Husker du den første
is
en du spiste? 

Det er ikke sikkert du husker den første isen du spiste, men du ble sannsynligvis hekta på is for resten av livet. Det er ekte smak av 17. mai og sommerferie!  

For at du skal kunne spise is, må noen produsere den først. Enten det er på en iskremfabrikk i Oslo, Stavanger, Brevik, Kristiansand eller Harstad. Før vi kan sette tennene i en Krone-is, har noen jobbet i timevis for å lage den. 

Gutt spiser is

Hvorfor må vi jobbe? 

Noen må jobbe for at vi andre skal kunne ha biler, datamaskiner, klær, hus eller is. Vi må ha mange ulike jobber for å løse alle behovene vi har i samfunnet. Hvis noen jobber forsvinner, så kan det hende at det er noe vi ikke får tak i, eller noen oppgaver som ikke blir løst. Derfor er det viktig at vi har alle typer jobber. Vi trenger lærere, rørleggere, søppeltømmere, butikkansatte og renholdere.

Bilfabrikk

Jobber som ikke finnes lenger 

Ny teknologi gjør at flere og flere yrker forsvinner. Vi og samfunnet utvikler oss hele tiden. Her er noen yrker som har forsvunnet med tiden. De fleste er borte fordi de ble erstattet av mer moderne løsninger.  

  • Kjeglesetter på bowlingbaner 
  • Isskjærer – for å holde maten kald før vi fikk kjøleskap 
  • Gatelystenner
Gatelystenner

Hvorfor må vi bli noe? 

En jobb gir deg lønn. Lønnen gir deg muligheter til å skaffe bolig, kjøpe mat, drive med idrett eller dra på ferie. Men det er ikke det eneste positive du får ut av å være i jobb. 

Gjennom jobben din kan du:  

  • lære nye ting og utvikle deg 
  • bli bedre kjent med deg selv
  • en følelse av at du er til nytte 
  • bedre selvtillit
  • fylle tiden med noe meningsfylt 

De du tilbringer mest tid med i løpet av en arbeidsuke, er kollegene dine. Disse kan fort bli gode venner.

Når du jobber, betaler du skatt. Disse pengene går til en felles pengekasse som er nyttig for samfunnet. Skattepengene fører til at vi har sykehus, veier, barnehager, skoler og aldershjem.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kollegar

Jobb og selvfølelse

En målsetting bør være å mestre livet både privat og på jobb. Hvis vi mistrives på jobb, vil det sannsynligvis gå utover livet etter arbeidstid også. Uten at man føler mestring på jobb, vil mange føle seg unyttige og verdiløse.  

Blir du utlært i en jobb første uka, kan det bli vanskelig å motivere seg videre. Det er viktig med variasjon, og mål om stadig å lære noe nytt. Uten det kan man lett møte den berømte «veggen» og bli utbrent.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Gøy på jobb 

Det er viktig at du kan glede deg til å gå på jobben, men samtidig kjenne glede ved å komme hjem. Det å kjenne at du har gjort et godt stykke arbeid, gjør at du kan slappe bedre av hjemme.

Er jobben statisk? 

Noen yrker er statiske. Da gjør man de samme tingene nesten hele tiden. Som for eksempel en fabrikkarbeider, eller den som sitter i kassa i butikken. Likevel er disse jobbene viktige for samfunnet, og du kan kjenne stor glede av arbeidet.

Er kreative jobber de beste? 

Det er lett å tenke at kreative jobber er de beste. Der gjør du ulike oppgaver hele tiden. Slik er for eksempel læreryrket. Ingen dag er lik, og du vet egentlig aldri om du får gjennomført det du hadde planlagt.

Det er mange som trives med å ha det slik, mens andre blir utbrent. Det krever mye å hele tiden finne på noe nytt. Samtidig er det mange lærere som gleder seg til å gå på jobb, nettopp på grunn av varierte arbeidsoppgaver.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Samfunnskritiske jobber 

Når vi opplever en krise blir noen yrker spesielt viktige. Ellers vil disse yrkene, ofte lavere lønnede, bli sett på som mindre viktige. Regjeringen har laget en liste over de mest nødvendige yrkene vi må ha under en pandemi eller krig.  

Her ser du et utvalg: Politikere, militæret, advokater, politi, sykepleiere, leger, grensevakter, NAV, brannvesen, butikkansatte, elektrikere og transportarbeidere. I tillegg trenger vi barnehageansatte, lærere, prester, renholdere og de som jobber i begravelsesbyråer.

Kvinner i arbeid

Mangel på likestilling er ifølge FN ofte en grunn til fattigdom. Mange kvinner får ikke lov til å jobbe utenfor hjemmet, og får dermed dårligere økonomi.

Stadig flere kvinner har gode jobber, og tjener godt. Likevel er det fortsatt mange kvinner som jobber deltid. De får lavere lønn enn menn. Disse kvinnene er ofte økonomisk avhengig av mannen sin.

Kvinner i deltidsstillinger får ikke spart like mye til pensjon. De får mindre utbetalt når de blir pensjonister. Hvis de skiller seg, vil kvinnen få mye mindre å leve for når hun går av med pensjon.   

Når kvinner jobber mindre enn menn mister samfunnet en viktig arbeidskraft. Vi mister også skatteinntekter og kjøpekraft. Likestilling bidrar derfor til at samfunnet fungerer bedre økonomisk. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Arbeid trygger velferden

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Regjeringen – YouTube