Hva er ideologi? 

Det å styre et samfunn er som en maskin med mange tannhjul. Hvert tannhjul er viktig. Hvis ett tannhjul står fast, vil ikke hele maskinen fungere.

En ideologi er politiske idéer for hvordan samfunnet bør organiseres og styres. De som står bak en ideologi, har til hensikt å lede et samfunn slik de tenker det er best. Ideologiene har dermed klare målsettinger.

En ideologi bruker mange virkemidler for å nå målene sine. Virkemidlene kan være revolusjon og krig, eller demokratiske prosesser.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Menneskets plass i tilværelsen 

Det som har hendt i fortiden har innvirkning på nåtiden – og på fremtiden.

Ideologiene forsøker å finne svar på menneskets plass i tilværelsenDe ulike ideologiene gir ulike svar på hvordan samfunnet bør organiseres. 

Det er samtidig viktig å finne løsninger på hvordan vi fordeler makt, goder og byrder. Godene er de fordelene man har i et samfunn, mens byrdene er det som kan være utfordrende og krevende.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle mennesker like stor verdi? 

Ideologiene kan skape store endringer i enkeltmenneskers liv, for samfunnet og i verden. Noe av det en ideologi fører med seg, er synet på ett menneskets verdi. 

📷  Auschwitz var den største tyske konsentrasjonsleiren under annen verdenskrig og den ligger i Polen.

Her er noen spørsmål som er viktige å reflektere over: 

  • Har alle mennesker like stor verdi? 
  • Hvem har rett til å bestemme over andre? 
  • Hva slags forhold har man til demokratiet? 
  • Skal staten eller privatpersoner styre samfunnet? 
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Moderne ideologier 

De moderne ideologiene oppstod etter opplysningstiden på 1700-tallet. Da skulle samfunnet organiseres ved hjelp av kunnskap og fornuft. Ikke av troen på en allmektig Gud.

Den industrielle revolusjon fra 1770-årene skapte store økonomiske og sosiale forandringer i samfunnet. På grunn av store fabrikker som trengte arbeidsfolk, vokste byene. Ideologiene forsøkte å begrunne og forklare det nye samfunnet. 

Hver ideologi ønsket å vise veien til et bedre samfunn. Den industrielle revolusjonen gjorde at ulike grupper i samfunnet hadde oppfatninger om hvordan endringene kunne tjene mennesket best.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ulike gruppers interesser 

I Europa var det flere revolusjoner i siste halvdel av 1700-tallet. Ulike grupper i samfunnet ønsket å styre slik de mente var best. Dette medførte ofte krigshandlinger. Revolusjonene hadde positive ringvirkninger for noen, og negative for andre.

📷  Gatekamper under den franske revolusjonen.
  • Borgerskapet ønsket å sikre sin politiske og økonomiske frihet.
  • Adelen og de kongelige ønsket ikke å miste noen fordeler ved å være rike og mektige.
  • Arbeiderklassen som vokste frem under den industrielle revolusjon, hadde sterke ønsker og behov for et rettferdig og trygt arbeidsmiljø.

For at hver av disse skulle få sine behov dekket, ble det etablert ulike ideologier. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kampene under den Franske revolusjonen

De vanligste ideologiene:

En knyttet neve malt på en rødmalt vegg

Andre ideologier 

  • Anarkismen ønsker ikke å ha en sterk stat. De mener at samfunnet er i stand til å styre seg selv uten politikere. 
  • Grønn ideologi ønsker å forvalte natur og klima på best mulig måte. Dette kan gjøres gjennom demokratiske prosesser, fredsarbeid og ikke-vold. 
  • Feminismen er ikke én ideologi, men et sett av ideologier. Fellestrekk er likestilling og rettferdighet for kvinner.
Vindmøller

Fundamentalisme 

Fundamentalisme er religiøse ideologier som bruker sine hellige skrifter for å skape et samfunn. Jødene har Tanakh, kristne har Bibelen og muslimer har Koranen.

Fundamentalistiske grupper bruker medieteknologi for å spre budskapet. Politikk eller religioner som truer deres ideologi, betraktes som fiender, og det kan oppstå krig.

Mann peker og holder opp en bibel

Politiske ideologier i Norge 

Vi har mange politiske partier i Norge, og alle bygger på en ideologi. Disse har forandret seg mye siden partiene ble startet, men noen typiske kjennetegn finnes fortsatt.

Høyresiden 

Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på: 

  • frihet for det enkelte mennesket, og vern om det bestående samfunn 
  • privat eiendomsrett og privat næringsliv 
  • markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig innblanding

Partier på høyresiden i norsk politikk er Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). 

Venstresiden 

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på at: 

  • staten styrer økonomien i samfunnet 
  • tilbudet av velferdsgoder som blant annet skole og aldershjem skal være et offentlig ansvar 

Partier på venstresiden i norsk politikk er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt (R). 

Sentrumspartier 

Mellom høyresiden og venstresiden finner vi sentrumspartiene Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp). Disse setter familie, kristendom, tradisjonell moral og bygdeverdier høyt. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Stortinget

Stortingsvalg 

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. I 2021 er valgdagen mandag 13. september. Da kan alle norske statsborgere over 18 år stemme på det partiet de tror vil gjøre en best mulig jobb for Norge.

En som stemmer på stortingsvalget med det norske flagget i bakgrunnen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Arkikon (CC BY-SA 4.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images