Synderinne, skjøge eller apostel?
Maria Magdalena er en av de personene i Bibelen som de aller fleste har hørt om. Det er litt rart, for det står ikke så mye om henne. Hun er bare nevnt åtte ganger. Det mange tror de kjenner henne for, står det faktisk ikke noe om i Bibelen i det hele tatt.
Hun ble kalt synderinnen eller skjøgen – som betyr ‘hore’. Ifølge evangeliene frelste og salvet Jesus henne. Hun fulgte Maria, moren til Jesus, til Golgata for å hjelpe og støtte henne under korsfestelsen, og det var Maria Magdalena som fant Jesus’ grav åpen og tom.
1 / 2
Maria er ikke en biperson i livet til Jesus
Etter den Maria som er Jesus’ mor, er hun den mest betydningsfulle i Bibelen. Men hvem var hun egentlig? Hva forteller evangeliene oss, og hva forteller de ikke?
Ved kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr., ble evangeliene revidert. Kirkens menn forandret på tekstene slik at deres syn på Jesus ble forsterket. Maria-skikkelsen gjennomgikk også store forandringer. Etter dette møtet fremstod Maria som en helt annen person, tilpasset det bildet som kirkens menn ønsket å gi av Kristus.
Maria i skriftene
Maria fra Magdala nevnes første gang i Lukasevangeliet. Jesus er invitert til middag hos en fariseer. En person som Lukas omtaler som «en kvinne som levde et syndefullt liv», kommer inn i rommet. Hun har med seg en olje som hun vasker Jesus’ føtter med.
Under måltidet hos fariseeren ble folk irriterte fordi Maria gjorde dette med Jesus. Etter hvert måtte Jesus forsvare henne og ta henne med seg. Hun ble en av «de tre Mariaer» som fulgte Jesus.
Maleri, Fest i huset til fariseeren Simon,
Eller Jesus’ hustru?
Filipsevangeliet er et gnostisk evangelium som ble gjenoppdaget i forrige århundre. De gnostiske evangelier ble ikke godkjent av kirkemøtet i Nikea. I teksten sier Filip, ord for ord: «Kristi ektefelle er Maria Magdalena. Herren elsket Maria mer enn alle de andre disiplene, og han kysset henne ofte på munnen. Da sa de andre disiplene: ‘Hvorfor elsker du henne mer enn alle oss?’ og Herren svarte: ‘Hvorfor elsker jeg ikke alle dere, som jeg elsker henne?’»
Maleri, Kristus i huset til Martha og Mary
Evangeliene i Det nye testamentet kalles de kanoniske evangeliene. Tekstene regnes som hellige. Disse er ikke helt samstemte i definisjonen av «de tre Mariaer». De blir aldri nevnt én etter én ved navn. Derfor mener noen at selve navnet «Maria» eller «Myriam» er en tittel, og ikke et egennavn.
I Filipsevangeliet, som ikke står i Det nye testamentet, står det imidlertid klart uttrykt at «de tre Mariaer» er moren, søsteren og hustruen til Jesus.
Var så Jesus gift, eller var han ikke? Hvilken rolle spilte Maria Magdalena, eller Maria fra Magdala, i livet hans? Var hun en disippel? En frelst synderinne? Eller ektefellen? Vi leser jo at Jesus fødes, lever og dør som praktiserende jøde. Ofte kaller disiplene ham «rabbi», en læremester i betydningen ‘religiøs autoritet’.
Dette kommer frem av de tre første evangeliene i Det nye testamentet: Markus-, Matteus- og Lukasevangeliet. Dette tilnavnet kunne derimot ikke brukes om en ugift person; rabbiene måtte ha hustruer på Jesus’ tid!
1 / 2
Maleri av Penitent Magdalene
«Den hellige gral» settes i land i Frankrike
Naturlig nok kan man koble dette til forklaringen som forfatteren Dan Brown kommer med i boken «Da Vinci-koden»: Maria Magdalena er Jesus’ hustru. Etter korsfestelsen klarer den gravide Maria Magdalena å flykte fra Galilea. Hun havner i Frankrike, der hun føder Jesus’ sønn. Fra ham utgår en kongelig slekt, Merovingerne, som den dag i dag kan vise til å være direkte etterkommere av Kristus.
Denne eventyrlige hypotesen er også beskrevet i «Den fantastiske virkelighet» av historikerne Pauwels og Bergier. Den hellige gral, eller «sangreal», betyr ‘kongelig blod’.
Med andre ord: Den mytiske hellige gral er kanskje ikke kalken som Kristus drakk vin fra under det siste måltid, men bokstavelig talt hans blod. Det vil si hans slekt.
1 / 2
Brød og vin
Oppvekkingen av Lasarus
For bedre å kunne forstå hvem Maria Magdalena var, må vi støtte oss på fortellingen om oppvekkingen av broren Lasarus. Dette er et av de mest spektakulære miraklene fra evangeliene.
Joh. 11, 1–3
En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud på Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk».
Lasarus var altså ikke bare en venn av Jesus; han var «han som Herren er så glad i». Dette kan bety at Lasarus var en av Kristi disipler. Han var en yndlingsdisippel, kanskje fordi han var broren til hustruen Magdalena og dermed hans svoger?
I scenen der Maria vasker føttene til Jesus ser vi et av gjennomgangstemaene i evangeliene: salvelsen av Kristus, som er den salvede. Salvelsen er noe høytidelig, og ikke bare en ydmyk handling i respekt for Jesus. Alt tyder på at salvelsen er et ritual for anerkjennelse av Kristus. Og enda viktigere blir en slik handling om den kommer fra hustruen.
1 / 4
Oppstandelsen av Lazarus i San Nicolo kirke
En arameisk skatt
Kan virkelig Jesus ha giftet seg med Maria Magdalena og fått barn med henne? Det er ikke bare forfatteren Dan Brown som er overbevist om dette.
Kanadieren Barrie Wilson som underviser i religionsstudier, og forfatteren Simcha Jacobovici, hevder de har en «skatt». Det dreier seg om et 1500 år gammelt manuskript på arameisk: Ecclesiastical History of Zacharias Rhetor. Arameisk er det språket Jesus snakket.
I denne teksten skal det finnes et endelig bevis på at Jesus var gift, og at jomfru Maria egentlig er Maria Magdalena, Jesus’ venninne, ikke mor. Alt dette er gjengitt i boken «The Lost Gospel» som har utløst en voldsom debatt. Kirken har stemplet «The Lost Gospel» som uekte.
Ifølge kirken skal også evangeliet om Jesus’ hustru, som ble presentert i 2012, være uekte. Der er det et fragment på 4 x 8 centimeter hvor Jesus omtaler Maria som sin hustru. Videre finnes en fortelling som gjør skikkelsen Maria Magdalena, eller Maria fra Betania, enda mer fengslende – nemlig bryllupet i Kana.
1 / 3
Evangeliet om Jesu kone
Bryllupet i Kana
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesus’ mor var der, og Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesus’ mor til ham: «De har ikke mer vin». «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre». Det sto seks vannkar av stein i huset, slike som brukes i jødenes renselsesskikker.
«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøgemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøgemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
Kjøgemesteren ropte da på brudgommen og sa: «Alle andre setter først frem den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Tre ulike forklaringer
Denne passasjen byr på tre ulike forklaringer. Den første er den som er fremhevet i Bibelens evangelier. Her skjer Jesus’ første mirakel som faktisk ble utført mot hans vilje, idet han sier til moren: «Min time er ennå ikke kommet.»
Den andre forklaringen, som utdypes i de gnostiske evangeliene, legger en sterk symbolsk verdi i uttrykket «god vin»: Hele episoden skal være symbolsk; det er Jesus som er «den gode vinen» som settes på menneskenes bord.
En tredje lesning av teksten baserer seg på sunn fornuft. Jesus og mor Maria er invitert i bryllupet. De er gjester, som de andre. Hvilken rett har Maria til «å stikke nesen sin i» vertskapets matlager? Hvilken rett har hun til å henvende seg til tjenerne for å få dem til å gjøre det Jesus sier? Og hvorfor utfører tjenerne det Jesus ber om? Han er jo en gjest. De bør spørre sin rettmessige herre til råds.
1 / 5
Bryllup på Kana
Var det Jesus’ eget bryllup?
Det finnes kanskje et svar. Hva om bryllupet i Kana var bryllupet til Jesus? Da går Kristus og hans mor fra å være gjester til å bli husets herrer. Da har de større rett til å bekymre seg for vinen og gir ordre til tjenerne.
Når det gjelder Magdalena-skikkelsen og hennes spesielle forhold til Jesus, er evangeliene til liten hjelp. Er det virkelig hun som er disippelen med kvinnelige trekk? Er hun kvinnen som er avbildet ved siden av sin læremester på maleriet Nattverden av Leonardo da Vinci? Er det virkelig Maria Magdalena som er Jesus’ «yndlingsdisippel»?
1 / 2
Maleri av nattverden
Dokumentar laget av National Geographic om Maria Magdalena (engelsk tale)
Mary Magdalene og Jesus, publisert 1877
Kilder:
- Historiens største kvinner (2019)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Paolo Veronese, The Conversion of Mary Magdalene
-
Correggio (Antonio Allegri), Noli Me Tangere
-
-
Jesus at the home of Martha and Mary
-
Tizian, The Penitent Magdalene
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Foto: Reuters
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images, Julius Schnorr von Carolsfeld – Youtube
-
