Hvis det blir uenighet – en såkalt tvist – mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, kan det bli streik. Da stanser de ansatte arbeidet sitt.

Én arbeidstaker kan ikke streike når han eller hun vil. Man må være medlem i det vi kaller en fagforening. Da er det mange med samme yrke som streiker.

En streik kan gå ut over andre som ikke er i streik. Matbutikker kan stenge, og sykepleiere kan stanse arbeidet. Det er mer kritisk enn å stenge en svømmehall.

På 1800-tallet fikk mange jobb på fabrikker eller i gruver. I gruvene fant de sølv og jern. Arbeidet kunne være livsfarlig.

Arbeiderne tjente lite penger, mens eierne ofte ble rike. Derfor kunne forholdet mellom disse bli vanskelig.

Streik var forbudt frem til slutten av 1800-tallet. Den første lovlige streiken i Norge kom i 1889. Da streiket jentene på en fyrstikkfabrikk i Kristiania. Byen heter Oslo i dag.

Fagforeningene ønsker det beste for sine medlemmer, altså arbeiderne.

Arbeidsgiverne ønsker det beste for sin bedrift, og vil tape masse penger hvis det blir streik.

Hvis forhandlingene går i orden, blir det ikke streik. Hvis partene er uenige, kan det bli streik.

Streikevakter passer på at ingen arbeider så lenge streiken pågår.

For å få frem kravene sine til arbeidsgiver, kan de streikende gå i tog med plakater og slagord. Da viser de samfunnet hvorfor de streiker. 

Streik kan være et godt virkemiddel.