Hvorfor kan ikke politikerne bare gi oss billigere bensin? 

Alt blir dyrere! Vi kan lese i avisene om folk som sliter med å betale høye strømregninger. Samtidig stiger prisene på mat, tømmer og bensin. Prisen på bensin og diesel har økt fra rundt 15 kroner per liter til nærmere 30 kroner per liter!

Hva skyldes dette, og hvorfor gjør ikke politikerne mer for å hjelpe innbyggerne i Norge? Hva styrer egentlig prisene, og hvem bestemmer egentlig hva varene må koste?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Politiker med bensinpumpe
Politiker med bensinpumpe

Hvordan er økonomien
i Norge organisert?

Stat og kommune får pengene sine gjennom skatter og avgifter, og noe av overskuddet fra Oljefondet. De som jobber, må betale noe av lønnen sin som skatt, og vi betaler avgifter når vi kjøper en vare eller tjeneste. I statsbudsjettet fordeles pengene til blant annet skole, helsetjenester og veier.

Politikerne undersøker og vurderer hva samfunnet trenger, og hvordan det skal betales. De bestemmer hva staten skal dekke, og hva innbyggerne, helt eller delvis, må betale selv.

Illustrasjon av en krone som er delt som en pizza og hender som tar en bit
Les mer om skatt

Hvordan blir priser til?

Det er mye som avgjør hva prisen på en vare eller tjeneste blir. De som tilbyr varen eller tjenesten, tar utgangspunkt i hva produksjonen koster. Hvis kostnaden for produksjon blir høyere enn prisen man kan selge for, synker fortjenesten. Da risikerer man å tape penger.

Prisen påvirkes også av tilbud og etterspørsel. Hvis veldig mange ønsker samme vare til samme tid, og det er begrenset tilgang på denne varen, blir prisene presset opp. Dette gjelder for kundene, men det gjelder også for de som skal produsere og tilby varer og tjenester. Hvis leverandørene tar høyere pris, må de øke utsalgsprisen slik at de får dekket sine kostnader.

Tenk på norske jordbær. De første kurvene som kommer om sommeren, er dyrest. Da er det ikke mange bær på markedet, men mange er villige til å betale en høy pris for de gode bærene. Etter hvert som det kommer flere jordbær i butikken, synker prisen. På slutten av sesongen blir bærene ofte veldig billige. Da er ikke kvaliteten like bra, og det er viktig for bøndene å selge mest mulig for å unngå tap. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av en graf med mat rundt
Illustrasjon av en graf med mat rundt

Vi handler med hele verden

Norge er med i et globalt marked gjennom handel med andre land. Prisene i Norge henger derfor tett sammen med hva som skjer i resten av verden. De siste årene har klimaendringer, pandemi og krig påvirket prisene.

Et kart med masse streker gjennom land
Et kart med masse streker gjennom land

Liten tue velter stort lass

Sommeren 2023 var det varmerekord i verden. Mens mange koste seg i varm sommersol, tørket skogene flere steder i verden. Vi fikk skogbranner, flom og hetebølger.

Tilgangen på trevirke ble kraftig redusert, og prisene ble presset opp.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av en trestamme med mønster fra barkbiller
Bilde av en trestamme med mønster fra barkbiller

Koronapandemien

Under koronapandemien ble den globale produksjonen og frakt av varer kraftig redusert. Mange bedrifter måtte permittere eller si opp ansatte, for ikke å tape penger. Mange gikk også [lightbox_link size=»small» title=»konkurs» id=»73824″.  

Mangel på råvarer og lavere produksjon førte også til mindre behov for frakt. Det ble færre containerskip på havet, lastebiler på veiene og fly i lufta.

I det pandemien begynte å avta, økte etterspørselen etter varer raskt, men det tok tid å bygge opp produksjonen igjen. Råvaremangel førte til forsinkelser i produksjonen, og mange leverandører og produsenter har vært ute av drift.

Samtidig har det vært krevende å komme i gang igjen med transporten av varer. Havner, containerskip, lastebiler og fly må bygge opp logistikken på nytt.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En graf som går nedover med corona ikon rundt
En graf som går nedover med corona ikon rundt

Krigen i Ukraina

Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har hatt stor innvirkning på både matvare- og oljepriser i hele verden. Mye av dette skyldes at Russland er en stor eksportør av olje, og at Ukraina produserer store mengder korn. Men krigen førte også til prisøkning på andre varer. Det ble produsert mindre, men etterspørselen var stor, og det ble vanskeligere å transportere varer.

En traktor sår på jordet i solnedgangen
En traktor sår på jordet i solnedgangen

Handelsboikott av Russland

For å markere motstand mot Russlands invasjon av Ukraina, bestemte mange land seg for å ikke handle råolje fra Russland. Råolje trengs for å lage bensin. Mindre råolje på markedet har ført til forsinkelser av produksjon og frakt. Bensinprisene har derfor steget raskt.

Verden får for lite korn

Ukraina er en viktig leverandør av korn og poteter. De står for 30 prosent av verdens bygg- og hveteproduksjon. De har også vært verdens største produsent av solsikkeolje. Mens krigen pågår, klarer ikke ukrainerne å produsere, selge eller transportere varer. Tilgangen på varer har derfor blitt mindre, men etterspørselen er like stor. Dermed går prisene opp. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av en pakke fra Russland som en hånd aviser
Illustrasjon av en pakke fra Russland som en hånd aviser

Men … strømmen lager vi vel selv?

Norge produserer mye strøm, men vi beholder ikke alt selv. Norge har inngått kraftavtaler med de skandinaviske landene, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Norge har dermed forpliktet seg til et samarbeid om fordeling av strøm. Avtalene skal bidra til stabile strømpriser i medlemslandene.

Når strømprisene er så høye i store deler av Norge, er det fordi flere ting skjer på en gang.

Elektrisk strøm fra solceller, vindmøller og vannkraft.
Elektrisk strøm fra solceller, vindmøller og vannkraft.

Færre kullkraftverk og krig i Europa

Mange europeiske land velger å bruke mindre kull og kjernekraft for å produsere strøm. De satser heller på vind- og vannkraft. Med lite vind og nedbør har de produsert mindre enn normalt. I tillegg har krigen i Ukraina ført til at Russland ikke leverer like mye gass til Europa som før. Gass brukes blant annet til oppvarming og matlaging. Dermed øker etterspørselen etter strøm enda mer.

Les mer om produksjon av energi
Kullkraft verk som slipper ut damp i solnedgangen
Kullkraft verk som slipper ut damp i solnedgangen

Lite nedbør og kalde vintre i Norge

Lite nedbør og vind i Norge har ført til mindre produksjon av strøm her også. Samtidig har kalde vintre gjort at vi har brukt mer strøm enn vanlig. Tilbudet ble lavere, og etterspørselen økte. Dette, kombinert med situasjonen i Europa, har ført til de høye strømprisene.

Hvorfor er det ikke samme pris i hele Norge?

I Nord-Norge har det derimot vært gode vann- og vindforhold. I nord har de produsert mye strøm og hatt lavere priser. Siden Norge er et langstrakt land, lønner det seg ikke å frakte strømmen helt fra Nord-Norge til Sør-Norge, eller til det europeiske markedet. Nord-Norge har derfor beholdt strømmen selv og hatt rekordlave strømpriser.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Bilde av kalde Lofoten med hav, fjell og hytter
Bilde av kalde Lofoten med hav, fjell og hytter

Kan vi ikke bare
bruke mer oljepenger?

Norge er et av verdens rikeste land, og har mange penger i oljefondet. Hvis politikerne hadde delt fondet på alle innbyggerne, så hadde hver av oss fått over 1 million kroner – hvorfor kan de ikke bare gjøre det?

Bilde av Stortinget i Oslo, Norge
Bilde av Stortinget i Oslo, Norge

Fra priseksplosjon
til inflasjon!

Når varer og tjenester går opp i pris, får vi ikke lenger kjøpt like mye for pengene våre. Dette kalles inflasjon. Når dette skjer, blir pengene våre mindre verdt. Når inflasjon skjer rolig og over tid, er det ikke noe problem. Da rekker vi  å produsere mer, og dermed tjene mer, i takt med prisstigningen.

Hvis politikerne deler ut mer penger fra oljefondet, går ikke prisene ned. Det blir ikke flere varer å kjøpe, bare flere som kan betale mer for de samme varene! Tenk deg at alle i Norge hadde fått 1 million kroner på kontoen fra staten i morgen. Hva tror du hadde skjedd med bensinprisene da?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gutt som fyller bensin/diesel
En gutt som fyller bensin/diesel

Oljefondet er sparebøssa vår

Hvis vi tar ut for mye penger fra oljefondet på en gang, ville vi hatt mer penger. Men hadde vi egentlig blitt rikere? Pengene ville raskt mistet verdien sin. Folk hadde fått bedre råd, men det hadde vært kortvarig. Prisene hadde blitt presset enda mer opp, og inflasjonen hadde økt enda raskere.

En sparegris med lilla bakgrunn
En sparegris med lilla bakgrunn

Økonomi i ubalanse

Under strømkrisen bestemte politikerne i Norge at innbyggerne skulle få tilskudd til strømregningen. Mange synes politikerne burde gitt et høyere tilskudd, men det hadde egentlig ikke hjulpet noe særlig.

Hvis de bruker for mye penger på å få ned strømprisene – uten å øke produksjonen av strøm – vil pengene bare bli enda mindre verdt. Vi kan ikke «bestille» mer strøm ved å skru på mer vind eller nedbør. Vi kan heller ikke bryte strømavtaler med andre land i Europa. Det vil i perioder være mindre strøm enn vi trenger, uansett hvor mye penger vi har.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av ett helikopter som slipper ut penger til folk
Illustrasjon av ett helikopter som slipper ut penger til folk

Fanget i en ond sirkel?

Vi ønsker en lav og jevn inflasjon for å unngå en ustabil økonomi. Under koronapandemien brukte myndighetene i mange land ekstra mye penger for å hjelpe innbyggerne. Dette førte til en global og rask inflasjon. Man vet ikke om inflasjonen vil stabilisere seg, eller om den vil føre til langvarig og ukontrollert vekst.

Blå mystisk sirkel
Blå mystisk sirkel

Hva nå?

Prisen på matvarer, trelast, strøm og bensin blir altså styrt av globale hendelser og frykten for inflasjon. Politikerne kan ikke bare sette ned prisene eller bruke mer oljepenger. Det må mer langsiktige løsninger til.

Så hva tenker du? Hva kan vi gjøre for å bidra til at prisene synker?

Hvitt spørsmålstegn på blå bakgrunn.
Hvitt spørsmålstegn på blå bakgrunn.

Kilder:

  • Spurkeland, Einar: logistikk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 30. juni 2022 fra https://snl.no/logistikk
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images / NASA Climate Change – YouTube
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Getty Images