Hva kjennetegner en god matpakke?

Det mest tradisjonelle formatet for matpakke er den gode, gamle brødskiva med gulost eller leverpostei. Men en matpakke kan bestå av mye annet også. Den kan for eksempel inneholde middagsrester eller en salat. Men hvordan kan vi vite om den gir oss den næringen vi trenger?

To matbokser i glass på marmormønstret benkeplate. Ene boksen har toast og tomater, den andre avokado, kokt egg, blåbær og banan.

Hensikten med matpakka

Vi spiser mat for å få i oss næring som kroppen omdanner til energi. Det er mye som kan klassifiseres som næring. Men ikke all næring er god næring, og ikke alle matvarer er like næringsrike.

Når storefri endelig er her, og vi er klare for lunsj, har vi allerede hatt flere timer med undervisning. Det er lenge siden frokost, og fremdeles lenge til middag.

For å holde oppe konsentrasjonen – og ikke minst humøret – helt til vi kommer hjem igjen, må vi sørge for å spise riktig når vi først har muligheten. Det vil bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Plastboks med en skrukkete stekt pølse.

Tre kategorier

Uavhengig av om matpakka inneholder en brødskive, restemat eller en salat, er det viktig at den dekker noen kategorier av matvarer:

  1. grove kornprodukter
  2. grønnsaker, frukt eller bær
  3. proteiner (fisk, linser, bønner, erter, ost, egg eller kjøtt)
Tallerken og bestikk tegnet med skisset strek. Tallerkenen er delt i tre like store deler, alle i ulike farger. Hvert del inneholder henholdsvis en matgruppe: frukt og grønt, kjøtt, fisk og egg, samt brød og pasta.

Hvorfor grove kornprodukter?

Jo, det er mest av alt fordi grove brødvarer holder deg mett lenger. De inneholder store mengder kostfiber. Magen din må jobbe ekstra lenge for å fordøye fiberrik mat, og dermed vil du føle deg mett lenger.

Fiber er også veldig bra for en rekke andre ting:

  • effektivt mot forstoppelse
  • fremmer de sunne bakteriene i mage og tarm
  • stabiliserer blodsukkeret
  • bidrar til å senke kolesterolet
  • bidrar til bedre tannhelse – tygging av fiber gir økt spyttproduksjon, som igjen renser munn og tenner mer effektivt

Grove brød er også en god kilde til protein. En skive grovt brød på 40 gram gir tre til fire gram protein. Proteinet i brød er hovedsakelig gluten.

I tillegg gir grove kornprodukter deg stoffer som tiamin, folat, jern, sink og E-vitamin. Alle disse er viktige for at kroppen skal fungere godt.

Fettinnholdet i brød og rent korn er lavt, og fettypen er av den bedre typen; hovedsakelig en- og flerumettet fett.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Surdeigsbrød med vakkert mønster på rustikk fjøl oppå benkeplate i marmor.

Hvorfor grønnsaker, frukt og bær?

Frukt, grønnsaker og bær er kjempeviktige i det daglige kostholdet. Det har du hørt før. Mange ganger. Men det kan ikke sies ofte nok. Denne matgruppen bør være en del av ethvert måltid fordi den inneholder mange vitaminer, mineraler og mye fiber, samtidig som den gir lite fett og få kalorier.

Frukt og grønnsaker er altså bærere av mengder av næringsstoffer som vi trenger, uten å gi oss kalorier og fett som vi stort sett allerede har en overflod av i vårt kosthold.

Frukt og grønnsaker er også veldig effektivt i forebygging av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. De inneholder en rekke stoffer som ikke kan erstattes av samme doser i pille- eller pulverform. For å sikre at vi får i oss nok av disse stoffene, er det helt avgjørende at denne matgruppen blir en del av alle måltider vi har gjennom dagen – også matpakka!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brokkoli og erter på en rustikk fjøl, mot en mørk grå benkeplate. Naturlig lys med mye skygger.

Hvorfor proteiner?

Du har kanskje hørt noen kalle proteiner for «kroppens byggesteiner»? Det er fordi det bokstavlig talt er nettopp det de er.

I Norge dekkes proteinbehovet med et vanlig kosthold. Men på verdensbasis dør flere millioner barn hvert år av sykdommer som skyldes proteinmangel.

Proteiner er molekyler som består av lange kjeder med aminosyrer. 22 av disse aminosyrene er livsnødvendige. Noen kan kroppen lage selv etter behov, men flere av dem må vi få gjennom maten vi spiser. Disse er de såkalte essensielle aminosyrer: valin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalamin, tryptofan og treonin.

Aminosyrer produseres i all hovedsak kun i planteriket, og derfor må vi få dette gjennom kosten vår. Det oppnår vi ved å spise produkter av planteetende dyr og ulike planter og kornvekster.

Mattyper som inneholder alle disse essensielle aminosyrene kalles fullverdig protein. Dette er for eksempel kjøtt, fugl, fisk, egg, melkeprodukter, ost og soyabønner.

Vegetariske kilder som kan kombineres for fullverdig protein, er korn, ris, mais, bønner, erter, linser og nøtter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Rått egg i knust skall og to hele egg i en skål, mot en mørk bakgrunn.

Skive med svett ost

Skolemåltidet skal hjelpe deg gjennom en lang og krevende skoledag. Men ofte går det flere timer fra matpakken smøres, til den spises på skolen. Da er det ikke alltid like fristende å spise maten, uansett hvor sunt og godt innholdet er for kroppen din.

Her er noen tips til å holde matboksen kald i sekken gjennom skoledagen:

  1. Ha matboksen i en litt mindre sekk sammen med et kjøleelement.
  2. Frys ned drikkeflasken din over natten. Legg denne sammen med matboksen i sekken. Da har du både frisk mat og kald drikke til lunsjen.
  3. Hvis du liker yoghurt til lunsj kan du fryse ned yoghurten og ha den frossen opp i matboksen. Da holder den skivene kalde, samtidig som den tiner akkurat i tide til storefri.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ulike drikkeflasker med vann i en fryserboks

Matpakkeeksperimentet

Hva skjer hvis du serverer kebab og cola til lunsj til en gjeng seksåringer? Sjekk eksperimentet til Helsedirektoratet:

 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Helsedirektoratet – YouTube