn kald luft, og derfor stiger den til værs. Det kan du undersøke hvis du måler temperaturen ved gulvet og taket i et rom. Da vil du se at det alltid er varmere oppunder taket enn ved gulvet.
Når varm og kald luft stiger og synker, får vi vind.
Høytrykk og klarvær
Hvis vi har mye tung, kald luft, trykkes denne lufta ned mot jorda, og vi sier at det er høytrykk. Da klarer ikke skyene å samle seg, og vi får klarvær.
Nedbør er når skyene slipper ned det de bærer på, enten det faller som regn om sommeren eller som snø om vinteren.
Vi ser sola og synes vi har «pent vær».
1 / 3
Lavtrykk og nedbør
Når det er mye varm luft som stiger, får vi lite trykk mot jorda. Dette kaller vi lavtrykk. Den luften som stiger, blir avkjølt oppe i atmosfæren, og da blir fuktigheten i lufta til skyer.
Etter hvert blir det så mye vann i skyene, at de ikke klarer å bære det lenger. Når skyene slipper ned det de bærer på, får vi nedbør. Nedbøren faller vanligvis som regn om sommeren og som snø om vinteren. Noen vil kalle dette «dårlig vær».
Når varm luft stiger og møter kaldere luft, kan det også bli tordenvær. Da vil elektriske ladninger som oppstår, utløse lyn.
Lyn over byen St. George
Kilder:
- Seter, Kristin: vær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/vær
- Dannevig, Petter: strøm – havstrøm i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/strøm
- Pedersen, Bjørn: temperatur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/temperatur
- Harstveit, Knut; Sivle, Anders Doksæter; Evans, Anna Kathinka Dalland: lufttrykk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/lufttrykk
- tordenvær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/tordenvær
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
