Synderinne, skjøge eller apostel?

Maria Magdalena er en av de personene i Bibelen som de aller fleste har hørt om. Det er egentlig litt merkelig, for det står ikke så mye om henne i Det nye testamentet. Hun er bare nevnt åtte ganger. Det mange tror de kjenner henne for, står det faktisk ikke noe om i Bibelen i det hele tatt.  

Hun ble kalt synderinnen eller skjøgen, og ifølge evangeliene frelste og salvet Jesus henne. Hun fulgte Maria (moren til Jesus) på Golgata for å hjelpe og støtte henne under korsfestelsen, og det var Maria Magdalena som fant Jesu grav åpen og tom.  

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Oljemaleri av Veronese

Maria er ikke en biperson i livet til Jesus

Etter den Maria som er Jesu mor, er hun den mest betydningsfulle i skriftene. Men hvem var hun egentlig? Hva forteller evangeliene oss, og hva forteller de ikke?  

I forbindelse med revisjonen av evangeliene, som ble påbegynt av Paulus og avsluttet ved kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr., gjennomgikk denne Maria-skikkelsen store forvandlinger. Bildet av henne ble tilpasset det bildet som kirkens menn ønsket å gi av Kristus.  

Noli Me Tangere maleri

Maria i skriftene 

Maria fra Magdala nevnes første gang i Evangeliet etter Lukas. Jesus er invitert til middag hos en fariseer. En person som Lukas omtaler som «en kvinne som levde et syndefullt liv», kommer inn i rommet. Hun har med seg aromatisk olje som hun vasker Messias’ føtter med. Lukas legger senere til at denne kvinnen var «satt fri fra sju onde ånder».

Under måltidet hos fariseeren ble folk irriterte fordi Maria gjorde dette med Jesus, og etter hvert måtte Jesus forsvare henne og ta henne med seg. Hun ble en av «de tre Mariaer», Jesu fromme kvinner.   

Maleri, Fest i huset til fariseeren Simon,

Eller Jesu hustru?

Filipsevangeliet, kalt det femte evangelium, er et gnostisk evangelium som kom frem i lyset først i forrige århundre. Her sier Filip, ord for ord: «Kristi ektefelle er Maria Magdalena. Herren elsket Maria mer enn alle de andre disiplene, og han kysset henne ofte på munnen. Da sa de andre disiplene: ‘Hvorfor elsker du henne mer enn alle oss?’ og Herren svarte: ‘Hvorfor elsker jeg ikke alle dere, som jeg elsker henne?’» 

Maleri, Kristus i huset til Martha og Mary

De evangeliene som er inkludert i Det nye testamentet kalles de kanoniske evangeliene. Disse er ikke helt samstemte i definisjonen av «de tre Mariaer». De blir aldri nevnt én etter én ved navn, og derfor mener noen at selve navnet «Maria» eller «Myriam» er en tittel og ikke et egennavn.

I Filips evangelium, som ikke ble inkludert i Det nye testamentet, står det imidlertid klart uttrykt at «de tre Mariaer» er moren, søsteren og hustruen til Jesus. 

Var så Jesus gift, eller var han ikke? Hvilken rolle spilte Maria Magdalena, eller Maria fra Magdala, i livet hans? Var hun en disippel? En frelst synderinne? Eller ektefellen? Vi leser jo at Jesus fødes, lever og dør som praktiserende jøde. Ofte kaller disiplene ham «rabbi», en læremester i betydningen «religiøs autoritet».

Dette fremgår av de tre første evangeliene i Det nye testamentet: Markus-, Matteus- og Lukasevangeliet. Dette tilnavnet kunne derimot ikke brukes om en ugift person; rabbiene måtte ha hustruer på Jesu tid! 

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Maleri av Penitent Magdalene

«Den hellige gral» settes i land i Frankrike

Naturlig nok kan man koble dette til hypotesen som forfatteren Dan Brown fremsetter i boken Da Vinci-koden: Maria Magdalena er Jesu hustru. Etter korsfestelsen klarer den gravide Maria Magdalena å flykte fra Galilea. Hun havner i Frankrike, der hun føder Frelserens sønn. Fra ham utgår en kongelig slektMerovingerne, som den dag i dag kan påberope seg å være direkte etterkommere av Kristus. 

Denne eventyrlige hypotesen, som lanseres med større detaljrikdom i Den fantastiske virkelighet av Pauwels og Bergier, skal være styrket av den egentlige betydningen av uttrykket «Saint Graal», altså Den hellige gral. Ifølge Dan Brown, og også ifølge historikerne Pauwels og Bergier, betyr dette uttrykket «Sang Real» som betyr kongelig blod.

Med andre ord: Den mytiske hellige gral er kanskje ikke kalken som Kristus drakk vin fra under det siste måltid, men bokstavelig talt hans blod, det vil si hans slekt.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Brød og vin

Oppvekkingen av Lasarus

For bedre å kunne forstå hvem Magdalena var, må vi støtte oss på fortellingen om oppvekkingen av Lasarus, et av de mest spektakulære miraklene fra evangeliene:  

Joh. 11, 1–3

En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud på Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk».  

Lasarus var altså ikke bare en venn av Jesus; han var «han som Herren er så glad i». Dette kan bety at Lasarus, til tross for at han ikke nevnes blant de tolv apostlene, var en av Kristi disipler. Han var en yndlingsdisippel, kanskje fordi han var broren til hustruen Magdalena og dermed hans svoger?

Vi husker scenen hvor Magdalena, ledsaget av mennenes krenkende ord, smører inn Herrens føtter, vasker dem og tørker dem med håret sitt.

For i denne scenen ser vi igjen et av gjennomgangstemaene i evangeliene: salvelsen av Kristus, som er den salvede. Salvelsen stadfester noe høytidelig, og Magdalenas gest skal ikke tolkes kun som en ydmyk handling i respekt for Jesus. Alt tyder på at salvelsen er et messiansk ritual for anerkjennelse av Kristus. Og enda viktigere blir en slik gest om den kommer fra hustruen. 

Down arrow

1 / 4

Down arrow
Oppstandelsen av Lazarus i San Nicolo kirke

En arameisk skatt

Kan virkelig Jesus ha giftet seg med Maria Magdalena og fått barn med henne? Det er ikke bare Dan Brown som er overbevist om dette. 

Kanadieren Barrie Wilson som underviser i religionsstudier, og forfatteren Simcha Jacobovici, hevder de har en «skatt». Det dreier seg om et 1500 år gammelt oldtidsmanuskript på arameisk: Ecclesiastical History of Zacharias Rhetor.

denne teksten skal det finnes et endelig bevis på at Jesus faktisk var gift, og at jomfru Maria egentlig er Maria Magdalena, Jesu venninne, ikke mor. Alt dette er gjengitt i boken The Lost Gospel (Det tapte evangelium) som har utløst en voldsom debatt. Kirken har stemplet Det tapte evangelium som uekte.

Ifølge kirken skal også Evangeliet om Jesu hustru, som er skrevet på koptisk og som ble presentert i 2012, være uekte. Der er det et fragment på 4 x 8 centimeter hvor Jesus omtaler Maria som sin hustru. Videre finnes en beretning som gjør skikkelsen Maria Magdalena, eller Maria fra Betania, enda mer fengslende – nemlig bryllupet i Kana.  

Down arrow

1 / 3

Down arrow
Evangeliet om Jesu kone

Bryllupet i Kana

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin». «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre». Det sto seks vannkar av stein i huset, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. 

«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøgemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøgemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. 

Kjøgemesteren ropte da på brudgommen og sa: «Alle andre setter først frem den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.» 

Tre ulike forklaringer

Denne passasjen byr på tre ulike forklaringer. Den første er den som er fremhevet i de synoptiske evangeliene. Her skjer Jesu første mirakel som faktisk ble utført mot hans vilje, idet han sier til moren: «Min time er ennå ikke kommet.»  

Den andre forklaringen, som utdypes i de gnostiske, altså esoteriske, evangeliene, legger en sterkt symbolsk verdi i uttrykket «god vin»: Hele episoden skal være symbolsk; det er Jesus som er «den gode vinen» som settes på menneskenes bord.  

En tredje lesning av teksten baserer seg på sunn fornuft. Jesus og Maria (moren) er invitert i bryllupet. De er gjester, som de andre. Hvilken rett har Maria til «å stikke nesen sin i» vertskapets forråd? Hvilken rett har hun til å henvende seg til tjenerne for å få dem til å gjøre det Jesus sier? Og hvorfor utfører tjenerne det Jesus ber om, han er jo en gjest? De bør spørre sin rettmessige herre til råds. 

Down arrow

1 / 5

Down arrow
Bryllup på Kana

Var det Jesu eget bryllup?

Det finnes kanskje et svar. Hva om bryllupet i Kana var bryllupet til Jesus? Da går Kristus og hans mor fra å være gjester til å bli husets herrer, noe som legitimerer at de bekymrer seg for vinen og gir ordre til tjenerne. 

Når det gjelder Magdalena-skikkelsen og hennes spesielle forhold til Jesus, er evangeliene til liten hjelp. Er det virkelig hun som er disippelen med kvinnelige trekk? Er hun kvinnen som er avbildet ved siden av sin læremester på maleriet Nattverden av Leonardo da Vinci? Er det virkelig Maria Magdalena som er Jesu «yndlingsdisippel», den som vokter over befalingene og over Jesu hemmeligheter?   

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Maleri av nattverden

Dokumentar laget av National Geographic om Maria Magdalena (engelsk tale)

https://www.youtube.com/watch?v=F0aiedZaOFk

Mary Magdalene og Jesus, publisert 1877

Kilder:

  • Historiens største kvinner (2019)
    Orage Forlag AS