Kan du gjette hva lottotallene blir?

Du har sikkert hørt om noen som har vunnet store pengesummer i Lotto. Handler det om tilfeldigheter eller sannsynlighet? De fleste er nok enige om at dette handler om flaks og uflaks. Det er tilfeldigheter som avgjør, men det er likevel en grad av sannsynlighet i det likevel.

Når det gjelder Lotto kan vi ikke resonnere oss frem til hva som gir oss bedre sannsynlighet for å vinne, selv om noen tror at man kan det. Lottokulene har ikke hukommelse, og det betyr at alle kombinasjoner er like sannsynlige å få. Jo flere tall vi må ha riktige, desto vanskeligere er det å vinne.

De som følger lottotrekningene uke etter uke, kan føre statistikk på hvilke tall som oftest plukkes ut. De mener at man da kan sannsynliggjøre hvilke tall som blir trukket ut i fremtiden. Man velger da enten de tallene som oftest plukkes opp i lottomaskinen, eller de som sjelden har blitt trukket ut.

Man kan gjerne ha dette som en plan, men det gir nok ikke mer hell, siden alle kombinasjoner er like sannsynlige å få!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Fargerike baller med sorte tall.

Terningkast

En terning har ikke hukommelse. Det er derfor ikke mulig å trene på hvordan man skal kaste en ener eller sekser.

Utfallet, altså hva slags verdi vi får på terningen, er derfor like sannsynlig for alle verdiene på en terning. Vi kan si at sannsynligheten for å få en bestemt verdi er en av seks. Dette kalles for uniform sannsynlighet. Alle utfall er like sannsynlige å få.

Kaste med flere terninger

Hvis vi kaster med flere terninger, er det like tilfeldig hvilken verdi hver enkelt terning får. Men legger vi sammen verdiene av to terninger, ser vi noe som kanskje virker litt rart med en gang.

Selv om det er tilfeldig hva slags verdi hver enkelt terning viser, så vil summen av to terninger vise at noen summer er mer sannsynlige å få enn andre.

Hvis du skriver opp alle summer du får ved å kaste med to terninger, vil du se at summen sju opptrer mye oftere enn for eksempel to eller tolv. Det er fordi det er mange flere kombinasjoner av verdier som gir summen sju. Dette kalles ikke-uniform sannsynlighet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
To hvite terninger

Teoretisk sannsynlighet

Vi kan regne oss frem til en teoretisk sannsynlighet. På en terning vil vi si at det er 6 mulige utfall. Sannsynligheten for at vi triller en toer er 1⁄6 (en sjettedel).

Bildet som vises her, er et rutenett på 10×10 ruter som er fargelagt. Her kan vi regne oss frem til hvor sannsynlig det er å treffe en bestemt farge med en dartpil. De gule rutene utgjør fem prosent av totalen. Det er derfor fem prosent sannsynlighet for å treffe en gul rute. I snitt vil fem av hundre kast treffe en slik rute. Dette er en teoretisk sannsynlighet som vi har regnet oss frem til!

En firkant som er fargelagt i ulike farger
Ruteark

Reell sannsynlighet?

Hvis vi kaster en terning mange nok ganger, vil vi se at alle verdier vil dukke opp omtrent like mange ganger. Der vil den teoretiske sannsynligheten være ganske lik det som faktisk blir resultatet.

Når vi kaster en pil på det fargelagte rutenettet, kan vi øve oss på å kaste. Vi kan sikte på de fargene vi vil. Over tid kan det bety at vi ikke får det forventede resultatet med at fem av hundre kast viser gult – hvis vi virkelig går inn for å treffe gult.

Det vil derfor være stor forskjell på teoretiske beregninger og resultatene når vi måler noe vi kan påvirke. Terningkast er tilfeldig. Pilkast kan vi øve på.

En firkant som er fargelagt i ulike farger
Ruteark

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Skolerom
    4. Skolerom