Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Læreplan Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
10. trinn
Mat og helse
  • utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

Skal vi ta en kaffe?

Over hele verden drikker folk kaffe. Det drikkes litervis av varm oppkvikkende kaffe på arbeidsplasser, kafeer og på fisketurer. Det er et helt vanlig uttrykk å si: «Skal vi ta en kaffe?» Men drikker alle kaffe? Og når begynte vi egentlig med kaffepauser?

Kaffepausefestival

I byen Stoughton i USA arrangerer de en festival hver sommer. Den skal markere at verdens første kaffepause visstnok ble tatt her.

Et stort antall nordmenn flyttet til USA på 1800-tallet. Mange av dem jobbet på vognfabrikker. Andre fabrikker slet med å få nok arbeidere, og spurte derfor vognarbeidernes koner om de ville jobbe.

De takket ja til dette, mot at de fikk lov til å ta kaffepause hjemme.

Vi vet ikke helt sikkert når noen tok den første kaffepausen. Men vognarbeidernes koner var med å starte en tradisjon som hele verden nyter godt av.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Kaffepause

Smak av Etiopia

I dag er det nesten tre millioner nordmenn som drikker kaffe hver dag. Lenge var dette en ukjent drikk i Norge. Først på midten av 1700-tallet ble kaffe godt kjent i Norge, og i resten av Europa.

Mange tror at Etiopia i Afrika var et av de første landene som dyrket kaffe.

En av historiene forteller om Omar. Han hadde evne til å helbrede folk. På grunn av dette ble han sendt ut av byen Mokka. For å overleve i ørkenen spiste han noen ukjente bær. De smakte bittert, så han ristet dem over ilden og kokte dem. Da han drakk av vannet, var noe av bitterheten borte.

Noen i Mokka fikk smake på drikken, og ble begeistret. Drikken spredte seg raskt gjennom Afrika, Asia og Midtøsten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kaffebønner i Etiopia

Fra Afrika til Europa

Munkene i et kloster i Yemen drakk kaffe allerede på 1400-tallet. De fikk lov til å drikke kaffe for å holde seg våkne under midnattsbønnen. Men drikken ble så populær, at de drakk den hele døgnet.

I Nord-Afrika og Asia var det egne kaffehus lenge før europeere ble kjent med kaffe. Fra midten av 1700-tallet gjorde nederlandske og britiske handelsfolk kaffe til en stor handelsvare.

Venezia ble den første byen i Europa som fikk sitt eget kaffehus. Slike kaffehus ble kjempepopulære i Europa.

Disse kaffehusene er opphavet til kafeene vi har i dag. Opprinnelig var kafeene et sted man kun fikk servert kaffe, men i vår tid er det mye annet å få kjøpt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sufi kloster i Yemen

Bedre helse

Før kaffen kom til Europa var øl en populær drikk. Alkohol gjorde at folk ble beruset og sløve. Dårlige vaskerutiner av glass, gjorde også at folk kunne bli syke. Det var ikke vanlig å koke vaskevannet.

For å lage kaffe må man koke vannet. Da ble vannet tryggere å drikke, og færre ble syke. I tillegg virket kaffe oppkvikkende.

I kaffehusene møttes derfor folk til diskusjoner om politikk, litteratur og teknologisk utvikling.

Under opplysningstiden på 1600-1700 tallet kunne man oppleve at Isaac Newton og Voltaire  besøkte kaffehusene, og hadde filosofiske samtaler med folk. Trolig gjorde den oppkvikkende drikken folk mer løsningsorienterte. Øl og vin hadde ofte motsatt effekt.

På midten av 1700-tallet ble det utviklet mange arbeidsbesparende maskiner, og den industrielle revolusjon endret hele samfunnet. Er det sannsynlig at den oppkvikkende effekten til kaffe spilte en rolle i denne prosessen?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kaffehus

Hva er kaffe?

  • Kaffe er en koffeinholdig drikk laget av frukten fra kaffeplanten Coffea Arabica.
  • Det er kun det innerste frøet, som vi kaller bønne, som blir tørket, brent og malt.
  • Kaffen blandes med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm. I senere tid har iskaffe blitt mer populært.

Hvorfor heter det kaffe?

Ordet «caffe» dukket første gang opp i Italia i 1598. Ordet kommer av det tyrkiske «kahveh», som igjen er hentet fra det arabiske ordet «qahwah». Det siste skal visstnok bety ‘arabisk vin’.

En mer sannsynlig forklaring er at ordet kommer fra området Kaffa i Etiopia. Der produseres det kaffe. I Etiopia heter kaffe buno.

Kaffebønner

Hvorfor virker kaffe oppkvikkende?

Kaffe inneholder koffein, og er ett av få nytelsesmidler som er akseptert nær sagt over alt. Koffein finnes også i te, og i energidrikker.

Koffein gjør at man holder seg våken selv om man er trøtt. Mange drikker derfor ikke kaffe rett før de skal sove. Koffein har også en viss smertestillende effekt. Det brukes derfor i hodepinetabletter og migrenemedisin.

Mann drikker kaffe med sugerør

Avhengighet

Koffein er vanedannende. Derfor bør man ikke overdrive bruken av det. Et altfor stort inntak kan føre til helseskader. Kaffe i moderate mengder derimot, kan være bra. Forskere mener at 3–4 kopper om dagen er godt for kroppen.

Koffeinforgiftning: For mye koffein kan gi hodepine, kvalme, rask puls og magekramper. Stort forbruk av energidrikker med koffein kan medføre helseskade. Det er registrert dødsfall hos ungdom som har drukket store mengder energidrikker kombinert med alkohol.

Mann drikker kaffe med sugerør

13 millioner kopper kaffe – hver dag!

Kaffe er verdens mest solgte råvare etter olje. Det er et viktig eksportprodukt for land i Sør-Amerika, Asia og Afrika. Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffedrikking i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig?

Totalt 67 prosent av befolkningen, eller 2,8 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år, drikker kaffe daglig. Totalt drikker nordmenn i snitt mellom 3 og 5 kopper per dag. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe per dag!

Kaffe på tog

En kopp kaffe krever 130 liter vann!

Du tenker kanskje at det ikke er så mye vann i en kaffekopp. Men hvis man tenker på alt vannet som skal til for å lage en kopp med kaffe, kreves det faktisk 130 liter vann.

Hvorfor tror du det er sånn?

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images