Læreplantilkobling

Fag

Samfunnskunnskap

Samfunnsfag

KRLE

Historie

Core Kjerneelementer

  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
  • Medborgarskap og berekraftig utvikling
  • Kunne ta andres perspektiv
  • Etisk refleksjon
  • Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
  • Undring og utforsking
  • Identitet og livsmeistring
  • Undring og utforsking
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

7. trinn
KRLE
  • utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis møte mellom menneske har bidrege til å endre korleis menneske har tenkt og ulike samfunn har vore organiserte
7. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag og samanlikne korleis enkeltmenneske har høve til å påverke i ulike styresett
10. trinn
KRLE
  • utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
10. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
VG3
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
VG3
Historie
  • reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
VG1/VG2
Samfunnskunnskap
  • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område
VG3 påbygging
Historie
  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet
VG3 påbygging
Historie
  • reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust

Hva er ideologi? 

Det å styre et samfunn er som å styre en maskin med mange tannhjul. Hvert tannhjul er viktig. Hvis ett tannhjul står fast, kan hele maskinen stanse.

En ideologi er politiske ideer for hvordan et samfunn bør organiseres. Hver ideologi mener at de har de beste løsningene. Noen er villige til å starte krig for å få frem sin ideologi. Andre vil at folket skal bestemme gjennom et demokrati.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Menneskets plass i tilværelsen 

Det som har skjedd tidligere har betydning for nåtiden – og fremtiden. Ideologiene forsøker å forklare hvordan mennesket kan leve best mulig i samfunnet – gjennom å lære av historien.

Det er derfor viktig å finne løsninger på hvordan vi fordeler makt, goder og byrder. Godene er de fordelene man har i et samfunn. Byrdene er det som kan være vanskelig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle mennesker like stor verdi? 

Ideologiene kan skape store forandringer i et menneskes liv, og for samfunnet vi bor i. Det handler ofte om synet på hvor stor verdi ett menneske har.

📷  Auschwitz var den største tyske konsentrasjonsleiren under annen verdenskrig og den ligger i Polen.

Her er noen spørsmål som er viktige å reflektere over: 

  • Har alle mennesker like stor verdi? 
  • Hvem har rett til å bestemme over andre? 
  • Hva slags forhold har man til demokratiet? 
  • Skal staten eller privatpersoner styre samfunnet? 
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Moderne ideologier 

På 1700-tallet levde vi i opplysningstiden. Mange mente at samfunnet måtte organiseres ved hjelp av kunnskap og fornuft. Ikke av troen på en Gud.

Industri og fabrikker tok over samfunnet på slutten av 1700-tallet. Da flyttet mange inn til byene, og forskjellene på rik og fattig ble enorme. Ideologiene forsøkte å skape et mest mulig rettferdig samfunn – etter deres mening.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Ulike gruppers interesser 

I Europa på 1700-tallet var det flere revolusjoner. Flere mente at samfunnet måtte endres ved hjelp av krig. Revolusjonene forandret livet til det bedre for noen, og til det verre for andre.

📷  Gatekamper under den franske revolusjonen.

De rike ønsket ikke store forandringer. Deres liv i luksus mente de var helt fortjent. Hvorfor skulle de miste alt de hadde jobbet for? Eller arvet?

Den fattige arbeiderklassen ønsket store forandringer. De som eide fabrikkene tjente masse penger. De som jobbet der, tjente veldig lite. Arbeiderne krevde et rettferdig og trygt arbeidsmiljø.

For at hver av disse skulle få sine behov dekket, ble det etablert ulike ideologier. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kampene under den Franske revolusjonen

De vanligste ideologiene:

En knyttet neve malt på en rødmalt vegg

Andre ideologier 

  • Anarkismen ønsker ikke å ha en sterk stat. De mener at samfunnet er i stand til å styre seg selv uten politikere.
  • Grønn ideologi ønsker å forvalte natur og klima på best mulig måte.
  • Feminismen jobber for likestilling og rettferdighet for kvinner.
Vindmøller

Fundamentalisme 

Fundamentalisme er religiøse ideologier som vil styre samfunnet etter sine hellige skrifter. Jødene har Tanakh, kristne har Bibelen og muslimer har Koranen.

Fundamentalistiske grupper bruker sosiale medier og TV for å spre budskapet sitt. De som truer deres ideologi, betraktes som fiender, og det kan oppstå krig.

Mann peker og holder opp en bibel

Politiske ideologier i Norge 

Vi har mange politiske partier i Norge. Disse bygger på en ideologi.

Høyresiden

Høyresiden legger vekt på: 

  • frihet for det enkelte mennesket
  • vern om det samfunnet vi har opparbeidet oss 
  • privat næringsliv 
  • at staten ikke skal styre for mye med økonomien

Partier på høyresiden i norsk politikk er Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). 

Venstresiden 

Venstresiden legger vekt på at: 

  • staten styrer økonomien i samfunnet 
  • tilbudet av velferdsgoder som skole, sykehus og aldershjem skal være et offentlig ansvar 

Partier på venstresiden i norsk politikk er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt (R). 

Sentrumspartier 

Mellom høyresiden og venstresiden finner vi sentrumspartiene Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp). Disse setter familie, kristne verdier og en levedyktig landsbygd høyt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Stortinget

Stortingsvalg 

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. Da kan alle norske statsborgere over 18 år stemme på det partiet de mener vil gjøre en best mulig jobb for Norge.

En som stemmer på stortingsvalget med det norske flagget i bakgrunnen

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Arkikon (CC BY-SA 4.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images