Hva er «godt vær»?
Hvordan påvirker været naturen og oss mennesker?
Vær og klima
Når vi snakker om været, mener vi gjerne hvordan temperatur, vind og nedbør er akkurat nå. Hvis vi tenker oss hvordan været har vært over en lang tidsperiode, snakker vi om klima.
Men hva er egentlig godt og tjenlig vær? Det kommer an på hver enkelt av oss. Noen liker regn, mens andre liker sol. Noen elsker snø og minusgrader, mens andre foretrekker sol og varme på en badestrand. Uansett hva slags vær vi liker eller ikke, så er det ikke så mye vi får gjort med været. Det kommer i den formen det selv vil.
Temperatur
Kanskje har du opplevd at noen sier det er varmt, samtidig som du synes det er kaldt? Vi oppfatter temperatur forskjellig, men for å kunne fortelle hvor varmt eller kaldt det faktisk er, bruker vi et termometer for å måle temperaturen.
Temperaturen varierer veldig på jorda. I enkelte områder er det veldig varmt, mens det i andre områder er veldig kaldt. Temperaturen varierer også mellom årstidene; det er varmere om sommeren og kaldere om vinteren.
De som bor i områdene rundt ekvator, har det varmere enn de som bor andre steder på jorda. Ekvator er en tenkt linje som går rundt midten av jordkloden.
Om sommeren er det varmere i Norge enn om vinteren. Det er fordi vår del av jordkloden er nærmere sola om sommeren enn den er om vinteren
Det er ikke bare sola som avgjør temperaturen på jorda. Skyer holder bedre på varmen. Du kan tenke deg at de fungerer omtrent som et lokk over en kjele med kokende vann.
Havstrømmer
Havstrømmer fører med seg varmt vann mot kaldere områder. En slik havstrøm er Golfstrømmen. Den fører med seg varmt vann fra Mexicogolfen opp mot Norge, og gjør klimaet vårt mildere enn det ville vært uten.
1 / 4
Vind, høytrykk og lavtrykk
Luftlaget rundt oss beveger seg, og vi kaller dette for vind. Vinden kan være så sterk at den river tak av hus og flytter biler. Den aller sterkeste vinden kalles for orkan. Vinden kan også være så svak at knapt et strå beveger seg. Da sier vi at det er vindstille.
Lufta veier noe
Selv om vi ikke merker det, så veier lufta noe. Varm luft er lettere enn kald luft, og den stiger derfor til værs. Det kan du undersøke hvis du måler temperatur ved gulvet og taket i et rom. Da vil du se at det alltid er varmere oppunder taket enn ved gulvet.
Fordi varm luft stiger og kald luft synker, får vi vind fordi lufta flytter seg rundt.
Høytrykk og lavtrykk
Hvis vi har mye kald luft, kalles det for et høytrykk. Da får vi ofte pent vær.
Når det er mye varm luft, kalles det for et lavtrykk. Da får vi ofte dårlig vær.
1 / 3
Nedbør
Nedbør er et samlebegrep på regn, snø, sludd og hagl, og all nedbør består av vann. Om nedbøren kommer som regn eller snø, avhenger av temperaturen. Varm luft kan ta imot mer vanndamp enn kald luft. Når den varme lufta stiger og blir avkjølt, ser vi vanndampen som skyer på himmelen.
Når varm luft stiger og møter kaldere luft, kan det også bli tordenvær. Da vil elektriske ladninger som oppstår, utløse lyn.
Kilder:
- Seter, Kristin: vær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/vær
- Dannevig, Petter: strøm – havstrøm i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/strøm
- Pedersen, Bjørn: temperatur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/temperatur
- Harstveit, Knut; Sivle, Anders Doksæter; Evans, Anna Kathinka Dalland: lufttrykk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/lufttrykk
- tordenvær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/tordenvær
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
