Hva er streik? 

Ordet «streik» kommer fra det engelske ordet «strike» som betyr ‘slå’ eller ‘slå til’. 

En streik er at ansatte på en arbeidsplass stanser arbeidet for en kort eller lengre periode. Dette fordi det er uenighet – en såkalt tvist – mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Streik er lovlig gjennom arbeidstvistloven § 1. 

Én arbeidstaker kan ikke streike når han eller hun vil. Det må være medlemmer i en fagforening som går sammen om å streike.  

Virkningene av en streik kommer an på hvilke yrkesgrupper som streiker. Det er mer alvorlig for samfunnet at en hel brannstasjon blir tatt ut i streik, enn for eksempel en kommunal svømmehall. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Streikende på en fabrikk ser opp på sjefene som står i en trapp over dem.

Når fikk man streikerett?  

Gjennom alle tider har arbeidere hatt behov for å aksjonere mot arbeidsgiverne. Årsakene kan ha vært lønn, rett til ferie eller grådige eiere som har utnyttet arbeiderne sine. 

Under den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet var det stort behov for arbeidskraft i fabrikker og  gruver. Arbeiderne tjente lite penger, mens eierne ofte ble rike. Forholdet mellom arbeidere og fabrikkeiere kunne derfor bli vanskelig.

Streik var forbudt frem til slutten av 1800-tallet. Da var det flere og flere som fikk streikerett. Den første lovlige streiken i Norge kom i 1889. Da streiket jentene på en fyrstikkfabrikk i Kristiania. Byen heter Oslo i dag.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fra fyrstikkarbeiderstreiken i oktober 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet.

Hvorfor streiker vi? 

En streik kan ha flere årsaker. I Norge handler det ofte om lønnsforhandlinger mellom arbeidsgivere og en fagforening. Men det kan også handle om andre forhold på arbeidsplassen.  

Hvert år er det lønnsforhandlinger. Hvis arbeidstakere opplever at lønnen de får ikke er tilpasset prisnivået i samfunnet, kan det oppstå streik. 

En dame som åpner en tom lommebok og titter ned i den

Forhandlinger før streik 

Partene i tvisten må prøve å bli enige før en streik blir realitet. Da forhandler fagforeninger og arbeidsgivere for å finne den beste løsningen for begge parter. Det forhandles ofte om en tariffavtale, som er en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Fagforeningene ønsker det beste for sine medlemmer, altså arbeiderne. Arbeidsgiverne ønsker det beste for sin bedrift, og vil tape masse penger hvis det blir streik. 

Hvis forhandlingene går i orden, blir det ikke streik. Hvis partene er uenige, kan det bli streik.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Bestemt mann som legger frem sine meninger ved forhandlingsbordet

Hvordan foregår en streik? 

Når en streik settes i gang tas fagforeningens medlemmer ut av arbeid. Ikke alle på en gang, men ofte flere og flere. Dette pågår helt til partene blir enige, eller til regjeringen stanser streiken på grunn av fare for liv og helse.  

For å passe på at ingen bryter streiken, blir det satt opp streikevakter utenfor de arbeidsplassene som er rammet av streik.  

For å få frem kravene sine til arbeidsgiver, kan de streikende gå i tog med plakater og slagord. Da viser de samfunnet hvorfor de streiker. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ung kvinne med hevet knyttneve i gatene under en streik, eller protest.

Streikebryteri 

Streikebryteri er når noen arbeider selv om det er streik på arbeidsplassen. Dette er dårlig gjort mot de som streiker, og bør ikke skje. 

To streikevakter med gule vester.

Får man lønn? 

De som streiker får ikke lønn fra arbeidsgiver, men får lønn fra Fagforbundet. Lønnen kan tilsvare 70 prosent av normal lønn, men man betaler ikke skatt av dette. Derfor blir lønnen ofte det man vanligvis får. 

Norske sedler i ulike valører

Er streik viktig? 

Forholdet på en arbeidsplass er viktig for at arbeidstakere og arbeidsgivere skal trives sammen.

Arbeidstaker har behov for å tjene riktig lønn, ha rett til ferie og trygge omgivelser på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver ønsker at bedriften skal gå best mulig økonomisk, men må samtidig dele inntjeningen med de andre ansatte.  

Alle har rett til å bli hørt hvis man blir urettferdig eller dårlig behandlet på jobben. En og en står vi ganske svake, men sammen i en fagforening står man sterkere. Streik kan være et godt virkemiddel.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Sjef som kjefter

Har alle streikerett? 

Ansatte i staten, slik som høyesterettsdommere og statsråder, har ikke streikerett. Det samme gjelder for offiserer i militæret. 

En dommer som holder en klubbe i en rettsal

Hvordan avsluttes en streik? 

En streik kan avsluttes på ulike måter: 

  • Arbeidsgiver følger kravene til de som streiker. De blir enige om en ny tariffavtale.
  • De ansatte gir opp, og går tilbake på jobb. 
  • Frivillig lønnsnemnd: Partene blir enige om å gå til en tredjepart for å få fastsatt lønns- og/eller arbeidsvilkårene. 
  • Tvungen lønnsnemnd: Regjeringen kan stanse en streik hvis det er særskilt «fare for liv og helse». 
Flere mennesker rundt et bord på et møterom.

Kilder:

  • Jakhelln, Henning; Gisle, Jon: streik i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. juni 2021 fra https://snl.no/streik
  • Gisle, Jon; Stokke, Torgeir Aarvaag; Thingaker, Bjørn: fagforening i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. juni 2021 fra https://snl.no/fagforening

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (CC BY-NC-ND 4.0)
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Nrk (CC BY-SA 2.0)
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images