Julefeiring blir populært

Den romerske julefeiringen oppsto rundt år 350. Den ble populær og spredde seg raskt i løpet av middelalderen. Paven i Roma bestemte at gamle hedenske tradisjoner skulle erstattes med kristent innhold. På 800-tallet fikk julehøytiden sin egen gudstjeneste – julegudstjenesten.

Farget glass i Tyska kyrkan i Gamla Stan, Stockholm

Kristen julefeiring kommer til Norge

Rundt år 930 forsøkte kong Håkon «den gode» å innføre kristen julefeiring i Norge. Håkon var vokst opp i England og var kristen. Det tok tid å tilvende seg til den nye religionen og høytiden her i nord. Mange ville fortsette med den norrøne feiringen av jól. Rundt år 1000 ble landet kristnet, og den nye feiringen erstattet det tradisjonelle  jólablót.

Illustrasjon, Christian Krogh, Håkon den godes saga,  Heimskringla  (1899)

Jul i middelalderen

Ølbrygging til jul var fortsatt viktig, men nå var det ikke lenger til ære for Odin og Tor, men for Kristus og Maria.

Et viktig budskap i julen er å være snill mot andre. Det ble vanlig å gi gaver til de fattige. De byttet også ut grøt med kjøtt og fisk i juletiden. Du har kanskje hørt om Boxing Day som er en britisk tradisjon? Det handler nettopp om å legge gaver til de fattige i en boks.

Illustrasjon av øl på en tre bakgrunn

Nye og gamle tradisjoner

Det ble vanlig å pynte huset med grønne planter, som kristtorn. Advent kom inn som en ny tradisjon. Det gjorde også julemesser i kirken. Sanger om Jesu fødsel ble populære. Mange trodde at fjøsnissen passet på gården. Tradisjonene om ham fortsatte.

Julekrans lagt på en tre bakgrunn

Reformasjonen kunne avsluttet julen 

Under reformasjonen var det flere som mente at julen måtte avsluttes. Det stod ingenting om den i Bibelen.

Dyrking av helgener ble forbudt. Helgener var personer som hadde gjort gode gjerninger. Presten sluttet å preke på latin, som de fleste ikke forstod. Bibelen ble oversatt til folks morsmål.

Down arrow

1 / 2

Down arrow
Statue av Martin Luther i Wittenberg, Tyskland

Nye juletradisjoner

Mange nye juletradisjoner kom til Norge i løpet av 1800-tallet. Ofte startet disse tradisjonene først hos de rike, og etter hvert ble de vanlige i hele befolkningen.  Juletreet  er et eksempel. Julegaver var ikke helt nytt, men ble tidligere kun gitt til de voksne. Nå fikk også barna gaver. Gavene var vanligvis praktiske ting som klær og sko. Den «nye» nissen i rød drakt, som kom med gaver, ble veldig populær. Mot slutten av århundret ble julekort en viktig tradisjon.

Illustrasjon av mor og datter som pynter juletre
Papirbakgrunn 8

De fattige og julen på 1800-tallet

På 1800-tallet flyttet mange mennesker inn til byene for å jobbe i de nye fabrikkene. Mange levde under svært fattigslige og vanskelige forhold. Frelsesarmeen, som oppsto i England på denne tiden, hjalp de fattige. Frelsesarmeen samler fortsatt inn penger til de som trenger det mest. Du har kanskje puttet penger i en av julegrytene deres?

Chicago, Julenisse i 1902

Alternativ jul

Alternativ jul er et gratis arrangement som startet i 1969. Ordningen startet i Oslo, men finnes nå i mange av landets byer. Fattige, ensomme, rusmisbrukere og bostedsløse inviteres til julefeiring. Arrangementet er åpent for alle.

Mann som gir penger til julegryta til Frelsesarmeen på Egertorget
Papirbakgrunn

Hitler ville forandre julen

Hitler og nazistene likte ikke den tradisjonelle julefeiringen. Det å feire Jesusbarnet, som var jøde, passet ikke inn under 2. verdenskrig. De ville at høytiden skulle bli slik den var i norrøn tid. I Norge ble det forbud mot rød lue. Rødt var et symbol på frihet. Nordmenn fortsatte å feire tradisjonell jul i hemmelighet.

Julekort under krigen

Stadig høyere pengeforbruk i julen

Nordmenn bruker hvert år store pengesummer på julefeiringen. Og beløpet har vokst fra år til år. I 2019 brukte vi i gjennomsnitt 10 700 kroner på julegaver, julemat, klær og pynt til høytiden. Hvor mange ting trenger man egentlig? Kanskje en også bør tenke på hva juletiden faktisk handler om.

Illustrasjon av julegaver på en tre bakgrunn
Gammelt postkort bakgrunn uten tekst

Kilder:

  • Historien om Jesus og hans samtid (2020)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Christian Krogh
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Chicago Daily News
    8. Skjefstad (CC BY–SA 4.0)
    9. Ukjent
    10. Getty Images
    11. MatPrat – YouTube