Leve alt som er samisk!

Samene er Norges urbefolkning. Selv om mange samer lever akkurat som alle andre nordmenn, bærer samene på en helt egen kultur med tradisjoner, levesett, språk, klær, mat, musikk og litteratur. Denne artikkelen handler om en sentral samisk forfatter, Paulus Utsi.

Accessibility icon Leve alt som er samisk!

Litteraturen som et talerør

Til alle tider har mennesker brukt skriving som en måte å synliggjøre skyggesider i samfunnet på. Dette gjelder også den samiske litteraturen. Samefolket har opplevd både diskriminering og urettferdighet. Dette har flere samiske forfattere forsøkt å formidle gjennom tekstene sine. I dag får vi innsikt i dette vonde kapittelet i historien ved å lese eldre samiske tekster.

📷  Tjaalehtjimmie, av Joma, L. K.

I Norge har vi bevarte tekster helt tilbake til norrøn tid. Dette gjelder ikke den samiske litteraturen. Det har vært få samiske forfattere før 1900-tallet. Hvorfor er det sånn, tror du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Leve alt som er samisk!

I 1970-årene oppstod det en debatt om hvorfor det var så få samiske forfattere. I debatten ble det lagt vekt på at mennesker har et behov for å uttrykke seg på sitt eget språk, og at samisk ikke var en del av språkopplæringen i skolen. Forkortelsen ČSV ble lansert, og den står for «Leve alt som er samisk!»

I etterkant av dette ble det et oppsving i utgivelse av samisk litteratur, og egne samiske forlag ble opprettet. Det er lyrikken som er den mest sentrale sjangeren innenfor samiskspråklig litteratur.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.
Fra Internatskolen for Flyttsame-barn. Liten gutt foran tavlen holder en pekestokk.

Den moderne bølgen av samisk litteratur

Vi kan si at det var Paulus Utsi som startet den moderne bølgen av samisk litteratur i 1970-årene. Utsi var født i 1918 i Troms, og døde i 1975, bare 57 år gammel. I tillegg til å skrive poesi arbeidet Utsi både som lærer og reingjeter. Han var også en dyktig håndverker som drev med duodji.

Paulus Utsi stikker hodet smilende utfra teltduken med en pipe i hånda
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Giela giela

I 1974 kom diktsamlingen Giela giela, den eneste boka han ga ut mens han levde. Utsi skrev tekstene sine på nordsamisk. Etter hans død ble det utgitt flere bøker i samarbeid med kona hans, Inger Utsi.

I likhet med mange andre samer opplevde Paulus Utsi å bli urettferdig behandlet av norske myndigheter. Han var reinsame. For reinsamene den gang var det vanlig å flytte på seg og bytte bosted etter årstidene slik at reinflokkene hadde gode beiteområder.

Som barn bodde Utsi og familien i Norge om sommeren og på grensen til Sverige og Finland om vinteren.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Tvangsflyttet fra eget hjem

Etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge i 1905 ble det svært vanskelig for reindriftssamene å fortsette med å flytte over grensene med reinflokkene sine. Det kom blant annet en lov som sa at svenske samer ikke hadde rett til å bruke beiteområder i Norge. Familien til Utsi ble derfor tvunget til å flytte til samebyen Jokkmokk.

Som voksen bodde Utsi ved Luleelven og opplevde at svenske myndigheter bygde vannmagasiner i Lulevassdraget. Dette førte til at han ble tvangsflyttet flere ganger.

Utsi og familien livnærte seg på reindrift, og det var svært tøft for ham å se hvordan myndighetene utnyttet naturen og stjal beiteland samene trengte for å opprettholde reindriften.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Utsi – en viktig foregangsfigur

Utsi var altså en av de samiske poetene som sparket i gang bølgen av samiske litterære utgivelser i 70-årene. Han har vært en viktig foregangsfigur for samiske forfattere som kom etter. Flere av diktene hans er blitt til sanger, og diktet «Goahtoeanan» har nesten fått status som nasjonalsang for svenske samer.

Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Litteratur for å belyse

Som mange forfattere har gjort til alle tider, brukte Utsi litteraturen for å belyse urettferdighet i samfunnet. Flere av tekstene hans handler om det maktmisbruket norske og svenske myndigheter utøvde overfor samefolket.

Men poesien til Utsi er også full av gode følelser som står i kontrast til urettferdigheten. Kjærligheten til naturen er en viktig del av den samiske kulturen, og det kommer tydelig frem i diktningen hans.

Han skriver om gjeterhunden, kalven, fjellvann og vidda. Og han viser til typiske deler av den samiske levemåten som reinslede, telt, reinmerke og redskapsveske.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Reinsdyr med stort gevir i snølandskap
Reinsdyr med stort gevir i snølandskap

Slipp ikke det liv du har arvet

Slipp ikke det liv du har arvet
Hold det fast med hele ditt jeg
Retten til det landet du har mistet

Paulus Utsi lever ikke lenger, men det gjør litteraturen hans! Tekstene blir stående som sterke skildringer av et urfolk som elsker landet sitt og naturen. Som er stolte, men også fortvilet over å bli fratatt muligheten til å leve slik de har gjort i århundrer.

Utsi skildrer den årelange og tøffe kampen urbefolkningen har måttet kjempe mot norske og svenske myndigheter. Han skriver om sorgen over alt det samiske folket mistet, avmakten han følte når det ble tatt beslutninger som skadet den samiske levemåten, og savnet etter landet samene en gang hadde kalt sitt eget.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Samisk ornamentikk
Samisk ornamentikk

Kilder:

  • Gaski, Harald; Skåden, Sigbjørn; Fredriksen, Lill Tove: samisk litteratur i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. september 2023 fra https://snl.no/samisk_litteratur
  • Skåden, Sigbjørn; Fredriksen, Lill Tove: Paulus Utsi i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 5. september 2023 fra https://snl.no/Paulus_Utsi

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Foto: Joma, L. K. (CC BY-SA 4.0)
    2. Sv. A. Børretzen / Aktuell / NTB
    3. www.tjallegoahte.se
    4. Getty Images