Læreplantilkobling

Fag

Naturfag

Core Kjerneelementer

  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
  • Energi og materie
  • Teknologi
  • Jorda og livet på jorda

Cogs Tverrfaglig tema

Bærekraftig utvikling

Demokrati og medborgerskap

Target Kompetansemål

7. trinn
Naturfag
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
7. trinn
Naturfag
  • utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem
10. trinn
Naturfag
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap

Kunstige trær 

Hver dag øker jordas befolkning. Vi mennesker tar opp mer og mer plass, og vi bruker mer og mer naturressurser. Ikke nok med at vi forbruker mer, livsstilen vår er også en trussel mot klimaet. Bare ved at vi puster, produserer vi stadig større mengder karbondioksid.

Trær og dyr regulerer jordas atmosfære. Vi er avhengige av at verdens skoger skal oppta karbondioksid som mennesker og dyr avgir, og samtidig slippe ut oksygenet vi trenger til å puste.

Dette systemet virker foreløpig, men hva skjer når befolkningen på jorda vokser, og vi forurenser atmosfæren med fossilt drivstoff samtidig som skogene krymper? Hvis denne utviklingen fortsetter, blir balansen forstyrret. Den globale oppvarmingen vil føre til ekstreme værforhold, varmere hav, sur nedbør og utryddelse av tusenvis av arter. Menneskelig aktivitet har bidratt til de høyeste karbondioksidnivåene på 800 000 år. Men kan vi hjelpe planeten med å redusere vår innvirkning på atmosfæren?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Etterlikning av plantene

Én mulighet som undersøkes, er å erstatte noen av trærne som hugges med kunstige trær. I Boston produseres slike trær, og de etterlikner plantenes evne til å forandre lufta. Vi kan ikke få vanlige trær til å jobbe overtid, så hvorfor ikke lage nye trær som kan det? 

Disse plasttrærne drives av solenergi ovenfra og bevegelsesenergi nedenfra, og de kan filtrere karbondioksid i lufta rundt seg. De absorberer karbondioksid og avgir oksygen på samme måte som naturlige trær, men 1000 ganger raskere. Disse kunstige trærne utnytter også bevegelsesenergi fra menneskene som oppholder seg rundt dem. Når folk bruker vippehuskene som er bygd under dem, genererer de strøm som hjelper de kunstige trærne å utføre den viktige oppgaven sin.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Slik er trærne bygget  

Jobben med å forvandle karbondioksid til oksygen gjøres i naturen av de 60 000 treartene vi kjenner til på jorda. Men hvilket av disse trærne ble brukt som forbilde for plasttrærnes konstruksjon? 

Grunnlaget for Boston-treets utforming er hentet hos arten drageblodstre. Disse trærne har flere gunstige egenskaper. De har brede greiner for å kunne føre større mengder kvae gjennom dem, og de har innebygde filtreringssystemer. 

Drageblodstreets oppbygning med høyt tyngdepunkt gjenspeiles også i konstruksjonen. Paraplyformen gjør at de kan bære store solpaneler. Det fremste målet var å skape et mest mulig effektivt system med best mulig plassutnyttelse. Når en størst mulig flate kan fange opp lyset, trengs mindre energi fra vippehuskebrukerne. Denne kombinerte bruken av plass til energiproduksjon og luftfiltrering, gjør at ett kunstig tre har like stor virkning som 1000 ekte trær. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Visste du at … teknologien med kunstige trær er en av de første som kan fjerne klimautslipp fra lufta?

Kvae 

Den kunstige kvaen binder seg med kalsiumkarbonat, en reaksjon som trekker karbon ut av lufta og danner natriumbikarbonat som er det samme som bakepulver.

Plastgreiner 

Disse filtrene inni treets greiner er laget med menneskelunger som modell. Greinenes mange kontaktpunkter gir et større område som kan absorbere gass. 

Livsblod 

Kvae og vann strømmer gjennom kunsttreets kretser. 

Menneskekraft 

Vippehusker plassert ved foten av treet fungerer som lekeplass for barn og andre forbipasserende, mens de samtidig samler bevegelsesenergi fra leken. 

Soldrevet pumpe 

Strømmen fra solpanelene driver en pumpe nederst i treet. Den beveger kvae og andre stoffer gjennom hele konstruksjonen. 

Stamme 

Den solide sokkelen er av metall. 

Miljøvennlig struktur 

Trærne er lagd av resirkulert plast fra drikkeflasker. 

Luftfiltre 

Når lufta går gjennom plastfiltrene, trekker negative hydroksidioner til seg karbondioksiden og binder molekylene. 

Solpaneler 

På oversiden har de kunstige trærne paneler som henter den nødvendige energien fra sollyset slik ekte trær gjør, men i motsetning til planter omdanner disse trærne energien til strøm. 

Forrige avsnitt

1 / 9

Neste avsnitt

Innovative løsninger

 

Kilder:

  • Historie og vitenskap 1 (2020)
    Orage Forlag AS