Læreplantilkobling

Fag

Mat og helse

Samfunnsfag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Jorda og livet på jorda
  • Helsefremjande kosthald
  • Berekraftige matvanar og berekraftig forbruk
  • Undring og utforsking
  • Samfunnskritisk tenking og samanhengar
  • Demokratiforståing og deltaking
  • Berekraftige samfunn
  • Identitetsutvikling og fellesskap

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Folkehelse og livsmestring

Target Kompetansemål

4. trinn
Mat og helse
  • fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
7. trinn
Mat og helse
  • vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
7. trinn
Samfunnsfag
  • utforske og presentere ei global utfordring ved berekraftig utvikling og kva for konsekvensar ho kan ha, og utvikle forslag til korleis ein kan vere med på å motverke utfordringa og korleis samarbeid mellom land kan bidra
7. trinn
Samfunnsfag
  • samanlikne korleis ulike kjelder kan gi ulik informasjon om same tema, og reflektere over korleis kjelder kan brukast til å påverke og fremje bestemte syn
7. trinn
Samfunnsfag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
10. trinn
Mat og helse
  • drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging
10. trinn
Mat og helse
  • gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse
10. trinn
Mat og helse
  • utforske klimaavtrykket til matvarer og gjere greie for korleis matval og matforbruk kan påverke miljøet, klimaet og matsikkerheita
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
10. trinn
Samfunnsfag
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
10. trinn
Samfunnsfag
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår

Skal vi ta en kaffe?

Over hele verden tar folk kaffepause. Det drikkes litervis av varm, oppkvikkende kaffe på arbeidsplasser, kafeer og på fisketurer. Det er et helt vanlig uttrykk å si: «Skal vi ta en kaffe?» Man tar dermed for gitt at alle drikker kaffe. Sånn er det ikke, men når begynte vi egentlig å ta kaffepauser?

Kaffepausefestival

I byen Stoughton i USA feirer de The Stoughton Coffee Break Festival hver sommer. Dette er til ære for det de mener er opphavet til kaffepausen.

Et stort antall nordmenn flyttet til USA på 1800-tallet. Mange av dem fikk jobb på vognfabrikker, og i tobakksindustrien. Vognarbeidere var det nok av, men tobakksprodusentene slet med å få nok arbeidskraft.

Derfor fikk konene til vognarbeiderne tilbud om jobb. De takket ja til dette mot at de fikk lov til å ta pause hjemme. Der gjorde de husarbeid, så til barna sine og drakk kaffe!

Opphavet til kaffepausen er sannsynligvis mer kompleks, men vognarbeidernes koner var med å starte en tradisjon som hele verden nyter godt av.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Kaffepause

Smak av Etiopia

I dag er det nesten tre millioner nordmenn som drikker kaffe hver dag, men lenge var dette en ukjent drikk i Norge. Først på midten av 1700-tallet ble kaffe en stor handelsvare i Norge, og i resten av Europa.

De første kaffebønnene vokste i Afrika tidligst på 1200-tallet. Mange kilder peker mot Etiopia.

En av historiene forteller om en mann med navn Omar som hadde helbredende evner. På grunn av dette ble han sendt ut av byen Mokka. Han måtte overleve i ørkenen, og spiste noen bær som han fant. De smakte bittert, så han brant dem og kokte dem. Da han drakk av vannet, var noe av bitterheten borte.

Da noen i Mokka fikk smake på drikken, ble de så begeistret at Omar ble gjort til helgen. Drikken spredte seg raskt gjennom Afrika, Asia og Midtøsten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Kaffebønner i Etiopia

Fra Afrika til Europa

Den første skriftlige kilden om kaffedrikking finner vi fra et kloster i Yemen på midten av 1400-tallet. Her fikk munkene lov til å drikke kaffe, for å holde seg våkne under midnattsbønnen. Men drikken ble så populær at de drakk den hele døgnet, og brukte den som handelsvare.

Det oppstod kaffehus flere steder i Nord-Afrika og Asia lenge før europeere ble kjent med kaffe. Drikken var nok kjent flere steder i Europa på 1600-tallet, men det var ikke før på midten av 1700-tallet at nederlandske og britiske handelsfolk gjorde kaffe til en stor handelsvare i Europa.

Venezia ble den første byen i Europa som opprettet en mengde kaffehus, og slike kaffehus ble kjempepopulære i Europa.

Disse kaffehusene er opphavet til kafeene vi har i dag. Opprinnelig var kafeene et sted man kun fikk servert kaffe, og ikke alkohol. Det var fordi skikken med kaffehus startet i muslimske land der alkohol var forbudt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sufi kloster i Yemen

Bedre helse

Før kaffen kom til Europa, og spesielt i Storbritannia, var øl en populær drikk. Alkohol gjorde at folk ble beruset og sløve, og man kunne bli dårlig fordi renholdet av glassene var dårlig. Det var ikke vanlig å koke vaskevannet.

Med økt drikking av kaffe og te, begynte man å koke vannet. Da ble vannet tryggere å drikke, og det medførte bedre helse hos mange. I tillegg virket kaffe og te oppkvikkende.

I kaffehusene møttes derfor folk til livlige diskusjoner om politikk, litteratur, samfunnsforhold og teknologisk utvikling.

Under opplysningstiden på 1600-1700 tallet kunne man oppleve at Isaac Newton, Voltaire og Rousseau besøkte kaffehusene, og hadde filosofiske samtaler med folk. Trolig gjorde den oppkvikkende drikken folk mer kreative og løsningsorienterte. Øl og vin hadde ofte motsatt effekt.

På midten av 1700-tallet ble det utviklet en mengde arbeidsbesparende maskiner, og den industrielle revolusjon endret hele samfunnet. Er det sannsynlig at den oppkvikkende effekten til kaffe spilte en rolle i denne prosessen?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kaffehus

Hva er kaffe?

  • Kaffe er en koffeinholdig drikk laget av frukten fra kaffeplanten, Coffea Arabica.
  • Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen, det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt.
  • Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm. I senere tid har iskaffe blitt mer populært.

Hvorfor heter det kaffe?

I en italiensk kilde fra 1598 finner vi ordet «caffe». Dette ordet kommer av det tyrkiske «kahveh», som igjen er avledet fra det arabiske ordet «qahwah». Det siste skal visstnok bety ‘arabisk vin’.

En mer sannsynlig forklaring er at ordet har sin opprinnelse i den etiopiske regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. I Etiopia heter kaffe buno.

Kaffebønner

Hvorfor virker kaffe oppkvikkende?

Kaffe er verdens mest brukte stimulerende stoff. Drikken har et naturlig innhold av koffein, og er ett av få nytelsesmidler som er akseptert nær sagt over alt. Koffein finnes også i te og i energidrikker.

Koffein hindrer tretthet. Det gjør at man holder seg våken selv om man er trøtt. Mange drikker derfor ikke kaffe like før de skal sove.

Koffein har også en viss smertestillende effekt, noe som gjør at det inngår i legemidler som hodepinetabletter og migrenemedisin.

Mann drikker kaffe med sugerør

Avhengighet

Koffein er vanedannende. Derfor bør man ikke overdrive bruken av det. Et altfor stort inntak kan føre til helseskader. Kaffe i moderate mengder er forbundet med flere gode helseeffekter, og tre–fire kopper om dagen gir forskerne grønt lys for.

Koffeinforgiftning: Symptomene på koffeinforgiftning er hodepine, kvalme, magekramper, rastløshet, rask puls, ujevn hjerterytme og nedsatt blodtrykk.

Stort forbruk av energidrikker med koffein kan medføre helseskade. Det er registrert dødsfall hos ungdom som har drukket store mengder energidrikker kombinert med alkohol.

Mann drikker kaffe med sugerør

13 millioner kopper kaffe – hver dag!

Kaffe er verdens mest omsatte råvare etter olje, og er et viktig eksportprodukt for land i Sentral- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig?

Totalt 67 prosent av befolkningen, eller 2,8 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år, drikker kaffe daglig. Totalt drikker nordmenn i snitt mellom 3 og 5 kopper per dag. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe hver dag!

Kaffe på tog

En kopp kaffe krever 130 liter vann!

Du tenker kanskje at det ikke er så mye vann i en kaffekopp. Men hvis man tenker på alt vannet som skal til for å lage en kopp med kaffe, kreves det faktisk 130 liter vann.

Da er alle ledd i produksjonen regnet med. Planten skal vokse, produktet skal høstes inn, bearbeides, pakkes og transporteres. Til slutt lager vi kaffe hjemme på kjøkkenet.

Kilder:

  • Kristiansen, Inge S.: Kafé Store norske leksikon på snl.no
    Hentet 7. september 2021 fra https://snl.no/kafé

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images