Kyr – våre nyttigste gårdsdyr

Kuene har gitt oss produkter i flere tusen år, og de er mer nyttige for oss enn noen andre gårdsdyr. De finnes over hele kloden, og kurasene har vært avlet i utrolige antall, med unike egenskaper som passer inn i de ulike miljøene og sørger for mat til hele verdens befolkning. Den utrolige allsidigheten gjør kua til en viktig del av kostholdet vårt, og den står for 24 prosent av alt kjøttforbruket.

Kyr som ser inn i kamera

Overflod av storfe
Dyrelandbruket har kommet langt, spesielt for kveg. Den overfloden av storfe som vi ser i dag, er et resultat av flere tusen år med avl. Opprinnelig var flokken bare på 80 dyr, og denne drastiske økningen i bestanden har utvilsomt påvirket klimaet over tid. Men har det blitt bedre eller verre?

Overflod av storfe

Miljømessige konsekvenser
De miljømessige konsekvensene av kvegdrift varierer fra skadelige effekter på ozonlaget fra en milliard kuer som raper og fiser, til endringen i landskapet og avskoging for å etablere jordbruksland. Kvegdrift gir sikker inntekt til millioner av bønder, selv om mange prøver å legge om til mer bærekraftig drift. Et nyttig biprodukt fra kveget, møkka, kan for eksempel brukes som gjødsel og bygningsmateriale. Den inneholder mange næringsstoffer og mye energi, og er en verdifull fornybar ressurs på mange gårder.

Avskoging i Amazonas

Drivhusgasser og matvareproduksjon
I det siste har næringen vært i hardere vær enn noensinne, på grunn av de betydelige mengdene drivhusgasser kvegdriften produserer. Samtidig som verdens befolkning fortsetter å øke, øker også matproduksjonen. Miljøforkjemperne fortsetter å analysere påvirkningen matkildene våre har – og dyrelandbruket er i søkelyset.

Melkeproduksjon av kuer i Utah, USA

Norsk landbruk og norske kyr
Norsk landbruk er her i en særstilling. Våre kuer er mer miljøvennlige enn ellers i verden. Mer enn 70 prosent av det norske storfekjøttet vi spiser kommer fra den norske melkekua. Når vi produserer kjøtt av norske melkekyr så slippes det ut i gjennomsnitt 17,3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo kjøtt. Ved spesialisert kjøttproduksjon i andre deler av verden slippes det ut nesten fire ganger så mye klimagasser.

Norske kyr på på en fjellvei

Hvordan påvirker kua miljøet?

Kvegdrift setter sitt preg på miljøet, med alt fra naturlig biologi til menneskeskapte hus.

Forurensede elver
I tillegg til gassen som produseres, påvirker kumøkk også nærmiljøet kraftig. Møkk blir ofte brukt som gjødsel, og det kan fraktes ut i elver og innsjøer med regnvannet. Det inneholder mye fosfor og nitrogen, og det kan gjøre vannet grønt på grunn av økt algevekst. Dette forgifter ofte drikkevannet.

Gassende gressetere
Mens kua fordøyer maten, blir det produsert store mengder metan inne i magen. Når den slippes ut, kommer den opp i atmosfæren. Metan er en mindre vanlig gass enn karbondioksid, men den fanger varme mer effektivt, noe som bidrar til global oppvarming.

Flere rom
Kua har flere mager som har flere rom. Det gjør at den produserer mye mer gass enn de fleste andre dyr.

Behandling av melk
Kumelken blir varmebehandlet for å fjerne bakterier og sikre at den er trygg å drikke. Forskning viser at én melkeku trenger inntil sju kilowattimer med strøm for å behandle en ukes melkeproduksjon. Varmebehandlingen (UHT) er også med på å påvirke miljøet fordi det hele tiden skapes høye temperaturer.

Kaptein Vom
Vomma er den største av magene til kua. Den har plass til mer enn 200 liter med materiale og inneholder flere millioner mikrober.

Bortkastet produksjon
Mer enn 30 000 tonn med storfekjøtt går til spille i britiske husholdninger. Matsvinn er sløsing med ressursene som må til for å produsere kjøttet.

Vannavtrykk
Akkurat som med all annen matproduksjon må man ha vann. Nesten 16 000 liter vann går med for å produsere én kilo storfekjøtt.

Mattilgang
For å få fram en ku som er stor nok for kjøttproduksjon, må man produsere mat for hele flokken. En kilo storfekjøtt krever 25 kilo kraftfôr.

Åpne landskap
For at kuene skal kunne gresse, trengs det store landområder. Det fører til tap av leveområder for andre dyr og reduserer det biologiske mangfoldet. 80 prosent av avskogingen er trolig forårsaket av kvegdrift.

Down arrow

1 / 9

Down arrow

Varmeresistente melkekuer
Har du noen gang hørt om en varmebestandig ku? I et forsøk på å drive kvegdrift mens man prøver å tilpasse seg klimaendringer, har noen indiske bønder utforsket potensialet med miniatyrkuer. Vechur-kua er det minste storfeet i verden, og kan være en god løsning i fremtiden. Denne rasen kan tåle mye høyere temperaturer enn en vanlig melkeku. De har ikke bare potensial for å leve tilsynelatende upåvirket av den stadig varmere planeten, de produserer også mindre metan per produsert enhet melk enn andre kuraser.

Visste du at …?

  • … nesten en tredel av jordas overflate brukes til husdyrdrift.
  • … det meste av metanet som dannes, hele 95 prosent, kommer fra kuas munn.
  • … 3,4 prosent av verdens karbonutslipp kommer fra avskoging til fordel for kvegdrift.
  • … én ku slipper ut 70-120 kilo metan hvert år.
  • … den samlede vekten av verdens kuer overgår vekten av menneskene.
Flyfoto av storfe i Texas, USA

Line fikser maten

Kilder:

  • Historie og vitenskap (2020)
    Orage Forlag AS