Kyr – våre nyttigste gårdsdyr

Kveg, fe, storfe, naut, ku, okse, kalv. Kjært barn har mange navn, og vi mennesker er glad i kua. Mennesker har brukt kyr som gårdsdyr i nesten 10 000 år. Nå finnes det kyr over hele verden.

Vi bruker både melka, beinet, hornene og skinnet fra kua – til og med møkka!
Kjøttet er veldig vanlig som mat: Nesten 24 prosent av alt kjøtt vi mennesker spiser, kommer fra kyr.

Kyr som ser inn i kamera

Altfor mange kyr 

Når menneskenes befolkning øker, må også matproduksjonen øke. Men kan vi fortsette å spise den samme maten? Nå finnes det nesten 1,5 milliarder storfe i verden. Det er flere enn vi trenger. 

Fire store selskaper eier nesten all verdens kvegindustri. Jo mer kjøtt vi spiser, jo mer penger tjener de. Derfor stopper ikke avlen av kyr.

Kvegdrift gir også inntekt til millioner av bønder. Det er bra for dem akkurat nå, men ikke så veldig bra for jorda vår på lang sikt. Miljøforkjempere sier ifra når mennesker gjør ting som er skadelig for miljøet. De siste årene har flere og flere sagt at kvegdrift er feil. Men hvorfor det?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Overflod av storfe
Overflod av storfe

Luft i magen 

Problemet med kyr begynner i magen. Vommen er den største av de fire magene til en ku. Den kan romme opptil 200 liter og inneholder 25 milliarder bakterier per gram. Disse bakteriene bryter ned det kua spiser. Det heter fermentering. Da oppstår det en gass som heter hydrogen inni vommen 

I vommen bor en annen gjeng med mikroorganismer, nemlig metanogene bakterier. De tar hydrogen og gjør den om til metangass. Vi mennesker har våre egne metanogene bakterier i kroppen. Det er de som gjør at vi mennesker får luft i magen. Men kuer har mye mer luft i magen enn oss. Én ku slipper ut opptil 180 000 liter metangass hvert år. Men hvor blir det av all metangassen 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hvordan påvirker kua miljøet
Hvordan påvirker kua miljøet

Hvordan påvirker kua miljøet?

Kvegdrift setter sitt preg på miljøet, med alt fra naturlig biologi til menneskeskapte hus.

1. Atmosfæren

Når kua promper eller raper, ender metangassen opp i atmosfæren. Det er ikke like mye metangass der oppe som karbondioksid, men metanen fanger opp mer varme fra sola. Dette bidrar til global oppvarming. Men metangass er ikke det eneste problemet.  

2. Forurensede elver 

Kumøkka brukes blant annet som gjødsel eller bygningsmateriale. Fordi den inneholder mange næringsstoffer og mye energi, er den en verdifull fornybar ressurs. Men kumøkk kan også ødelegge nærmiljøet. Når møkk blir brukt som gjødsel, kan regnvannet drive den ut i elver og innsjøer. Stoffer i møkka øker algeveksten i vannet. Blir det for mye algevekst, kan vi ikke drikke vannet lenger. 

3. Energiforbruk 

Kumelken blir varmet opp for å fjerne bakterier så den holder seg lenger og er trygg å drikke. Denne prosessen krever en del strøm. Varmebehandlingen er også med på å påvirke miljøet fordi de høye temperaturene krever mye energi.  

4. Bortkastet produksjon 

I Storbritannia kastes mer enn 30 000 tonn med storfekjøtt årlig. Matsvinn er ikke bare sløsing med mat, men også med ressursene som må til for å produsere kjøttet.

5. Vannavtrykk 

Når vi mennesker produserer matvarer, bruker vi mengder med vann. For å produsere én kilo storfékjøtt bruker vi i snitt nesten 16 000 liter med vann.  

6. Mat til kua 

For å ale opp en ku som er stor nok for kjøttproduksjon, må man produsere mat for hele flokken. En kilo storfekjøtt krever derfor 25 kilo kraftfor.  

7. Hogst av skog 

For at kuene skal kunne gresse, trengs det store landområder. Derfor hugges enorme områder med skog og regnskog. Det fører til tap av leveområder for ville dyr og reduserer det biologiske mangfoldet.  

Forrige avsnitt

1 / 8

Neste avsnitt
Avskoging i Amazonas
Avskoging i Amazonas

Mulige løsninger 

I flere land, blant annet USA, forskes det på å bruke sjøgress i foret for å få kua til å lage mindre metangass. Hvis én prosent av kuforet består av en helt spesiell type tang, kan man redusere metanutslippet med opptil 80 prosent.  

Dette er helt ny forskning. Derfor vet man lite om hvordan det vil fungere over tidOg vil vi kunne dyrke nok sjøgress under havet, uten at det også blir skadelig for miljøet? Det gjenstår å se. 

En veldig effektiv måte å redusere utslipp på ville vært om hele verdens befolkning spiste en del mindre storfekjøtt.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Sjøgress
Sjøgress

Hva med norske kyr?

Ved spesialisert kjøttproduksjon i andre deler av verden, slippes det ut nesten fire ganger mer klimagass i forhold til Norge. Kvegdrift i Norge er derfor mer miljøvennlig enn ellers i verden. Mer enn 70 prosent av det norske storfekjøttet vi spiser, kommer fra den norske melkekua.  

Norske kyr på på en fjellvei
Norske kyr på på en fjellvei

Visste du at …?

  • cirka en fjerdedel av jordas landoverflate brukes til husdyrdrift?
  • kua slipper ut 95 prosent av metanen sin gjennom munnen?
  • 3,4 prosent av verdens karbonutslipp kommer fra trær som dør under avskoging til fordel for kvegdrift?
Flyfoto av storfe i Texas, USA
Flyfoto av storfe i Texas, USA

Line fikser maten

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS
  • Joseph W. Lengeler (1999): Biology of the Prokaryotes
    Stuttgart:
    Thieme 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Future plc
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK