Placebo i medisinske forsøk

Placebo er viktig når man skal teste nye behandlingsmetoder. Før nye medisiner eller metoder blir lov å bruke på sykehusene eller blir tilgjengelige for deg og meg på apotekene, blir de sammenliknet med en pille, et plaster eller en sprøyte som ikke inneholder ekte medisin. Verken forskeren eller pasienten vet hva som er ekte og hva som er placebo. Dette sikrer gode studier, og at de som er med i forsøket ikke påvirker resultatet.

Men hjernen er et kraftig organ, og bare det å tro at du får behandling, kan gjøre deg bedre. Bare det å tro at du får bestemte bivirkninger, kan gi deg akkurat disse bivirkningene.

⬅  I en dobbeltblindstudie vet verken pasient eller forsker hvem som får medisinen som skal testes, og hvem som får placebo.

Down arrow

1 / 2

Down arrow

Å innbille seg frisk 
En av de mest berømte studiene innen placebo ble ledet av Jon Levine i 1978. Her prøvde forskerteamet å finne ut hva som skjer når folk innbiller seg friske eller syke. Levine og kollegene hans ga «smertestillende» placebo til pasienter som hadde fjernet visdomstenner. Studiene avslørte at den smertedempingen pasientene opplevde, egentlig kom fra frigjøring av kroppens eget, naturlige smertestillende middel: endorfiner. Denne merkelige effekten kan ikke kurere kreft eller fjerne astma, men med litt hjelp fra sukkerpiller og saltvannssprøyter kan hjernen endre hvordan du føler deg.

Det sitter i hodet 
Tankekraften kan gjøre utrolige ting.

  • Placeboeffekten virker selv om du vet at det er placebo.
  • Et placebo-produkt kan lindre smerte ved å bidra til frigjøring av endorfiner.
  • 10 % av oss tror at oransje piller smaker surt.
  • Placebo-piller har vist seg å hjelpe mot søvn-forstyrrelser.
  • Placebo-injeksjoner er mer effektive enn placebopiller.
  • Grønne og blå piller assosieres med en beroligende effekt.
Down arrow

1 / 2

Down arrow

Kilder:

Kroppen 4 (2020)
Orage Forlag AS