Kunstige trær
Hver dag blir vi flere mennesker på jorda. Vi tar opp mer og mer plass, og vi forbruker mer og mer av naturen. Ikke nok med at vi forbruker mer, men avfallet vi lager er mest sannsynlig en trussel mot klimaet. Bare ved at vi puster, lager vi stadig større mengder karbondioksid.
Trær og dyr jobber sammen for å beholde den rette balansen i lufta vår. Vi er avhengige av at verdens skoger fanger opp karbondioksid som mennesker og dyr puster ut, og at de slipper ut oksygen igjen som vi kan puste inn.
Dette systemet virker foreløpig. Men hva skjer når vi blir enda flere mennesker på jorda, og vi forurenser atmosfæren med bensin, kull og gass samtidig som skogene krymper? Hvis denne utviklingen fortsetter, blir balansen ødelagt. Den globale oppvarmingen vil føre til ekstremvær, varmere hav, sur nedbør og utrydding av tusenvis av dyrearter. Menneskene har bidratt til de høyeste nivåene av karbondioksid på 800 000 år. Men kan vi hjelpe planeten ved å påvirke lufta mindre?
1 / 2
Etterlikning av planter
Én mulighet kan være å lage kunstige trær. Amerikanske forskere har satt opp slike trær i byen Boston, og de etterlikner hvordan plantene forandrer lufta. Vi kan ikke få trærne vi har fra før til å jobbe overtid, så hvorfor ikke lage nye som kan jobbe hardere?
Disse trærne av plast drives av solenergi ovenfra og bevegelsesenergi nedenfra, og de kan filtrere karbondioksid i lufta rundt seg. De fanger opp karbondioksid og avgir oksygen på samme måte som naturlige trær, men 1000 ganger raskere. Disse kunstige trærne henter også bevegelsesenergi fra menneskene som bruker dem. Når folk bruker vippehuskene ved foten av trærne, skapes det strøm som hjelper de kunstige trærne å gjøre jobben sin.
1 / 2
Slik er trærne bygget
Jobben med å forvandle karbondioksid til oksygen gjøres av de 60 000 treartene vi kjenner til på jorda. Men hvilket av disse trærne ble brukt som forbilde da man skulle lage kunstige trær?
Ideen til Boston-treets form er hentet hos arten drageblodstre. Disse trærne har flere nyttige egenskaper. De har brede greiner som lar det gå større mengder kvae gjennom dem, og de har innebygde filtreringssystemer.
Paraplyformen gjør at det kunstige treet kan bære store solpaneler. Det fremste målet var å skape et mest mulig effektivt system, mens man samtidig utnytter plassen best mulig. Når en størst mulig flate kan fange opp lyset, trengs mindre energi fra vippehuskebrukerne.
1 / 2
Visste du at … teknologien med kunstige trær er en av de første som kan fjerne klimautslipp fra lufta?
Kvae
Den kunstige kvaen i treet fanger opp karbon fra lufta gjennom en kjemisk reaksjon.
Plastgreiner
Disse filtrene inni treets greiner er laget med menneskelunger som modell. De store overflatene gjør at man kan fange opp mer gass.
Livsblod
Kvae og vann strømmer gjennom treet.
Menneskekraft
Vippehusker plassert ved foten av treet fungerer som lekeplass for barn og andre forbipasserende. Samtidig skaper bevegelsene strøm som driver treet.
Soldrevet pumpe
Strømmen fra solpanelene driver en pumpe nederst i treet. Den flytter kvae og andre stoffer gjennom rørene.
Stamme
Den solide sokkelen er av metall.
Miljøvennlig struktur
Trærne er lagd av resirkulert plast fra drikkeflasker.
Luftfiltre
Når lufta går gjennom plastfiltrene, trekkes karbondioksid inn og bindes opp ved hjelp av en kjemisk reaksjon.
Solpaneler
På oversiden har de kunstige trærne paneler som henter energi fra sollyset slik ekte trær gjør, men i motsetning til planter omdanner disse trærne energien til strøm.
1 / 9
Innovative løsninger
Kilder:
- Historie og vitenskap 1 (2020)
Orage Forlag AS
