Leve alt som er samisk!

Samene er Norges urbefolkning. Selv om mange samer lever akkurat som alle andre nordmenn, bærer samene på en helt egen kultur med tradisjoner, levesett, språk, klær, mat, musikk og litteratur. Denne artikkelen handler om en sentral samisk forfatter, Paulus Utsi.

Accessibility icon Leve alt som er samisk!

Litteraturen som et talerør

Til alle tider har mennesker skrevet om de dårlige tingene som har skjedd i samfunnet, og det gjelder også for samiske forfattere. Samene har opplevd mye urettferdighet opp gjennom historien. De samiske forfatterne har forsøkt å formidle disse historiene gjennom tekstene sine. Nå kan vi lære om den triste delen av historien ved å lese de gamle samiske tekstene.

📷  Tjaalehtjimmie, av Joma, L. K.

I Norge har vi klart å bevare gamle tekster helt tilbake til norrøn tid, men det er ikke så mange bevarte tekster fra den samiske litteraturen. Før 1900-tallet var det ikke så mange samiske forfattere. Hvorfor er det sånn, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Leve alt som er samisk!

På 1970-tallet begynte folk å diskutere hvorfor det var så få samiske forfattere. I diskusjonen ble det sagt at det er viktig for folk å kunne uttrykke seg på sitt eget språk, og at det ikke ble undervist i samisk språk på skolen. Da kom forkortelsen ČSV på banen, som betyr «Leve alt som er samisk!».

Etter denne diskusjonen økte utgivelsen av samisk litteratur, og det ble opprettet egne forlag for samisk litteratur. Lyrikk, som er dikt og poesi, er den viktigste sjangeren innenfor samiskspråklig litteratur.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.

Den moderne bølgen av samisk litteratur

Paulus Utsi er en viktig person i den moderne bølgen av samisk litteratur som startet på 1970-tallet. Utsi var ikke bare poet, men også lærer og reinsame. Han jobbet også som reingjeter og var dyktig i håndverk, spesielt i duodji, som er tradisjonelt samisk håndverk.

Paulus Utsi stikker hodet smilende utfra teltduken med en pipe i hånda
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Giela giela

I 1974 kom diktsamlingen Giela giela, den eneste boka han ga ut mens han levde. Etter hans død fortsatte kona hans å utgi flere bøker med tekstene hans.

Som så mange andre samer opplevde Paulus Utsi urettferdig behandling fra norske myndigheter. Han var reinsame, og den gang var det vanlig at reinsamene endret bosted etter årstidene for å gi reinflokkene gode beiteområder.

Som barn bodde Utsi og familien hans i Norge om sommeren og i nærheten av grensen til Sverige og Finland om vinteren.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Tvangsflyttet fra eget hjem

Etter at unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst i 1905, ble det veldig vanskelig for reindriftssamene å flytte reinflokkene sine over grensene. Det ble innført lover som sa at samer fra Sverige ikke fikk bruke beiteområder i Norge. Derfor ble familien til Utsi tvunget til å flytte til samebyen Jokkmokk.

Da Utsi ble voksen, bodde han ved Luleelven, og han opplevde at svenske myndigheter bygde store vannmagasiner i Lulevassdraget. Dette førte til at han ble tvunget til å flytte flere ganger.

Det var vondt for Utsi og familien hans å se hvordan myndighetene utnyttet naturen og tok beitelandet som samene trengte for å opprettholde reindriften.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Utsi – en viktig foregangsfigur

Utsi var en av de samiske poetene som startet bølgen av samisk litteratur på 1970-tallet. Han har vært en viktig lederfigur for senere samiske forfattere. Noen av diktene hans har blitt laget om til sanger. Et av hans mest kjente dikt, «Goahtoeanan», er nesten som en nasjonalsang for samene i Sverige.

Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Litteratur for å belyse

Utsi, som mange andre forfattere, brukte litteraturen til å snakke om urettferdighet i samfunnet. Han skrev om hvordan norske og svenske myndigheter behandlet samene på en urettferdig måte.

Men i tillegg til dette handler diktene til Utsi også om gode følelser som står i kontrast til urettferdigheten. Han skriver om hvor mye han elsker naturen, som er veldig viktig i den samiske kulturen. Han skriver om gjeterhunden, kalven, fjellvann og vidda.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Reinsdyr med stort gevir i snølandskap
Reinsdyr med stort gevir i snølandskap

Slipp ikke det liv du har arvet

Slipp ikke det liv du har arvet
Hold det fast med hele ditt jeg
Retten til det landet du har mistet

Paulus Utsi lever ikke lenger, men det gjør litteraturen hans! Tekstene hans forteller om hvordan samene elsker naturen rundt seg. De er stolte, men også triste fordi de ikke kan leve på samme måte som før.

Utsi beskriver hvordan urbefolkningen har kjempet mot norske og svenske myndigheter. Han skriver om sorgen de følte da de mistet så mye, maktesløsheten når avgjørelser ble tatt som skadet deres måte å leve på, og savnet etter det landet som en gang var deres eget.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Kilder:

  • Gaski, Harald; Skåden, Sigbjørn; Fredriksen, Lill Tove: samisk litteratur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. september 2023 fra https://snl.no/samisk_litteratur
  • Skåden, Sigbjørn; Fredriksen, Lill Tove: Paulus Utsi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. september 2023 fra https://snl.no/Paulus_Utsi

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Foto: Joma, L. K. (CC BY-SA 4.0)
    2. Sv. A. Børretzen / Aktuell / NTB
    3. www.tjallegoahte.se
    4. Getty Images