Hva er ideologi? 

Det å styre et samfunn er som å styre en maskin med mange tannhjul. Hvert tannhjul er viktig. Hvis ett tannhjul står fast, kan hele maskinen stanse.

En ideologi er politiske ideer for hvordan et samfunn bør organiseres. Hver ideologi mener at de har de beste løsningene. Noen er villige til å starte krig for å få frem sin ideologi. Andre vil at folket skal bestemme gjennom et demokrati.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Menneskets plass i tilværelsen 

Det som har skjedd tidligere har betydning for nåtiden – og fremtiden. Ideologiene forsøker å forklare hvordan mennesket kan leve best mulig i samfunnet – gjennom å lære av historien.

Det er derfor viktig å finne løsninger på hvordan vi fordeler makt, goder og byrder. Godene er de fordelene man har i et samfunn. Byrdene er det som kan være vanskelig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Har alle mennesker like stor verdi? 

Ideologiene kan skape store forandringer i et menneskes liv, og for samfunnet vi bor i. Det handler ofte om synet på hvor stor verdi ett menneske har.

📷  Auschwitz var den største tyske konsentrasjonsleiren under annen verdenskrig og den ligger i Polen.

Her er noen spørsmål som er viktige å reflektere over: 

  • Har alle mennesker like stor verdi? 
  • Hvem har rett til å bestemme over andre? 
  • Hva slags forhold har man til demokratiet? 
  • Skal staten eller privatpersoner styre samfunnet? 
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Moderne ideologier 

På 1700-tallet levde vi i opplysningstiden. Mange mente at samfunnet måtte organiseres ved hjelp av kunnskap og fornuft. Ikke av troen på en Gud.

Industri og fabrikker tok over samfunnet på slutten av 1700-tallet. Da flyttet mange inn til byene, og forskjellene på rik og fattig ble enorme. Ideologiene forsøkte å skape et mest mulig rettferdig samfunn – etter deres mening.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Ulike gruppers interesser 

I Europa på 1700-tallet var det flere revolusjoner. Flere mente at samfunnet måtte endres ved hjelp av krig. Revolusjonene forandret livet til det bedre for noen, og til det verre for andre.

📷  Gatekamper under den franske revolusjonen.

De rike ønsket ikke store forandringer. Deres liv i luksus mente de var helt fortjent. Hvorfor skulle de miste alt de hadde jobbet for? Eller arvet?

Den fattige arbeiderklassen ønsket store forandringer. De som eide fabrikkene tjente masse penger. De som jobbet der, tjente veldig lite. Arbeiderne krevde et rettferdig og trygt arbeidsmiljø.

For at hver av disse skulle få sine behov dekket, ble det etablert ulike ideologier. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kampene under den Franske revolusjonen
Kampene under den Franske revolusjonen

De vanligste ideologiene:

En knyttet neve malt på en rødmalt vegg
En knyttet neve malt på en rødmalt vegg

Andre ideologier 

  • Anarkismen ønsker ikke å ha en sterk stat. De mener at samfunnet er i stand til å styre seg selv uten politikere.
  • Grønn ideologi ønsker å forvalte natur og klima på best mulig måte.
  • Feminismen jobber for likestilling og rettferdighet for kvinner.
Vindmøller
Vindmøller

Fundamentalisme 

Fundamentalisme er religiøse ideologier som vil styre samfunnet etter sine hellige skrifter. Jødene har Tanakh, kristne har Bibelen og muslimer har Koranen.

Fundamentalistiske grupper bruker sosiale medier og TV for å spre budskapet sitt. De som truer deres ideologi, betraktes som fiender, og det kan oppstå krig.

Mann peker og holder opp en bibel
Mann peker og holder opp en bibel

Politiske ideologier i Norge 

Vi har mange politiske partier i Norge. Disse bygger på en ideologi.

Høyresiden

Høyresiden legger vekt på: 

  • frihet for det enkelte mennesket
  • vern om det samfunnet vi har opparbeidet oss 
  • privat næringsliv 
  • at staten ikke skal styre for mye med økonomien

Partier på høyresiden i norsk politikk er Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). 

Venstresiden 

Venstresiden legger vekt på at: 

  • staten styrer økonomien i samfunnet 
  • tilbudet av velferdsgoder som skole, sykehus og aldershjem skal være et offentlig ansvar 

Partier på venstresiden i norsk politikk er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt (R). 

Sentrumspartier 

Mellom høyresiden og venstresiden finner vi sentrumspartiene Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V) og Senterpartiet (Sp). Disse setter familie, kristne verdier og en levedyktig landsbygd høyt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Stortinget
Stortinget

Stortingsvalg 

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. Da kan alle norske statsborgere over 18 år stemme på det partiet de mener vil gjøre en best mulig jobb for Norge.

En som stemmer på stortingsvalget med det norske flagget i bakgrunnen
En som stemmer på stortingsvalget med det norske flagget i bakgrunnen

Kilder

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / Arkikon (CC BY-SA 4.0)
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images